tirsdag 29. mars 2011
Våren er her!
Idag kom våren innom og sa hei. Det var varmt i solveggen og troen på sommer ble født. Har du ikke klippet druene dine enda så er det på tide nå. Husk, det skal være morsomt.
lørdag 26. mars 2011
Lav Guyot
Jeg nevnte noe i forrige innlegg om at det finnes mange ulike systemer for å klippe druene. Her kan du les om navn, opprinnelse og hensikt til 29 ulike metoder. (Nå er jeg vel ikke en direkte tilhenger av å bruke Wikipedia som kilde, men noen ggr er det bare så forbasket praktisk.)
Guyot systemet er imidlertid det jeg tror du bør prøve på friland i Norge. Nå har jeg selv begrenset erfaring foreløpig, men de som har testet ut ulike ser ut til å anbefale denne metoden med noen modifikasjoner. Metoden som Syversen anbefaler er en lav, enkel Guyot. Jeg kommer tilbake til hvorfor dette er lurt.
En drueplante som har blitt klippet som en Guyot består kort fortalt av en rett stamme av flerårig ved og fjorårskudd bøyd ut horisontalt fra hovedstammen. Fra hver knopp på fjorårskuddene ledes årskuddene vertikalt oppover og festes/fester seg selv i horisontale støttestrenger. Blomstene og dermed drueklasene kommer 3-5 blad fra basis og blir dermed hengende i samme høyde langs rekken av drueplanter. Ved en lav Guyot blir de hengende relativt lavt. Siden det er varmere nærmere bakken er dette en fordel med tanke på modning av druene, men der er upraktisk hvis man skal høste store kvanta druer. I Norge tror jeg imidlertid at hvis du først får store kvanta med druer, så står du nok krumbøyd og smiler.
Hvis du har fått frem en sentral stamme med et eller to fine fjorårskudd, er det enkelt å komme til målet. Da er det bare å bøye de ut til siden i en slags omvendt L eller en T og du har laget en enkel eller en dobbel Guyot. Værre var det ikke.
Nå er ikke regelen at utgangspunktet er så enkelt. Vanligvis begynner man med noe som ser slik ut:
Siden planten er så ung er det kanskje ikke så lett å se, men like ved bambusstokken er selve druestokken som er cirka 30 cm høy. Resten av dette virvaret av kvister består av en 2 år gammel lang, horisontal gren, et 2 år gammelt kort fornyingsskudd og fjorårskudd utgående fra disse samt noen villskudd fra stokken (Villskuddene burde vært fjernet ifjor sommer). Rester av drueklasene henger fortsatt på fordi fuglene kom til druene før meg.
Fra denne planten finner jeg et fjorårskudd sentralt plassert i forhold til stammen. Fortrinnsvis utgående fra korte fornyingskuddet. Skuddet man velger bør ha vært godt eksponert for sol slik at flest mulig av knoppene har utviklet blomsteranlegg. Noen fjorårskudd har vokst svært kraftig og blir tykke som en lillefinger, relativt flate og med langt mellom knoppene (Såkalte "monsterskudd") Disse ser jo veldig spreke ut, men de har som regel ingen blomsteranlegg og må vekk. Et godt fjorårskudd består av godt modnet, er cirka blyanttykk og rundt.
Siden jeg bare har 1 meters avstand mellom plantene, vil jeg klippe planten på bilde som en enkel guyot og ønsker å sitte igjen med et fjorårskudd med cirka 10 knopper (Når man telle knopper, gjelder ikke den helt basale knoppen). Den 2 år gamle greina med alle fjorårskuddene fjernes. En liten stubbe på et par cm kan stå igjen inn mot stokken for å hindre skade på den. Denne lille stubben vil etter hvert tørke inn. Et av fjorårskuddene fra det 2 år gamle fornyingskuddet velges ut. Dette bøyes horisontalt langs den nederste vaieren (som skal være i høyde med stokken).
Fjorårsskuddene knaker og det ytre barklaget spjærer, men det tåler de. Det bør gjøres når det er plussgrader imidlertid. Skuddene synes å være mer skjøre når de er bunnfrosset. Noen skudd har knekt tvert av, men de har som regel hatt en litt uheldig vinkel til bøyretningen. Det kan være lurt å beholde flere alternative fjorårskudd til du har bøyd de du vil beholde på plass og sett at de ikke knekker. Da kan du klippe av reserveskuddene. For eksempel kan du bruke reserveskuddet som fornyingsskudd og klippe det ned til 2 knopper.
Til slutt blir man sittende igjen med noe som ser slik ut:
 |
| Lav, dobbel Guyot etter klipping. Grunnstammen er cirka 30 cm høy. Ser lavere ut på bildet pga snøen. |
En drueplante som har blitt klippet som en Guyot består kort fortalt av en rett stamme av flerårig ved og fjorårskudd bøyd ut horisontalt fra hovedstammen. Fra hver knopp på fjorårskuddene ledes årskuddene vertikalt oppover og festes/fester seg selv i horisontale støttestrenger. Blomstene og dermed drueklasene kommer 3-5 blad fra basis og blir dermed hengende i samme høyde langs rekken av drueplanter. Ved en lav Guyot blir de hengende relativt lavt. Siden det er varmere nærmere bakken er dette en fordel med tanke på modning av druene, men der er upraktisk hvis man skal høste store kvanta druer. I Norge tror jeg imidlertid at hvis du først får store kvanta med druer, så står du nok krumbøyd og smiler.
Hvis du har fått frem en sentral stamme med et eller to fine fjorårskudd, er det enkelt å komme til målet. Da er det bare å bøye de ut til siden i en slags omvendt L eller en T og du har laget en enkel eller en dobbel Guyot. Værre var det ikke.
