Døgngrader 2011

Den vegetative sesongen drar seg mot slutten og snart er det tid for å sitte inn og vegetere. Siden drueavlingen har vært laber føler jeg sterkt for å oppsummere. Når det er gjort er tiden inne for å se fremover mot 2012. Håpet er som kjent lysegrønt.

Først ute er en døgngradeoversikt.

I Bergen ser det ut som om det har vært et år på det jevne hvis vi sammenlikner det med målinger tilbake til 2005. Et slikt gjennomsnittsår er derimot betraktelig bedre enn snittet som værvarslingen opererer med. For Bergen er SDG(10)=421,5 og SDG(7)=923,7. Som tidligere nevnt får en liten økning i snittemperaturen store følger fordi den ligger så nær 10 grader.

	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	Snitt
Sum døgngrader (10)	544,4	833,3	530,8	715,7	650	526,6	635,7	633
Sum døgngrader (7)	1055,4	1349,6	1037,7	1234,4	1207	1003,7	1182,3	1152

Når det gjelder "vingården" i Hardanger har ikke temperaturen vært like bra der med SDG(10)= 593,8 og SDG(7)=1092,1, men forskjellene er ikke store. Jeg har ikke like detaljerte data fra de foregående årene men med snittemperaturen fra årene 1960-90 var SDG(10)=440,2 og SDG(7)=893.

En interessant observasjon er at selv om SDG(10) ligger likt eller høyere i Hardanger så er SDG(7) betydelig lavere. Dette bunner nok med at det er varmere om sommeren i Hardanger enn i Bergen mens Bergen har varmere vær på vår og høst. Druer som vokser ved lavere temperatur skulle således ha bedre forhold i Bergen.

Men nå har vi ikke diskutert nedbøren...

Mens vi snakker om været...

Vestlendinger er nok noe over gjennomsnittet opptatt av vær. Det er jo fint siden man sjelden slipper opp for samtaleemner. Hva skal man egentlig snakke om øst for vannskillet:

-Jaja, det er visst sol igjen.
-Ja, det har du rett i, ....du?
-Ja...

-Hender det at du blir lei av all sola?

-Jo.....jaaa....Nei. Aldri.

-Ikke jeg heller.

Og sånn går dagene.
Her vest derimot, vet vi hvilken vei et lavtrykk roterer.




Mai 2011 på Florida i Bergen



Ok, dette innlegget er ikke skrevet for å hetse østlendinger. Egentlig er jeg jo bare misunnelig på godværet, men siden det er vanskelig å finne en klar syndebukk gjemt i verdens værsystemer så er det lett å klage på naboen.

Jeg skal prøve å heve meg over dette. Være objektiv. Empirisk.

Mai var en drittmåned! En helvetes møkkamåned!

Sånn rent værmessig.

Når man ser statistikken over så skjønner dere kanskje at dette ikke gjelder hele måneden. I begynnelsen var det jo sommer. Men så kom høsten med sørvest kuling og bygevær og vi gikk fra å ligge 3 grader over normalen til 2 grader under. Drivbenker og vekstduk ble drefset veggimellom og drueplantene lurte på hvorfor de hadde giddet å spire i det hele tatt. Antall døgngrader(10) steg i den siste 2 ukers perioden fra 59,5 til 62,8. Fattige 3,2 grader på 2 uker!

Likevel, det var jo ikke bare drit.

Joda, det var det. For her skal jeg fortelle dere en liten værstatistisk hemmelighet: En måned huskes ikke for det været den begynte med, men det været som var når man forlot den. Mai 2011 vil derfor for alltid bli husket som en drittmåned. Sånn rent værmessig, altså.

Manglende nattefrost

Etter godværet kommer alltid de grå dagene. Forsåvidt er ikke grå dager og regn problemet for tiden. Det er klarvær og vindstille som er den store, stygge ulven. Flere på øst- og sørlandet som dyrker druer i mye større stil enn meg har sendt dystre meldinger om nattetemperaturer ned mot minus to grader. Diverse tiltak har blitt tatt i bruk. Noen har fyrt i drivhusene sine hele natten. Andre har satt ut svære byggvarmere i bunnen av druemarken.

