Knoppsprett 2

Nå kommer endelig sommeren. En uke med sol og varme er meldt og alle hjerter gleder seg. I hvert fall de fleste vestlendinger. Siden det har vært rimelig kaldt frem til nå har ikke så mye skjedd med drueplantene, men langtidsvarselet, vel, det varsler nye tider.

På tide å ta en liten oppdatering på årets knoppsprettdatoer før resten av plantene følger etter. De som her nevnes er hovedsaklig plantet mot en sørvegg eller har knopper nær steiner på bakken som har åpnet seg. En liten overraskelse er det at Queen of Esther, Aurore og Madeleine sylvaner har kommer så tidlig.

02.05 Trollhaugen (Mot vegg, Bergen)
<18.05 Hassansky sladki (Mot vegg, Hardanger)
18.05 Skandia (Mot vegg, Hardanger)
18.05 Queen of Esther (Friland, Bergen)
18.05 Aurora (Friland, Bergen)
21.05 Spulga (Friland, Bergen)
21.05 Madeleine sylvaner (Friland, Bergen)

Det kan se ut som at druene på friland kommer i gang cirka en måned senere enn dem i drivhuset. Nå skal det vel sies at druene mitt drivhus kommer noe senere igang enn det man vil kunne forvente fra et større og bedre plassert drivhus.

Knoppsprett!

Da er vinteren offisielt over. Det er slutt på at druerankene står kledd med iskrystaller og hutrer. Etter at våren kom med alvorlige trusler i slutten av mars tok den seg en lengre påskeferie. Men nå er den tilbake igjen og vi kan si hadet til rim og nattefrost.

Nå er det vel hovedsaklig i drivhuset at knoppene spretter, men det skjer også interessante ting med plantene mot garasjeveggen. Hassansky sladki fornekter seg ikke og knoppene har i hvert fall antatt Q-tips fasong.

Og det er håp i løfterikt langtidsvarsel...

Elendig blomstring

I sommer har det vært en særdeles dårlig blomstring på drueplantene. Riktignok har jeg flyttet mange planter som jeg har klippet tilbake, men også de plantene som har fått stå fred har vært trist å observere. Fjorårets sommer var elendig og vinteren var hard. Dette har nok gitt lite blomsterknopper.
På mange av plantene stopper utviklingen av de gjenværende knoppene opp og de falt av nesten alle sammen i løpet av juni og juli. Dette skjedde med Zilga, Don Muskat, Solaris og Nordica som var dekket med vekstduk. Det samme skjedde med Skandia og Sumerset Seedless som ikke var tildekket.
Hos andre falt blomstene av etter blomstring. Det siste gjaldt i hovedsak Shuyler hvor det var vellutviklede blomsterklaser. Denne planten sto imidlertid i drivhus og jeg var bortreist under blomstringen slik at manglende bestøving kan være en årsak. Vannstress pga manglende vanning kan være en annen.

Hvorfor blomstene på de andre aldri utviklet seg er et større problem. Særlig siden dette innbefatter tøffe varianter som Skandia og Zilga som alltid har blomstret før. Problemet var allerede tydelig da jeg tok av vekstduken på plantene.

Trist, liten blomsterklase på Zilga som falt av da jeg rørte ved den.

Blomstringen hadde begynt, men mange av knoppene var små og falt av når man rørte ved klasen.

Jeg skyldte på sneglene.

Overalt fant jeg dette på bladene.

Sneglebæsj! Og der det er sneglebæsj er sneglene ikke langt unna.

Snegl tatt på fersken med tentaklene ute.

Ingen røyk uten ild, heter det seg, og snegler som bæsjer, de spiser. Drueplanter, tenkte jeg. Kanskje duken hadde laget et så lunt og fuktig miljø at sneglene likte seg ekstra godt og spiste det de kom over.

Det kan se ut som om sneglene liker seg under duken, men jeg tror nok ikke det er de som er skyld i den dårlige blomstringen.

Men hva kan det være da? Forklaringen tror jeg ligger i en kombinasjon av lav temperatur og mye regn.

Slutten av april var varm og resulterte i tidlig knoppsprett. Deretter gikk snittemperaturen betraktelig ned og kom ikke over 12 grader før vi var kommet 1/3 ut i juni. Siden det regnet mer eller mindre kontinuerlig i den samme perioden hadde vekstduken liten effekt siden temperaturen sjelden kommer høyere enn utenfor ved slikt vær.
En slik langtrukket vår er dessverre normalen for vestlandet, og dette gjør meg litt nedtrykt på drueprosjektets vegne. En trøst er imidlertid at det regnet mye mer en normalt er. Kanskje vekstduken vil være mer til hjelp ved normalt vårvær.

Alt er dessuten ikke like trist. I Hardanger blomstret Skandia rikelig på friland og Hassansky sladki fungerer godt overalt. Nå må jeg bare lære meg hvordan jeg skal få den til å bære så mye som mulig eller krysse den med en drue som kan gi større klaser.