Nå er ikke regelen at utgangspunktet er så enkelt. Vanligvis begynner man med noe som ser slik ut:
 |
| Enkel, lav guyot før klipping. |
Fra denne planten finner jeg et fjorårskudd sentralt plassert i forhold til stammen. Fortrinnsvis utgående fra korte fornyingskuddet. Skuddet man velger bør ha vært godt eksponert for sol slik at flest mulig av knoppene har utviklet blomsteranlegg. Noen fjorårskudd har vokst svært kraftig og blir tykke som en lillefinger, relativt flate og med langt mellom knoppene (Såkalte "monsterskudd") Disse ser jo veldig spreke ut, men de har som regel ingen blomsteranlegg og må vekk. Et godt fjorårskudd består av godt modnet, er cirka blyanttykk og rundt.
Siden jeg bare har 1 meters avstand mellom plantene, vil jeg klippe planten på bilde som en enkel guyot og ønsker å sitte igjen med et fjorårskudd med cirka 10 knopper (Når man telle knopper, gjelder ikke den helt basale knoppen). Den 2 år gamle greina med alle fjorårskuddene fjernes. En liten stubbe på et par cm kan stå igjen inn mot stokken for å hindre skade på den. Denne lille stubben vil etter hvert tørke inn. Et av fjorårskuddene fra det 2 år gamle fornyingskuddet velges ut. Dette bøyes horisontalt langs den nederste vaieren (som skal være i høyde med stokken).
Fjorårsskuddene knaker og det ytre barklaget spjærer, men det tåler de. Det bør gjøres når det er plussgrader imidlertid. Skuddene synes å være mer skjøre når de er bunnfrosset. Noen skudd har knekt tvert av, men de har som regel hatt en litt uheldig vinkel til bøyretningen. Det kan være lurt å beholde flere alternative fjorårskudd til du har bøyd de du vil beholde på plass og sett at de ikke knekker. Da kan du klippe av reserveskuddene. For eksempel kan du bruke reserveskuddet som fornyingsskudd og klippe det ned til 2 knopper.
Til slutt blir man sittende igjen med noe som ser slik ut:
 |
| Enkel, lav Guyot etter klipping |
Og hvorfor det er lurt med enkel lav Guyot? Jo det synes som om druer i Norge modner bedre hvis man ikke lar plantene bli for store. Derfor enkel versus dobbel. Hvis man har liten plass og vil teste mange sorter er det også praktisk. Hvis man senker stammen til 30 cm kan man dessuten benytte seg av det ofte er noe varmere nærmere bakken. Hvis man i tillegg legger store mørke steiner under, kan de dessuten magasinere varme som kan holde temperaturen høyere om natten. Guyotmetoden med sine lange fjorårskudd og form gjør at skuddene og druene får mye sol, noe som er en fordel her nord. Husk mye sol modner årets druer OG gir flere blomsterklaser neste år. Tenk på dette allerede i år når du posisjonerer neste års blomsterskudd.
fredag 25. mars 2011
Hvordan klippe drueplanter?
Det finnes svært mange måter å klippe en drueplante på og mange av metodene har fine, uforståelige navn. Terminologien ser også ut til å variere om man er i engelspråkelige eller fransktalende land. Istedenfor å snakke om metode med en gang så synes jeg imidlertid det er viktig at du vet hva du vil med din drueplante. Hvis du ikke er interessert i druene, men bare vil ha en klatreplante til å dekke en stygg mur så er det kanskje likegyldig om du klipper den eller ikke, for eksempel.
Hvis du ønsker å få til gode druer, så må du klippe drueplanten, men igjen så blir det et spørsmål om hvor du skal plante den, om du ønsker en stor plante som skal klatre oppover veggen eller i en pergola eller om du ønsker å ha den på friland plassert i sirlige rader. Hvis du vil prøve deg på sorter som klarer den norske vinteren dårlig, kan det dessuten være en ide å klippe den slik at den lett kan dekkes til eller graves ned om vinteren. Dette gjelder faktisk ikke for så mange planter som er noen vits å dyrke i Norge, men praktiseres gjerne i land som har både kaldere vinter og varmere sommer enn detvihar her. Hvid du skal ha den i et drivhus er det viktig å tenke på å få mest mulig ut av den lille plassen du har tilgjengelig samtidig som at planten ikke tar over hele drivhuset.
Dessuten vil ulike drueplanter reagere ulikt på klipping. Noen skal klippes mye tilbake. Andre mindre. Jeg har lest en plass at planter som vokser mye skal klippes lite og planter som vokser lite skal klippes mye, men jeg skjønner egentlig ikke helt hvordan det regnestykket kan gå opp i lengden.
Til syvende og sist er vel dette noe man må prøve seg frem til, men det finnes heldigvis en hel rekke kjøreregler og ulike metoder som er funnet på før.
Hvis man snakker om å dyrke på friland med cirka 1,5 meter mellom hver plante kan man anslå at man trenger cirka 20 knopper per plante med en vanlig vinifera. Og det er her jeg tror hemmeligheten på hvordan man skal klippe druene sine. Man må finne ut hvor mange knopper som man vil la være igjen på planten og klippe deretter. Hvis man skal ha tilsvarende avling på en fransk hybrid bør man som regel legge til 10 knopper og er det en ren amerikansk variant bør man hos noen sorter som får svært få og små klaser la 40 knopper være igjen.
Fremdeles uten å snakke om klippemetode så vil jeg nevne et annet viktig poeng. Knoppene på fjorårskuddet er ikke likeverdige. Det vil si at det ikke alle som får blomster og noen får mindre blomsterklaser enn andre. Soleksponeringen året før har selvfølgelig svært mye å si, men det er fremdeles slik at en del av de franske hybridene ikke setter blomster før 4-5 knopper fra basis. Hvis man da klipper fjorårskuddet tilbake til 2 knopper får man svært lite druer. Hos disse variantene bør man velge en metode hvor man bevarer lange fjorårskudd.
Forvirret på et høyere nivå? Neste gang lover jeg å komme med konkrete klippetips.
