Junidøden

Som tidligere nevnt har jeg et lite felt med druer i Hardanger også. Jeg får låne jorda gratis, men siden man driver med seriøs fruktdyrkning der inne, så har ikke jeg fått tilgang til det beste jordstykke. Det er en liten parsell i en fruktgård drevet på hobbybasis i en nordøstvendt skråning. I de tre lyseste månedene er det sol fra kl 06 til 18. Moreller, plommer og epler modner fint på gårdene rundt, men de seneste plommene er ikke så bra i denne parsellen. Nedbøren er 1350 mm i snitt (som er cirka halvparten av det vi får i Bergen.) Snittemperaturen er høyere i de tre sommermånedene, men lavere ellers i året. Dato for første og siste nattefrost er noenlunde likt med Bergen. Man kan i hovedsak regne med at det ikke er nattefrost etter 20 april eller før 15. oktober. Det gir cirka 170 frostfrie døgn, men som kjent er på vestlandet så er langt fra alle disse vekstdøgn.

Vi har et sommerhus i det samme området og er der relativt hyppig gjennom sommermånedene. Det er jo som regel da det er mest å gjøre med drueplantene så det lar seg gjøre å passe på dem selv om de ikke får like godt stell som hjemme.

Forrige helg var vi inne på tur og jeg gledet meg til å se hvordan det så ut på "druefarmen." Jeg hadde ikke store forhåpninger om mye vekst, men under klippingen tidligere på våren hadde det vært mange døde knopper og jeg hadde det latt være igjein mange korte fruktskudd i håp om at de basale knoppene var i bedre forfatning. Blødningen hadde i alle fall vært rikelig under klippingen så det hadde gitt håp om at planten var i live.

Den gang ei.

Plantene var like brune og triste som da jeg var inne og klippet dem i April. Ingen av knoppene som så friske ut på Solaris og Cabernet Cortis hadde sprunget ut. Selv Rondo så ut til å ha blitt skadet mer en forventet. På noen planter hadde det kommet frem noen sovende skudd, men disse så ut til å ha stoppet opp i veksten og tørket inn. Det samme hadde skjedd på enkelte primærknopper på Rondo.  I alt var 8/9 Cabernet cortis, 7/8 Solaris og 2/5 Michurinski døde. Og gjenværende så heller ikke spreke ut. Bare Skandiaplantene og 3 Michurinskiplanter så ut til å ha klart seg sånn noenlunde. Det er foreløpig for tidlig å si om det er flere planter som kommer til å gå ut, men en tinger er sikkert. Det var en trist dag.

I fjor høst var det barfrost på vestlandet i en måned før frosten kom og telen stakk dypt. Drueplantene hadde en dårlig sommer bak seg og var fremdeles i vekst og var dårlig avherdet når frosten kom. Dette har nok resultert i at planten har dødd ned til podepunktet ved noen tilfeller. Men siden det har kommet knopper på noen som senere har tørket inn er sannsynligvis rota også skadet. Når jeg skrapet vekk barken var det brunt og dødt i vekstsonen. Alle plantene som døde var podet på rotstokken SO4 som visstnok ikke skal være så kuldeherdig. Sannsynligvis har en fuktig mild høst avløst av barfrost vært den siste spikeren i kista etter fjorårets miserable sommer.
Feltet består av to områder hvorav det ene har dyp, muldrik og relativ fuktig jord(felt 1) mens det andre har stenete, skrinn og noe grunnere jord (felt 2). I Felt 1 er 11/15 podete planter døde mens i Felt 2 6/10 planter døde. Kanskje ingen overbevisende forskjell, men det skal legges til at mens plantene i Felt 1 var vel etablerte mens de i Felt 2 enda ikke er kommet i bæring og således burde hatt et mindre rotnett. Det kan nå i alle fall se ut som om god vanntilgang om høsten ikke er av det gode. Forsåvidt som forventet.

Da var det på sett og vis heldig at jeg hadde med nye planter fra Bergen klar til utplanting. Alle på egne røtter. Jeg har tilgode å miste drueplanter på egen rot som har vært plantet ut. Så får vi se om det er noe poeng i å fortsette dyrkingen på druefarmen i Hardanger eller om jeg må se meg om etter nytt land.