Drueknoppene tåler forsåvidt et par minusgrader frem til de bryter. Det er imidlertid det som er problemet. Aprilværet har vært så varmt at knoppene har åpnet seg flere steder. Når det skjer er de mye mer frostutsatt. Selv om primærknoppen fryser på grunn av nattefrost er ikke alt håp ute. Som regel er det en del knopper som ikke har brutt og disse er like fine. I tillegg vil sekundær og tertiærknoppen også klare seg fint. Blomstringen blir imidlertid forsinket og avlingen redusert. I et marginalt klima som hos oss kan det bety forskjellen på avling og ingen avling.

Flere steder hvor de dyrker druer kommersielt kan nattefrost om våren være ødelggende økonomisk. Spesielt plagsomt er det i områder hvor det er fare for nattefrost lenge etter at druene kommer i vekst. Derfor er det forsøkt å få frem vinterherdige druer som også bryter senere om våren. Viniferasortene er ikke spesielt vinterherdige, men de trenger en lenger varmeperiode enn mange andre druearter før de bryter siden de er tilpasset Europas ustabile vårvær. Således har de en naturlig beskyttelse mot nattefrost.

Under følger en oversikt over temperaturene på to lokaliteter hvor man dyrker druer på øst og sørøstlandet. Det er her to uker mellom vekststart på druene (Dagsgjenomsnitt 10 grader) og siste frostnatt. Ikke ideelt for druer som bryter raskt.

Et sted på østlandet

Et sted på sørøstlandet

Det er her ENDELIG fordelen med å dyrke druer på vestlandet viser seg. Her har det også blitt kaldere, men temperaturen har aldri gått under null. Enkelte plasser lenger inne i landet har det kanskje oppstått lokale frostlommer, men dette unngår man ved å la være å sette plantene sine på de mest utsatte stedene.

Et sted på vestlandet (Bergen, selvfølgelig)

Som tidligere nevnt er det for eksempel uvanlig at det er skikkelig nattefrost (killing frost, som det heter) etter 20 april i Bergen. Dette kan vi muligens utnytte ved å dekke druene med vekstduk tidlig på våren. Dette hever temperaturen 2-3 grader og gjør at druene kommer i vekst tidligere. I teorien skulle det gi tidligere modning, men det gjenstår å se.
Det er heller ikke åpenbart når det er lurt å dekke til. Jeg har derfor eksperimentert litt med å dekke til noen drueplanter 1. april og noen 20 april mens andre forblir udekket. Planen er at plantene skal være tildekket til etter blomstring siden høy temperatur under blomstringen også er viktig for fruktsetting. Jeg har brukt uflettet vekstduk av billigste sort fra Biltema/Clas Ohlson i den tro at den vil såpass skadet av årets bruk at gjenbruk til neste år likevel ikke er aktuelt. Jeg lover å komme tilbake med en bedre beskrivelse av hvordan jeg har dekket til druene i et senere innlegg.

Så får vi se, som det heter.

Bergen vs Bordeaux

Hvis det var noen som tvilte, så er det er faktisk en forskjell på Bergen og Bordeaux som går utover antall vokaler. Her setter vi jo uendelig pris på det når solen kommer på besøk, men tenker vi egentlig over det faktum at solen vi ser (de få gangene vi ser den) er noe lenger unna enn den er i Bordeaux. Selve avstanden betyr vel kanskje ikke så mye siden lyset har reist ganske mye lenger før det kom til noen av oss. Men uansett hvilken tid på året vi snakker om står alltid solen lavere på himmelen hos oss, noe som reduserer solinnstrålingen per flateenhet. Dessuten må solstråler som kommer inn på skrått reise lenger gjennom atmosfæren før de treffer bakken og således blir mer energi reflektert av atmosfæren. Den første effekten kan man kompensere ved å plante i sørhelling, men det løser ikke problemet atmosfærisk absorbasjon. Så hvis du lurte på hvorfor det er kaldere i Bergen enn i Bordeaux. Her er svaret:


Solinnstråling til Bordeaux gjennom året




Solinnstråling til Bergen gjennom året



Vekstsesong

Vekstsesongen er de dagene av året gjennomsnittstemperaturen er over 10 grader. Ifølge normalen for Florida, Bergen er den på 140 dager i Bergen fra midten av mai til midten av oktober. Dette høres egentlig ikke så ille ut. Problemet er at mange av de snittetemperaturene ligger bare rett over 10 grader og snittemperaturen for årets varmeste dag er bare 14,7 grader.