Hvis du ønsker å få til gode druer, så må du klippe drueplanten, men igjen så blir det et spørsmål om hvor du skal plante den, om du ønsker en stor plante som skal klatre oppover veggen eller i en pergola eller om du ønsker å ha den på friland plassert i sirlige rader. Hvis du vil prøve deg på sorter som klarer den norske vinteren dårlig, kan det dessuten være en ide å klippe den slik at den lett kan dekkes til eller graves ned om vinteren. Dette gjelder faktisk ikke for så mange planter som er noen vits å dyrke i Norge, men praktiseres gjerne i land som har både kaldere vinter og varmere sommer enn detvihar her. Hvid du skal ha den i et drivhus er det viktig å tenke på å få mest mulig ut av den lille plassen du har tilgjengelig samtidig som at planten ikke tar over hele drivhuset.
Dessuten vil ulike drueplanter reagere ulikt på klipping. Noen skal klippes mye tilbake. Andre mindre. Jeg har lest en plass at planter som vokser mye skal klippes lite og planter som vokser lite skal klippes mye, men jeg skjønner egentlig ikke helt hvordan det regnestykket kan gå opp i lengden.
Til syvende og sist er vel dette noe man må prøve seg frem til, men det finnes heldigvis en hel rekke kjøreregler og ulike metoder som er funnet på før.
 |
| Frem med saksen. Her må det trimmes! |
Hvis man snakker om å dyrke på friland med cirka 1,5 meter mellom hver plante kan man anslå at man trenger cirka 20 knopper per plante med en vanlig vinifera. Og det er her jeg tror hemmeligheten på hvordan man skal klippe druene sine. Man må finne ut hvor mange knopper som man vil la være igjen på planten og klippe deretter. Hvis man skal ha tilsvarende avling på en fransk hybrid bør man som regel legge til 10 knopper og er det en ren amerikansk variant bør man hos noen sorter som får svært få og små klaser la 40 knopper være igjen.
Fremdeles uten å snakke om klippemetode så vil jeg nevne et annet viktig poeng. Knoppene på fjorårskuddet er ikke likeverdige. Det vil si at det ikke alle som får blomster og noen får mindre blomsterklaser enn andre. Soleksponeringen året før har selvfølgelig svært mye å si, men det er fremdeles slik at en del av de franske hybridene ikke setter blomster før 4-5 knopper fra basis. Hvis man da klipper fjorårskuddet tilbake til 2 knopper får man svært lite druer. Hos disse variantene bør man velge en metode hvor man bevarer lange fjorårskudd.
Forvirret på et høyere nivå? Neste gang lover jeg å komme med konkrete klippetips.
onsdag 23. mars 2011
Blødning
Mange blir engstelig når de klipper druene sine om våren og ser at det drypper væske fra snittflatene. Plantenes "blødning" kan unektelig se dramatisk ut og den kommer når man klipper i den vedete delen av drueplantene. Dette bør imidlertid ikke hindre oss fra å klippe plantene. En veletablert drueplante tåler helt fint denne lekkasjen.
Klippingen bør imidlertid gjøres før planten kommer i vekst om våren. Dette fordi det gjerne er knoppene ytterst på fjorårskuddene som kommer først i vekst og hvis man klipper disse av når de har kommet i vekst utsettes knoppspretten. En allerede kort sesong trenger man ikke gjøre kortere.
Nyplantede drueplanter med svak vekst den første sommeren bør man også la være. Målet med planten i starten er gjerne å få frem et kraftig årsskudd som senere skal utgjøre druestokken. Hvis mange knopper begynner å vokse hos slike svake planter venter man til planten er i god vekst i juni og ser hvilket skudd som er det kraftigste. De andre skuddene kan da bare knipes av i spissen. De grønne, urteaktige skuddene på drueplantene som utgjør nyveksten blør ikke.
Klippingen bør imidlertid gjøres før planten kommer i vekst om våren. Dette fordi det gjerne er knoppene ytterst på fjorårskuddene som kommer først i vekst og hvis man klipper disse av når de har kommet i vekst utsettes knoppspretten. En allerede kort sesong trenger man ikke gjøre kortere.
Nyplantede drueplanter med svak vekst den første sommeren bør man også la være. Målet med planten i starten er gjerne å få frem et kraftig årsskudd som senere skal utgjøre druestokken. Hvis mange knopper begynner å vokse hos slike svake planter venter man til planten er i god vekst i juni og ser hvilket skudd som er det kraftigste. De andre skuddene kan da bare knipes av i spissen. De grønne, urteaktige skuddene på drueplantene som utgjør nyveksten blør ikke.
tirsdag 15. mars 2011
Druer fra stiklinger 3
Idag fikk jeg holde et lite innlegg om mine erfaringer med druer i Bergen under et møte i regi av "Bærekraftig liv på Landås." I den forbindelse hadde jeg med meg en del stiklinger av Hassansky sladki. Jeg fikk ikke snakket så mye om hvordan man skal få til stiklingene på best mulig måte, men har skrevet litt om det tidligere på bloggen.
Tenkte jeg bare skulle vise bilder av to alternative varianter å sette stiklingene på slik at det kanskje blir litt klarere.
Den første metoden går ut på å sette stiklingene i et glass med et par cm vann. Når de første hvite røttene begynner å dukke frem, planter man de forsiktig i fuktig jord. Forsiktig fordi røttene har lett for å brekke. Fordelen med denne metoden er at man har kontroll på at røttene kommer. Ulempen er kanskje at røttene kommer noe senere.
Den andre metoden går rett og slett ut på å fylle en potte med sandtilblandet såjord (feks iblandet perlitt), dekke den med gladpack og deretter stikke stiklingen gjennom gladpacken og ned i i jorda. Som tidligere nevnt vil undervarme fremskynde reparasjonsprosessen i kuttet og dermed rotdannelsen.
