Drivhus

Så har jeg endelig fått meg et lite drivhus. Jeg må innrømme at det har vært et ønske i mange år, men det er først nå jeg har fått en hage jeg bestemmer bare over selv. Hagen vår nå er bratt og smal så det var ikke så mange plasser hvor grunnarbeidet var akseptabelt og det var over 4 meter til naboene i alle retninger. Det førte til at drivhuset ble lite, men jeg tror det er stort nok til mitt bruk.
Jeg gikk til innkjøp av Julianas minste drivhus som bare er 1,5 X 2 meter. Ifølge anbefalingene skulle man støype 80 cm dype pillarer for å feste rammen, men det anså jeg som uforholdsmessigmye arbeid tatt i betraktning at drivhuset er som en lekehytte. Istedenfor skrudde jeg fast 5x10cm tykke stokker på innsiden av rammen som fulgte med og festet disse igjen til trykkimpregnerte halve gjerdestolper som jeg grov cirka 70 cm ned i bakken. Det er sjelden dyp tele i Bergen og huset står beskyttet av hus og trær rundt den. Det har faktisk allerede bestått en slags ilddåp. To dager etter at det ble satt opp var det stiv kuling, og huset rikket seg ikke.
Siden planen er å sette inn drueplanter har jeg beholdt jorda inne i drivhuset, men bare druene skal settes rett i bakken. Planen er å dekke til resten av bunnnen med stein som skal gjøre det lettere å holde rent samtidig som deg kan fungere litt som varmemagasinering. Jeg bør vel også få inn en stor tønne med vann av samme grunn. Dette kan jevne ut forskjellen i temperatur og hindre at temperaturen synker så lavt om natten.

Drivhussokkel

Selve monteringen var et tålmodighetsarbeid siden de eneste instruksjonen som fulgte var skisser av vegger og ulike detaljer, men ingen hint om hvilken rekkefølge som det var lurt å skru delene sammen på. Nå kan jeg det, men nå er jo huset ferdig satt opp, og jeg vet ikke om jeg noensinne gidder å gjøre noe liknende igjen. Hvem skulle tro at jeg ville savne tegningene fra IKEA.

Ferdig arbeid!

Noen vil kanskje si at det er en fallitterklæring at en som prøver å få til druer på friland får seg drivhus, men det er ikke hovedsaklig druedyrking det skal brukes til. Om våren skal det brukes til å drive frem drueplanter slik at jeg slipper å fylle opp stuevinduene og om sommeren til varmekrevende grønnsaker. I hovedssak tomater.
Okei, så skal jeg ha et par drueplanter der inne, men bare for å trøste meg de årene sommeren utenfor går meg imot. Det er uansett så liten plass at de må skamklippes for å ikke ta over hele drivhuset, men jeg har aldri vært redd for å bruke saksen, så det går nok greit. Det kan dessuten være kjekt å ha noen gode spisedruer til å krysse med de tidlige sortene. Jeg har en Frankenthaler som har stått mot huset vårt i Hardanger med store klaser hvert år som jeg aldri har sett modne. Denne har nå kommet tilbake til Bergen og har fått plass i et hjørne. I et annet hjørne har jeg plantet Beauty seedless som ser ut til å være en interessant spisedrue for drivhus ifølge beskrivelsene jeg har funnet. I midten skal jeg sette Schuyler som jeg har hentet fra den parsellen jeg har sagt fra meg. Planen var å la de vokse med en stamme via veggen opp til mønet og kutte tilbake til korte fruktskudd fra den sentrale stammen om våren. Plantene skal stå i nordenden av drivhuset slik at de ikke tar solen til de andre plantene i drivhuset. Så får vi se om Bonsaidruedyrking lar seg gjennomføre.