Dette betyr imidlertid at hvis man klarer å heve temperaturen et par-tre grader vil man vinne mye i forhold til dagens forhold. Hvis man i tillegg kan forlenge sesongen noen dager med slike tiltak vil det også monne. Siden høsten i Bergen er preget av mye regn og det i tillegge er lite lys i forhold til på våren, tror jeg det er mest å vinne på å forlenge sesongen om våren.

Som tidligere nevnt kommer jeg til å dekke til en del av plantene mine med vekstduk fra slutten av april for å fremkalle tidligere knoppsprett. Jeg lurer nå på om jeg skal sette datoen for dette tiltaket til 20. april siden sannsynlighet for frost etter dette datoen er svært liten i Bergen. Siden vekstduk hever temperaturen 2-3 grader og snittemperaturen for 20 april er cirka 7grader gir dette også en slags statistisk mening. For å se om det utgjør en forskjell vil jeg dessuten dekke til noen andre fra 30 april.

Slike regnestykker kan man kose seg med mens snøen laver ned utenfør stuevinduet...

Døgngrader 2

Jeg har nå gått igjennom data fra Florida, Bergen, for de siste 5 årene på nytt og regnet ut sum av døgngrader for druer med veksttemperatur >10 grader og druer med veksttemperatur >7 grader celcius. Tallene blir litt annerledes enn i mitt forrige innlegg på samme tema fordi jeg her bare har regnet i perioden april til oktober som man visst nok skal gjøre etter definisjonen.
Jeg synes det er interessant at det er ganske stor variasjon mellom de kaldeste somrene og de varmeste. Jeg husker faktisk at 2005 og 2010 var elending, men at 2007 var så kaldt husker jeg ikke. Det var faktisk den sommeren jeg plantet de fleste av drueplantene mine. De så skrale ut, men jeg trodde de var sånn det skulle være i starten.

	2005	2006	2007	2008	2009	2010
Sum døgngrader (10)	544,4	833,3	530,8	715,7	650	526,6
Sum døgngrader (7)	1055,4	1349,6	1037,7	1234,4	1207	1003,7

Døgngrader

Døgngrader er et begrep som fortjener nærmere forklaring. Enkelt sagt er antall døgngrader for et døgn gjennomsnittstemperaturen minus 10 grader. Hvis gjennomsnittstemperaturen for et døgn er 15 grader så blir det 5 døgngrader. Siden det er få av oss som gidder å måle temperaturen en gang i timen og regne ut snittet, er det vanlig å legge sammen den laveste å høyeste temperaturen gjennomet døgn og dele på to. Hvis laveste temperatur er 10 og høyeste 18 C, blir antall døgngrader (10+18)/2-10= 4.  Hvis man tar alle dagene gjennom et år og legger sammen antall døgngrader fra hver dag (Glem de dagene hvor gjennomsnittstemperaturen er <10C) får man et tall som sier noe om det går an dyrke druer der eller ikke. La oss i hvert fall et øyeblikk forestille oss at det er så enkelt.

En standard vinifera rødvinsdrue trenger 1150-1500 Celcius døgngrader per sesong for å modne. En standard hvitvinsdrue trenger 1000-1250 døgngrader. Hvis man ser normaltemperaturen for Bergen fra juni til august (som baserer seg på målinger fra 1961-1990) får man 421 døgngrader! Altså en tredjedel av den varmen som trengs for å lage en god rødvin. Riktig nok er ikke mai og september med i regnestykket, men de er jo ikke akkurat de varmeste månedene i året, så hvorfor gidder jeg eng gang å prøve på å dyrke druer i Bergen?

Fordi dette regnestykket ikke er så enkelt.

For det første. 1961 til 1990 var en relativt kald periode. De siste årene har vært relativt varme. I 2006 var det 704, i 2007 530 og i  2009 650 døgngrader på målestasjonen Florida i Bergen. Siden våre sommerdager ligger så nært 10 grader i snitt vil en liten bedring gi stort utslag på antall døgngrader.

Uten betydning sier du. Jeg er bare halveis til målet og vil uansett bare få noen få gode år.