Dessuten fikk jeg en hyggelig kommentar fra en druedyrker i Ervingen i Møre og Romsdal som hadde prøvd Hassansky Sladki, Skandia, Solaris og Somerset seedless og i hvert fall hatt stor suksess med Somerset seedless. Det var kjekt å høre. Kanskje den ene planten jeg har fått har vært en b-versjon.
Det ble dessuten spurt om når man skulle ta stiklinger. Her holder jeg på med å opparbeide meg litt erfaring, men det enkleste er vel å ta dem i forbindelse med klipping av druene i slutten av mars. Hvis man er utålmodig (slik som meg) og vil drive de frem inne en stund før sommeren kommer, sies det at så lenge druene har hatt en periode med frost som bryter ned veksthemmerne i knoppene, så vil de spire. Det er imidlertid litt usikkert hvordan dette varierer fra sort til sort.
Hos meg ser det ut som om de sortene som inneholder amurensis i genmaterialet (Hassansky sladki, Zilga, Supaga deriblant) så spirer knoppene svært raskt når de kommer i hus og røttene noe etterpå. Selv i vanlig stuetemperatur kommer de første røttene etter en måned. Jeg har ikke prøvd meg så mye på rene viniferasorter, men har nå fått tak i noen antatt tidlige varianter. Det ser ut som om det tar lenger tid før knoppene spretter ut hos disse og at røttene dannes før hvis man gir undervarme. Dette passer forsåvidt med hvor druene kommer fra. Amurensisdruer er vant med iskalde vintre som går fort over i sommer og er således rask klar for aksjon når temperaturen stiger. Vinifera vokser i mildere strøk i Europa hvor temperaturen fluktuerer mye gjennom vinterhalvåret og skal ha en lengre periode med varme før knoppene "våkner" slik at de ikke blir lurt av kortvarig mildvær i januar. En fordel med at røttene kommer først er at stiklingen er klar til vekst når knoppene spretter.
Tenkte jeg bare skulle vise bilder av to alternative varianter å sette stiklingene på slik at det kanskje blir litt klarere.
Den første metoden går ut på å sette stiklingene i et glass med et par cm vann. Når de første hvite røttene begynner å dukke frem, planter man de forsiktig i fuktig jord. Forsiktig fordi røttene har lett for å brekke. Fordelen med denne metoden er at man har kontroll på at røttene kommer. Ulempen er kanskje at røttene kommer noe senere.
Den andre metoden går rett og slett ut på å fylle en potte med sandtilblandet såjord (feks iblandet perlitt), dekke den med gladpack og deretter stikke stiklingen gjennom gladpacken og ned i i jorda. Som tidligere nevnt vil undervarme fremskynde reparasjonsprosessen i kuttet og dermed rotdannelsen.
 |
Det ble dessuten spurt om når man skulle ta stiklinger. Her holder jeg på med å opparbeide meg litt erfaring, men det enkleste er vel å ta dem i forbindelse med klipping av druene i slutten av mars. Hvis man er utålmodig (slik som meg) og vil drive de frem inne en stund før sommeren kommer, sies det at så lenge druene har hatt en periode med frost som bryter ned veksthemmerne i knoppene, så vil de spire. Det er imidlertid litt usikkert hvordan dette varierer fra sort til sort.
Hos meg ser det ut som om de sortene som inneholder amurensis i genmaterialet (Hassansky sladki, Zilga, Supaga deriblant) så spirer knoppene svært raskt når de kommer i hus og røttene noe etterpå. Selv i vanlig stuetemperatur kommer de første røttene etter en måned. Jeg har ikke prøvd meg så mye på rene viniferasorter, men har nå fått tak i noen antatt tidlige varianter. Det ser ut som om det tar lenger tid før knoppene spretter ut hos disse og at røttene dannes før hvis man gir undervarme. Dette passer forsåvidt med hvor druene kommer fra. Amurensisdruer er vant med iskalde vintre som går fort over i sommer og er således rask klar for aksjon når temperaturen stiger. Vinifera vokser i mildere strøk i Europa hvor temperaturen fluktuerer mye gjennom vinterhalvåret og skal ha en lengre periode med varme før knoppene "våkner" slik at de ikke blir lurt av kortvarig mildvær i januar. En fordel med at røttene kommer først er at stiklingen er klar til vekst når knoppene spretter.
søndag 13. mars 2011
Vekstsesong
Vekstsesongen er de dagene av året gjennomsnittstemperaturen er over 10 grader. Ifølge normalen for Florida, Bergen er den på 140 dager i Bergen fra midten av mai til midten av oktober. Dette høres egentlig ikke så ille ut. Problemet er at mange av de snittetemperaturene ligger bare rett over 10 grader og snittemperaturen for årets varmeste dag er bare 14,7 grader.
Dette betyr imidlertid at hvis man klarer å heve temperaturen et par-tre grader vil man vinne mye i forhold til dagens forhold. Hvis man i tillegg kan forlenge sesongen noen dager med slike tiltak vil det også monne. Siden høsten i Bergen er preget av mye regn og det i tillegge er lite lys i forhold til på våren, tror jeg det er mest å vinne på å forlenge sesongen om våren.
Som tidligere nevnt kommer jeg til å dekke til en del av plantene mine med vekstduk fra slutten av april for å fremkalle tidligere knoppsprett. Jeg lurer nå på om jeg skal sette datoen for dette tiltaket til 20. april siden sannsynlighet for frost etter dette datoen er svært liten i Bergen. Siden vekstduk hever temperaturen 2-3 grader og snittemperaturen for 20 april er cirka 7grader gir dette også en slags statistisk mening. For å se om det utgjør en forskjell vil jeg dessuten dekke til noen andre fra 30 april.
Slike regnestykker kan man kose seg med mens snøen laver ned utenfør stuevinduet...
Dette betyr imidlertid at hvis man klarer å heve temperaturen et par-tre grader vil man vinne mye i forhold til dagens forhold. Hvis man i tillegg kan forlenge sesongen noen dager med slike tiltak vil det også monne. Siden høsten i Bergen er preget av mye regn og det i tillegge er lite lys i forhold til på våren, tror jeg det er mest å vinne på å forlenge sesongen om våren.