Jeg har forøvrig skjønt at mens man i sydelige strøk har gode og dårlige år på vingården, tror jeg vi Bergen bare har dårlige år og uår. Det er selvfølgelig i uår man finner ut hva som virkelig er brukandes. Men nok er nok. Neste år satser jeg på et dårlig år.

Junidøden

Som tidligere nevnt har jeg et lite felt med druer i Hardanger også. Jeg får låne jorda gratis, men siden man driver med seriøs fruktdyrkning der inne, så har ikke jeg fått tilgang til det beste jordstykke. Det er en liten parsell i en fruktgård drevet på hobbybasis i en nordøstvendt skråning. I de tre lyseste månedene er det sol fra kl 06 til 18. Moreller, plommer og epler modner fint på gårdene rundt, men de seneste plommene er ikke så bra i denne parsellen. Nedbøren er 1350 mm i snitt (som er cirka halvparten av det vi får i Bergen.) Snittemperaturen er høyere i de tre sommermånedene, men lavere ellers i året. Dato for første og siste nattefrost er noenlunde likt med Bergen. Man kan i hovedsak regne med at det ikke er nattefrost etter 20 april eller før 15. oktober. Det gir cirka 170 frostfrie døgn, men som kjent er på vestlandet så er langt fra alle disse vekstdøgn.

Vi har et sommerhus i det samme området og er der relativt hyppig gjennom sommermånedene. Det er jo som regel da det er mest å gjøre med drueplantene så det lar seg gjøre å passe på dem selv om de ikke får like godt stell som hjemme.

Forrige helg var vi inne på tur og jeg gledet meg til å se hvordan det så ut på "druefarmen." Jeg hadde ikke store forhåpninger om mye vekst, men under klippingen tidligere på våren hadde det vært mange døde knopper og jeg hadde det latt være igjein mange korte fruktskudd i håp om at de basale knoppene var i bedre forfatning. Blødningen hadde i alle fall vært rikelig under klippingen så det hadde gitt håp om at planten var i live.

Den gang ei.

Plantene var like brune og triste som da jeg var inne og klippet dem i April. Ingen av knoppene som så friske ut på Solaris og Cabernet Cortis hadde sprunget ut. Selv Rondo så ut til å ha blitt skadet mer en forventet. På noen planter hadde det kommet frem noen sovende skudd, men disse så ut til å ha stoppet opp i veksten og tørket inn. Det samme hadde skjedd på enkelte primærknopper på Rondo.  I alt var 8/9 Cabernet cortis, 7/8 Solaris og 2/5 Michurinski døde. Og gjenværende så heller ikke spreke ut. Bare Skandiaplantene og 3 Michurinskiplanter så ut til å ha klart seg sånn noenlunde. Det er foreløpig for tidlig å si om det er flere planter som kommer til å gå ut, men en tinger er sikkert. Det var en trist dag.

I fjor høst var det barfrost på vestlandet i en måned før frosten kom og telen stakk dypt. Drueplantene hadde en dårlig sommer bak seg og var fremdeles i vekst og var dårlig avherdet når frosten kom. Dette har nok resultert i at planten har dødd ned til podepunktet ved noen tilfeller. Men siden det har kommet knopper på noen som senere har tørket inn er sannsynligvis rota også skadet. Når jeg skrapet vekk barken var det brunt og dødt i vekstsonen. Alle plantene som døde var podet på rotstokken SO4 som visstnok ikke skal være så kuldeherdig. Sannsynligvis har en fuktig mild høst avløst av barfrost vært den siste spikeren i kista etter fjorårets miserable sommer.
Feltet består av to områder hvorav det ene har dyp, muldrik og relativ fuktig jord(felt 1) mens det andre har stenete, skrinn og noe grunnere jord (felt 2). I Felt 1 er 11/15 podete planter døde mens i Felt 2 6/10 planter døde. Kanskje ingen overbevisende forskjell, men det skal legges til at mens plantene i Felt 1 var vel etablerte mens de i Felt 2 enda ikke er kommet i bæring og således burde hatt et mindre rotnett. Det kan nå i alle fall se ut som om god vanntilgang om høsten ikke er av det gode. Forsåvidt som forventet.

Da var det på sett og vis heldig at jeg hadde med nye planter fra Bergen klar til utplanting. Alle på egne røtter. Jeg har tilgode å miste drueplanter på egen rot som har vært plantet ut. Så får vi se om det er noe poeng i å fortsette dyrkingen på druefarmen i Hardanger eller om jeg må se meg om etter nytt land.

