Mens vi snakker om været...

Vestlendinger er nok noe over gjennomsnittet opptatt av vær. Det er jo fint siden man sjelden slipper opp for samtaleemner. Hva skal man egentlig snakke om øst for vannskillet:

-Jaja, det er visst sol igjen.
-Ja, det har du rett i, ....du?
-Ja...

-Hender det at du blir lei av all sola?

-Jo.....jaaa....Nei. Aldri.

-Ikke jeg heller.

Og sånn går dagene.
Her vest derimot, vet vi hvilken vei et lavtrykk roterer.




Mai 2011 på Florida i Bergen



Ok, dette innlegget er ikke skrevet for å hetse østlendinger. Egentlig er jeg jo bare misunnelig på godværet, men siden det er vanskelig å finne en klar syndebukk gjemt i verdens værsystemer så er det lett å klage på naboen.

Jeg skal prøve å heve meg over dette. Være objektiv. Empirisk.

Mai var en drittmåned! En helvetes møkkamåned!

Sånn rent værmessig.

Når man ser statistikken over så skjønner dere kanskje at dette ikke gjelder hele måneden. I begynnelsen var det jo sommer. Men så kom høsten med sørvest kuling og bygevær og vi gikk fra å ligge 3 grader over normalen til 2 grader under. Drivbenker og vekstduk ble drefset veggimellom og drueplantene lurte på hvorfor de hadde giddet å spire i det hele tatt. Antall døgngrader(10) steg i den siste 2 ukers perioden fra 59,5 til 62,8. Fattige 3,2 grader på 2 uker!

Likevel, det var jo ikke bare drit.

Joda, det var det. For her skal jeg fortelle dere en liten værstatistisk hemmelighet: En måned huskes ikke for det været den begynte med, men det været som var når man forlot den. Mai 2011 vil derfor for alltid bli husket som en drittmåned. Sånn rent værmessig, altså.