Som tidligere nevnt kommer jeg til å dekke til en del av plantene mine med vekstduk fra slutten av april for å fremkalle tidligere knoppsprett. Jeg lurer nå på om jeg skal sette datoen for dette tiltaket til 20. april siden sannsynlighet for frost etter dette datoen er svært liten i Bergen. Siden vekstduk hever temperaturen 2-3 grader og snittemperaturen for 20 april er cirka 7grader gir dette også en slags statistisk mening. For å se om det utgjør en forskjell vil jeg dessuten dekke til noen andre fra 30 april.
Slike regnestykker kan man kose seg med mens snøen laver ned utenfør stuevinduet...
lørdag 12. mars 2011
Hvor skal man plante?
Helst burde man jo ha plantet druer i et annet land litt lenger sør, men siden vi nå en gang befinner oss 60,23 grader nord for ekvator så er det viktig å finne en plass hvor vi kan optimalisere innstråling av lys, magasinering av varme og beskyttelse mot vind. I tillegg må vi unngå lavtliggende områder hvor frosten kommer først og drar sist, såkalte frostlommer. Det er selvfølgelig de færreste som kan velge helt optimale plasser, men fortvil ikke, det finnes råd.
For det første er lurt å finne en plass med mye lys. Siden sola ikke står rett over hodene våre her nord er det derfor lurt med en sørhelling. I teorien hadde det vært lurt å finne en helling som gjorde slik at sola sto 90 grader på den, men av mange åpenbare grunner er dette umulig. For det første varierer solens vinkel til jorda ikke bare gjennom dagen, men også gjennom sommersesongen. For det andre står sola så lavt hos oss at en slik helling ville vært umulig å jobbe i. Men hvis man har en sørhelling på cirka 15 grader så ville man på sankthansaften få 15% mer sollys enn hvis området var flatt. Mot slutten av september er forskjellen enda større og det er spesielt viktig fordi det er gjerne i denne perioden druene modner. 21 september vil man få 35% mer sollys i en slik sørhelling enn på flatmark. Det motsatte gjelder selvfølgelig for nordhellinger. En nordhelling på 15 grader mottar 43% mindre sollys i den kritiske siste modningsfasen. Altså finn en sørhelling for å få mest mulig lys på druene dine.
For det andre er det lurt å finne en plass hvor druene dine kan få mye varme. Siden lys og varme ofte henger sammen, så vil en sørhelling hjelpe deg et stykke på vei. Hvis du i tillegg lar plantene stå tett mot strukturer som varmes opp av sola og som magasinerer varmen gjennom dagen slik at temperaturen om natten også holdes noe høyere. En drueplante mot en sørvegg får betraktelig mer varme enn en plante på friland. Så mye mer at det generelt ser ut til at de modner 2-3 uker før. Steiner av en viss størrelse magasinerer og avgir varme så hvis du kan plante druer mot en sørvendt bergvegg vil de også få fortrinn. Man kan også prøve seg med mørkt jorddekke, men det er usikkert om dette har en effekt.
For det tredje er det viktig å unngå vind. Dette kan man ordne med leplanting men man bør også tenke på å settte radene med vindranker nærmest mulig vinkelrett på den vanligste vindretningen slik at i den første raden bremser for den neste.
Hvis man kan oppfylle en eller flere av disse kriteriene for lokalisering, vil plantene ha et godt utgangspunkt og gjennomsnitts antall døgngrader vil bli høyere enn for området som helhet. I Bergen kan det bety forskjellen på modne druer eller ikke.
Det finnes også en rekke andre tiltak som man kan gjøre med selve plantene for å fremme modning. Det være seg planteavstand, klippemetoder, tildekking og tynning. Dette vil jeg komme tilbake til etter hvert.
For det første er lurt å finne en plass med mye lys. Siden sola ikke står rett over hodene våre her nord er det derfor lurt med en sørhelling. I teorien hadde det vært lurt å finne en helling som gjorde slik at sola sto 90 grader på den, men av mange åpenbare grunner er dette umulig. For det første varierer solens vinkel til jorda ikke bare gjennom dagen, men også gjennom sommersesongen. For det andre står sola så lavt hos oss at en slik helling ville vært umulig å jobbe i. Men hvis man har en sørhelling på cirka 15 grader så ville man på sankthansaften få 15% mer sollys enn hvis området var flatt. Mot slutten av september er forskjellen enda større og det er spesielt viktig fordi det er gjerne i denne perioden druene modner. 21 september vil man få 35% mer sollys i en slik sørhelling enn på flatmark. Det motsatte gjelder selvfølgelig for nordhellinger. En nordhelling på 15 grader mottar 43% mindre sollys i den kritiske siste modningsfasen. Altså finn en sørhelling for å få mest mulig lys på druene dine.
For det andre er det lurt å finne en plass hvor druene dine kan få mye varme. Siden lys og varme ofte henger sammen, så vil en sørhelling hjelpe deg et stykke på vei. Hvis du i tillegg lar plantene stå tett mot strukturer som varmes opp av sola og som magasinerer varmen gjennom dagen slik at temperaturen om natten også holdes noe høyere. En drueplante mot en sørvegg får betraktelig mer varme enn en plante på friland. Så mye mer at det generelt ser ut til at de modner 2-3 uker før. Steiner av en viss størrelse magasinerer og avgir varme så hvis du kan plante druer mot en sørvendt bergvegg vil de også få fortrinn. Man kan også prøve seg med mørkt jorddekke, men det er usikkert om dette har en effekt.
For det tredje er det viktig å unngå vind. Dette kan man ordne med leplanting men man bør også tenke på å settte radene med vindranker nærmest mulig vinkelrett på den vanligste vindretningen slik at i den første raden bremser for den neste.