Kanskje, men det stopper ikke der. Det er ikke nødvendigvis de samme temperaturene på målestasjonen og druefeltet, nemlig. Det kan være at druene mine har det bedre. Som et langt og til dels kjedelig eksperiment målte jeg temperaturen i skyggen på min sydvendte veranda gjennom 2006-sesongen. Som tidligere nevnt var det 704 døgngrader ved Florida (den i Bergen) og 835 på min veranda. En differanse på 130 grader. Det er selvfølgelig begrenset hvor mange sørvegger man kan plante druer mot, men det finnes andre måter å manipulere lokalklimaet på. Det beste er selvfølgelig å ha et god utgangspunkt som en sørhelling hvor plantene står beskyttet mot vind. Andre lokaltiltak får vi komme inn på en annen gang.

Dernest er det slik at ikke alle druer trenger så mye varme som "vanlige" vindruer. La oss bare innrømme det med en gang. Ønsker du å dyrke Shiraz, Cabernet Savignon eller Trebbiolo bor du i feil land. Det finne druer av det slaget som modner ikke bare tidlig, men supertidlig i vanlige drueområder, og det er disse sortene du må skaffe deg. Her kan varmebehovet gå helt ned mot 600-800 døgngrader per sesong.

Hvis man skal være litt negativ, kan man påpeke at ifølge normaltemperaturen for Bergen (Florida) er dette fremdeles ikke nok. Den er jo under 500 døgngrader.

Her skal jeg fortelle dere en liten hemmelighet. Hvorfor tror dere at man beregner døgngrader fra 10 grader og oppover. Jo, det er fordi drueplantene vokser ikke ved temperaturer under 10 grader. MEN heller ikke dette gjelder alle varianter. Flere sorter fra baltiske land begynner å vokse allerede ved 6-8 grader. Arild Syversen i Asker nevner følgende varianter med slike egenskaper: Hasansky Sladki, Guna, Zilga, Supaga, Alioshenkin, Korinka Russkaja, Sirvinta og Sukribe samt den tyske sorten Solaris. Jeg har ikke sett at noen har beregnet døgngrader fra 7 grader, men har jeg gjort for 2009. Dette var en varm sommer og som nevnt var det 650 døgngrader(10) I Bergen. Samme sommer var det 1207 døgngrader(7).

Dette er selvfølgelig høyst spekulativt og jeg har foreløpig ikke funnet noen studier som bekrefter at det gir mening å gjøre slike beregninger for de aktuelle variantene. Det jeg vet er imidlertid at jeg nå har hatt druer på Zilga i tre år hvorav 2 relativt varme og ett relativt kaldt (2010). Zilga er ikke spesielt tidlig og jeg oppnådde ikke høye sukkermengder noen av årene, men der mange sorter sviktet i 2010 pga den sene blomstringen, modnet Zilga som før sammen med Sukribe og Supaga som bar for første gang. For Bergen er dette lovende siden vi generelt har noe kaldere somre enn på østlandet.

Det foreligger i alle fall genetisk variasjon blandt de ulike variantene som både kan gi vekst ved lavere temperatur og som gir tidligere modning. Det er med andre ord, håp.

Har nå lagt inn Yr sin time for time værmelding for at de som måtte finne denne bloggen kan se hvilket vær jeg sliter med til en hver tid. Er det en ting jeg har blitt mer opptatt av etter at jeg plantet mine første drueplanter så er det nettopp været. Men ikke bare hvilket vær som kommer de nærmeste timene, men hele værhistorien for mitt område. Dessverre har man jo bare historien å forholde seg til når man skal gjette seg til hvordan været skal bli de nærmeste par årene.

Jeg vil vite hvor kaldt kan det bli på det kaldeste? Når er den siste vårfrosten? Hvor varmt er det under blomstringen? Hvor man døgngrader har Bergen i snitt. Regner det mye under modningen av bær og ved? Når kommer den første vinterfrosten?

De av dere som har peiling skjønner sikkert hvorfor jeg lurer på dette. Og hadde jeg hatt peiling fra dag en, ville starten gått lettere. Skal prøve å sorter mine erfaringer under tema etter hvert slik at kanskje noen andre slipper å gjøre de samme feilene. Dessverre er svarene på de fleste av disse spørsmålene om værstatistikk ikke spesielt oppløftende for Bergen. Men det hadde jo ikke vært moro hvis det var enkelt.