Hvis man kan oppfylle en eller flere av disse kriteriene for lokalisering, vil plantene ha et godt utgangspunkt og gjennomsnitts antall døgngrader vil bli høyere enn for området som helhet. I Bergen kan det bety forskjellen på modne druer eller ikke.
Det finnes også en rekke andre tiltak som man kan gjøre med selve plantene for å fremme modning. Det være seg planteavstand, klippemetoder, tildekking og tynning. Dette vil jeg komme tilbake til etter hvert.
torsdag 10. mars 2011
Druesorter for Bergen
Et av hovedmålene for mine druedyrkingforsøk i Bergen er å finne frem til en drusort som trives godt i Bergen og som regelmessig gir gode, modne druer, det være seg spisedruer eller vindruer. Dette håper jeg å finne enten ved å lete igjennom det som finnes av varianter i dag eller prøve å krysse frem noen egne. Det siste virker umiddelbart vanskeligere og mer tidkrevende enn det første, men når man vet at det finnes minst per tiden 19 751 REGISTRERTE sorter og sannsynligvis en hel del som ikke er registrert, synes arbeidet uoverkommelig. Eller sett fra en annen side; en hobby som aldri ta slutt.
Det er heldigvis slik at det er en del som allerede har gjort mye arbeid med å teste ulike druesorter for norske forhold. Arild Syversen i Asker har i 20 år testet ulike sorter og har sett på noe sånt som 200 sorter. Han har blant annet sett på vinterherdighet, modning og smak og foretatt et utvalg. Listen han oppgir på nettsiden sin er de sortene som har kommet gjennom nåløyet.
Nå er det dessverre slik at vi her vest ikke har det samme sommerklimaet som de har i Asker. Som du kan se av normalkurvene i bildene under har Asker varmere sommer, tørrere høst og kaldere vinter, men (sannsynligvis) med bedre snødekke.
Det er heldigvis slik at det er en del som allerede har gjort mye arbeid med å teste ulike druesorter for norske forhold. Arild Syversen i Asker har i 20 år testet ulike sorter og har sett på noe sånt som 200 sorter. Han har blant annet sett på vinterherdighet, modning og smak og foretatt et utvalg. Listen han oppgir på nettsiden sin er de sortene som har kommet gjennom nåløyet.
Nå er det dessverre slik at vi her vest ikke har det samme sommerklimaet som de har i Asker. Som du kan se av normalkurvene i bildene under har Asker varmere sommer, tørrere høst og kaldere vinter, men (sannsynligvis) med bedre snødekke.
Forløpig har ikke jeg drevet på så mange år at jeg kan komme med en uttømmende liste over hvilke sorter som fungerer eller ikke fungerer her i Bergen, men jeg kan kanskje komme med litt supplerende opplysninger til Syversens erfaringer.
I tabellen angir jeg noen sorter som defineres som supertidlig og veldig tidlig. Skal vi få noe til på friland her, tror jeg vi bør skjele til slike sorter. Siden jeg ikke har store testområder til rådighet er noen av erfaringene mine basert på enkeltplanter, noe som selvfølgelig gir store rom for usikkerhet. Opplysningene om navn, tid for modenhet, farge, bruk og herdighet er hentet fra Syversen. Mine erfaringer er gitt i kolonnen helt til høyre. Jeg har selvfølgelig ikke kunnet teste at plantene virkelig tåler de vintertemperaturene som er angitt siden det vel aldri blir så kaldt her, men der plantene har tålt vinteren dårligere enn forventet, har jeg angitt dette. Grunnen til at de har tålt den dårligere tror jeg, som tidligere nevnt, skyldes dårlig avherding på høsten og ikke vår strenge vinter. Der har jeg også angitt hvilke sorter som jeg har funnet på lokale hagesentra. Etter hvert som jeg få mer erfaring kommer jeg til å gi mer utførlige opplysninger om modningstid, vinterherdighet, smak og sukker/syrenivåer.
Supertidlige sorter: | |||||
Navn | Moden | Farge | Bruk | Herdighet | Erfaring |
Hassansky sladki | 20. sept | Blå | Spise, saft,rose | -35C | Som angitt, kjøpt hagsenter |
Skandia | 20 sept | Blå | Spise, rødvin | -35C | Senere modning, svakere vekst |
Veldig tidlige sorter: | |||||
Kuzminski sinni | 25. sept | Blå | Spise, rødvin, saft | -30C | Kjenner ikke |
Korinka russkaja | 25. sept | Gul | Spise, rosiner | -25C | Kjenner ikke |
Solaris | 30. sept | Gul | Spise, god hvitvin | -22C | Mindre herdig. |
Alioshenkin | 30. sept | Gul | Spise | -20C | Senere. Mindre herdig |
Zilga | 5. okt | Blå | Spise | -40C | Som angitt. Kjøpt hagesenter |
Sukribe | 5. okt | Gul | Spise | -30C | Som angitt. Kjøpt hagesenter. |
Somerset seedless | 5. okt | Rød | Spise | -35C | Svak vekst. Kjenner ikke modning |
tirsdag 8. mars 2011
Knopputvikling om våren
Kanskje du kjøper din første drueplante i vår. Da er det greit å vite hvordan den tidlige utviklingen arter seg. Litt avhengig av hvilken sort du kjøper og hvor du har satt planten, begynner ting å skje når middeltemperaturen nærmer seg 10 grader. Når summen døgngrader nærmer seg 25-30 begynner knoppene å svelle. Først kan man se en liten sprekk i knoppen (Stadium 1), deretter ser den ut som en brun q-tipp (Stadium 2) før den begynner å strekke seg og får litt grønnfarge (Stadium 3). Til slutt kommer de første synlige bladene frem (Stadium 4). Gjennom disse stadiene blir knoppene gradvis mindre herdige mot frost, men tåler faktisk noen minusgrader fremdeles*.
På friland i Bergen har tidspunktet for knoppsprett variert ekstremt de to siste årene. I 2009 kom de tidligeste sortene til stadium 4 25. april mens i 2010 skjedde det 17. mai! Når plantene spirer så sent blir det svært problematisk å få moden frukt fordi det gjerne tar 8 uker fra knoppsprett til blomstring og 3 måneder fra blomstring til modne druer. Heldigvis er heller ikke dette regnestykket helt korrekt, og faktorer som druesort og varmeakkumulasjon i perioden er også avgjørende.
Det er imidlertid ønskelig at druer i Bergen spirer i begynnelsen av mai slik at de kan blomstre i slutten av juni. Slik får frukten nyttiggjøre seg den varmen i juli. Noen vil kanskje hevde at maifrost da vil bli et problem, men ved gjennomgang av temperaturene i april og mai i Bergen de siste 10 årene er den seneste registrerte frostnatten 21. april. Laveste nattetemperatur i april i den samme perioden var -1,5 grader. Lokale forhold kan selvfølgelig være verre enn målingene på Bergen-Florida, men i utgangspunktet skal man jo plante druer unna frostlommer så jeg tror man kan legge vekt på disse tallene. Jeg har derfor tenkt å prøve å få mine druer til å spire tidligere ved å dekke dem med plast eller vekstduk fra slutten av april for å få plantene igang tidligere. Arild Syversen har gjort liknende med sine druer i Asker, men der kan det komme frost senere på våren så han anbefaler ikke tildekking før i siste halvdel av mai
*(Kilde: Northern winework -growing grapes and making wine in cold Climates, Tom Plocher og Bob Parke)
På friland i Bergen har tidspunktet for knoppsprett variert ekstremt de to siste årene. I 2009 kom de tidligeste sortene til stadium 4 25. april mens i 2010 skjedde det 17. mai! Når plantene spirer så sent blir det svært problematisk å få moden frukt fordi det gjerne tar 8 uker fra knoppsprett til blomstring og 3 måneder fra blomstring til modne druer. Heldigvis er heller ikke dette regnestykket helt korrekt, og faktorer som druesort og varmeakkumulasjon i perioden er også avgjørende.
Det er imidlertid ønskelig at druer i Bergen spirer i begynnelsen av mai slik at de kan blomstre i slutten av juni. Slik får frukten nyttiggjøre seg den varmen i juli. Noen vil kanskje hevde at maifrost da vil bli et problem, men ved gjennomgang av temperaturene i april og mai i Bergen de siste 10 årene er den seneste registrerte frostnatten 21. april. Laveste nattetemperatur i april i den samme perioden var -1,5 grader. Lokale forhold kan selvfølgelig være verre enn målingene på Bergen-Florida, men i utgangspunktet skal man jo plante druer unna frostlommer så jeg tror man kan legge vekt på disse tallene. Jeg har derfor tenkt å prøve å få mine druer til å spire tidligere ved å dekke dem med plast eller vekstduk fra slutten av april for å få plantene igang tidligere. Arild Syversen har gjort liknende med sine druer i Asker, men der kan det komme frost senere på våren så han anbefaler ikke tildekking før i siste halvdel av mai
*(Kilde: Northern winework -growing grapes and making wine in cold Climates, Tom Plocher og Bob Parke)
søndag 6. mars 2011
Druer fra stiklinger 2
Det kan synes som om jeg var litt for bombastisk i mitt innlegg om vedete druestiklinger. Man kan gjøre tiltak utover det aller enkleste som faktisk vil få konsekvenser for resultatet. Det er altså ikke bare å stikke dem rett i jorda og lene seg tilbake. Det kan gå greit, men resultatet blir bedre med litt ekstra innsats
For det første ser jeg at selv om jeg får røtter på mine stiklinger når bladene kommer først så får det konsekvenser ved at den oppbygde næringen brukes opp. Veksten i skuddet stopper opp etter de første bladene, og det kan ta lang tid før den kommer igang igjen selv om røttene begynner å vokse. Dette kan forplante seg utover i vekstsesongen slik at stiklingene får svak vekst gjennom sommeren og således går dårlig rustet vinteren i møte. Det er nok derfor et poeng å få frem røttene først. Eller i hvert fall så fort som mulig.
For det andre kan det se ut som de som har peiling anbefaler litt lenger stiklinger enn det jeg har brukt å ta. Mine stiklinger har vært fra 20-25 cm mens anbefalingene fra de proffe er fra 30 til 45 cm. Disse har nok mer opplagsnæring og flere knopper i tilfelle en eller flere svikter. Det er imidlertid noe mer upraktisk å styre rundt med halvmeterlange kvister i stua. Kortere stiklinger er i alle fall lettere å finne plass til.
For det tredje er det lurt å ta stiklinger fra den basale delen av et fjorårskudd. Siden røttene utvikles raskere fra knoppområder og knoppene sitter tettere helt basalt virker dette fornuftig.
For få dette til må man først få planten til å danne kallus. Dette er udifferensierte celler som planten danner rundt sårflater. Disse dannes raskest hvis temperaturen er rundt 27-28 grader. Under ideelle forhold kan det ta rundt en uke, men hvis man prøver seg med vanlig romtemperatur (rundt 20 grader) tar det fort 6 uker.
Først når planten har dannet kallus kan røttene differensiere videre fra det kalluserte området. Når selve rotveksten kommer igang trenger ikke temperaturen være så høy. Stiklingen må selvfølgelig også holdes fuktig.
Siden vi vil at røttene skal komme før skuddene er det lurt å heve temperaturen bare i rotsonen. Dette kan man gjøre ved å sette pottene på en varmematte som varmer opp jorden mens luftemperaturen holdes relativ lav. Det er jo ikke alle som har varmematter, men de fleste av oss har varmekabler på badet. Her vil lufttemperaturen på de øverste knoppene dessverre også være relativt høy slik at de også vil utvikle seg raskt, men det hjelper i hvert fall på. Det synes også som om kalluseringen går betraktelig raskere i stiklinger som er tatt fra den helt basale delen av et fjorårskudd. Har testet dette selv og fått fine kallus på stiklingene etter bare en uke. Spesielt på de skuddene tatt fra basale deler av fjorårskuddet. Nå gjenstår det å se om røttene kommer tidsnok til at veksten ikke stopper opp.
For det første ser jeg at selv om jeg får røtter på mine stiklinger når bladene kommer først så får det konsekvenser ved at den oppbygde næringen brukes opp. Veksten i skuddet stopper opp etter de første bladene, og det kan ta lang tid før den kommer igang igjen selv om røttene begynner å vokse. Dette kan forplante seg utover i vekstsesongen slik at stiklingene får svak vekst gjennom sommeren og således går dårlig rustet vinteren i møte. Det er nok derfor et poeng å få frem røttene først. Eller i hvert fall så fort som mulig.
For det andre kan det se ut som de som har peiling anbefaler litt lenger stiklinger enn det jeg har brukt å ta. Mine stiklinger har vært fra 20-25 cm mens anbefalingene fra de proffe er fra 30 til 45 cm. Disse har nok mer opplagsnæring og flere knopper i tilfelle en eller flere svikter. Det er imidlertid noe mer upraktisk å styre rundt med halvmeterlange kvister i stua. Kortere stiklinger er i alle fall lettere å finne plass til.
For det tredje er det lurt å ta stiklinger fra den basale delen av et fjorårskudd. Siden røttene utvikles raskere fra knoppområder og knoppene sitter tettere helt basalt virker dette fornuftig.
For få dette til må man først få planten til å danne kallus. Dette er udifferensierte celler som planten danner rundt sårflater. Disse dannes raskest hvis temperaturen er rundt 27-28 grader. Under ideelle forhold kan det ta rundt en uke, men hvis man prøver seg med vanlig romtemperatur (rundt 20 grader) tar det fort 6 uker.
Først når planten har dannet kallus kan røttene differensiere videre fra det kalluserte området. Når selve rotveksten kommer igang trenger ikke temperaturen være så høy. Stiklingen må selvfølgelig også holdes fuktig.
 |
| Bilde av den nederste delen av en druestikling. Snittet er gjort tett mot basis av fjorårskuddet. De hvite utvekstene mot barken er kallus som består av flerpotente celler. Røttene vokser videre fra disse områdene. |
Siden vi vil at røttene skal komme før skuddene er det lurt å heve temperaturen bare i rotsonen. Dette kan man gjøre ved å sette pottene på en varmematte som varmer opp jorden mens luftemperaturen holdes relativ lav. Det er jo ikke alle som har varmematter, men de fleste av oss har varmekabler på badet. Her vil lufttemperaturen på de øverste knoppene dessverre også være relativt høy slik at de også vil utvikle seg raskt, men det hjelper i hvert fall på. Det synes også som om kalluseringen går betraktelig raskere i stiklinger som er tatt fra den helt basale delen av et fjorårskudd. Har testet dette selv og fått fine kallus på stiklingene etter bare en uke. Spesielt på de skuddene tatt fra basale deler av fjorårskuddet. Nå gjenstår det å se om røttene kommer tidsnok til at veksten ikke stopper opp.
onsdag 2. mars 2011
Import av druer
Igår fikk jeg en pakke med druepinner som jeg skal lage druestiklinger av. Pakken kom fra Sunnybanks Vines i England, en planteskole hvor de spesialiserer seg på drueplanter og har over 500 ulike varianter. Jeg trodde det skulle være fryktelig komplisert å importere plantemateriale, og særlig druer siden det foreligger restriksjoner, men det viser seg at hvis man finner en planteskole som er hjelpsom og interessert, så er det ikke så vanskelig. De lokale myndighetene utstedte et helsesertifikat for hele forsendingen og pakken måtte åpnes for tollbehandling, men det tok cirka en uke og stiklingene overlevde. Man bør imidlertid sende det med prioritert pakkpost slik at stiklingene ikke blir liggende på et lager i dagesvis og ideelt sett burde de vel transportert i en kjølecontainer, men det gikk altså. Jeg må innrømme at jeg lurer litt på hva de i tollvesenet tenkte da de åpnet plastposen med vått avispapir og kvist. De ser vel mye annet rart.
Jeg valgt ut noen sorter som stod oppført som "very early" i assortementet til Sunnybank vines. Vi får se om det stemmer for Bergen, men hensikten var i alle fall å få nye sorter til Norge for testing.
Sortene jeg tror ingen har testet før er
Aurore (Ungarn)
Beauty (Ungarn)
Queen of Esther (Ungarn)
Ontario (USA)
ES 5-7-18 (USA), bare hunnblomster
Jeg fikk også tre andre sorter som nok har blitt prøvd i Norge, men som jeg fikk anbefalt av Sunnybanks Vines.
Madeleine Sylvaner
Madeleine Celine
Marechal Joffre
Grunnen til at jeg kjøpte ES 5-7-18 er at denne bare har hunnblomster og dermed er lett å gjøre kryssninger med. Det er også regnet som en god sort for nettopp dette.
Nå blir det spennende å se om de roter seg.
Jeg valgt ut noen sorter som stod oppført som "very early" i assortementet til Sunnybank vines. Vi får se om det stemmer for Bergen, men hensikten var i alle fall å få nye sorter til Norge for testing.
Sortene jeg tror ingen har testet før er
Aurore (Ungarn)
Beauty (Ungarn)
Queen of Esther (Ungarn)
Ontario (USA)
ES 5-7-18 (USA), bare hunnblomster
Jeg fikk også tre andre sorter som nok har blitt prøvd i Norge, men som jeg fikk anbefalt av Sunnybanks Vines.
Madeleine Sylvaner
Madeleine Celine
Marechal Joffre
Grunnen til at jeg kjøpte ES 5-7-18 er at denne bare har hunnblomster og dermed er lett å gjøre kryssninger med. Det er også regnet som en god sort for nettopp dette.
Nå blir det spennende å se om de roter seg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)