Tildekking med vekstduk 2

Det kan vel ikke sies at jeg har vært spesielt heldig med været den første våren jeg skulle prøve å dekke til druene med vekstduk. Sjelden har det vel blåst så mye i Bergen på denne tiden av året. Jeg har vel også kommet til den erkjennelsen at hagen min er noe over gjennomsnittet vindutsatt. Det er prisen man betaler for litt utsikt.
Duken har ikke løsnet, men den har fått flere huller og revnet enkelte plasser. Det som er verre er at vinden har presset den mot enkelte av skuddene på drueplantene og skadet/ødelagt disse. Det har imidlertid overbevist meg om at jeg må feste den på en litt annen måte til neste år og tilpasse oppbindingssystemet. En ide kunne være å feste en kort pinne på tvers av stokkene i høyde med den første strenge slik at duken spiles ut der skuddene kommer. Mellom utstikkerne bør det strekkes en stålstreng slik at duken holdes stram hele veien. Dette kan også være nyttig når man senere skal feste fuglenettingen slik at fuglene ikke når inn til druene gjennom nettet. Et annen tilpasning kan være å legge et et langsgående bord på toppene av stolpene som duken kan strammes over/festes i slik at den ikke revner så lett. Det får imidlertid vente til neste år.
Selv om druene under duken har fått litt juling har de likevel kommet bedre i gang enn de uten duk. Enkelte skudd på Zilga begynner å nærme seg halvmeteren. En annen fordel med duk opplevde jeg 17 mai når det haglet. Hvis noen lurer på hvordan haglesskader ser ut. Her er et bilde:

Skudd på Alioshenkin skadet av hagl

Ingen av plantene under duk hadde slike skader.

Men det jeg egentlig skulle fortelle i dette innlegget var hvor lenge jeg skulle dekke plantene med vekstduk. Det ideelle hadde nok vært å dekke plantene frem til og under blomstringen for å sikre at det er noenlunde temperatur på det tidspunktet. Lav temperatur under blomstringen kan nemlig gi dårlig fruktsetting. Problemet er at ikke alle plantene har plass til å vokse under duk så lenge siden jeg noen steder har lagt duken over en lavere wire. Disse skal jeg fjerne duken på når skuddene når oppi. Til neste år kommer jeg til å dekke til fra den øverste strengen (ev. et tverrliggende bord) og til bakken. Da vil jeg unngå det problemet.

I morgo, i morgo, men ikkje idag...

Tildekking med vekstduk

Som tidligere nevnt er høsten i Bergen og mange andre steder på vestlandet problematisk på grunn av mye nedbør. Dette er generelt ugunstig for en plante som vil ha "mykje lys og mykje varme," men spesielt negativt under modningen av druene hvor det både gir økt soppvekst, sprekking og lavt sukkerinnhold. Det er selvfølgelig ønskelig å finne sorter som tåler regner bedre på lang sikt, men på kort sikt kan det være et poeng å unngå hele problemet ved å prøve å druene modne tidligere.
I Bergen har vi en relativt lang, mild vår med liten fare for nattefrost etter midten av april. Vi har også mye lys. April tilsvarer sein august tidlig september med tanke på mengde dagslys. Problemene er bare at temperaturene er for lave og at man kan få episoder med lett nattefrost (0 til -1) på enkelte plasser.
Det er her det kan lønne seg å dekke plantene med vekstduk. Vekstduken hever temperaturen 1-3 grader i snitt samtidig som den beskytter mot nattefrost. Den ekstra varmeeffekten er selvfølgelig best når solen skinner, og det fine med våren i Bergen er at det er den tiden av året solen skinner mest. I alle fall er det den tiden av året det regner minst...
Som tidligere nevnt, når snittemperaturen i Bergen 7 grader cirka fra 20 april. Hvis man dekker med duk, kan man da forvente opp mot 3 graders temperaturstigning og dermed få druene i vekst noe tidligere.
Avhengig av druesorten man har, trenger de i sum 24-29 døgngrader fra de begynner å vokse til knoppene spretter. Det vil si at hvis gjennomsnittsstemperaturen er 12 grader etter vekststart, så vil det fremdeles ta rundt to uker før knoppene spretter ((12-10)x14=28.). Sannheten er selvfølgelig at temperaturen ikke stiger jevnt, men kan fluktuere mellom 20 og 0 grader i slutten av april. Når den går under 10 grader tar det i tillegg litt tid før veksten kommer i gang igjen. Her kan også duken være nyttig i og med at den reduserer mengden og lengden av temperaturfall under 10 grader.
I vår var første dag over 10 grader i snitt i Bergen 11 april. 30 april var det 24,5 døgngrader. En del av de tidlige sortene som Skandia, Hassansky sladki, Somerset seedless, Beta og Spulga hadde da begynt å spire uten duk. Fra 2. mai kom det 5 dager med noe kaldere vær og resten av druene som ikke var dekket med duk spirte fra 6-8 mai på henholdsvis 25,5 C, 31,1 C og 40,4 C døgngrader. Temperaturene er målt på Florida og lokale forhold virker selvfølgelig inn her, men alle plantene stod på friland. Til sammenlikning hadde alle druene som stod under duk fra 1. april spirt før 29.04.
Det er usikkert om det er så mye å hente på å dekke til druene allerede fra 1 april siden det ofte er så kaldt i første halvdel av april at duken ikke er tilstrekkelig. Men for å undersøke om det er mulig er planen å gjøre forsøk over flere år hvor jeg dekker noen av druene fra 1 april, noen fra 15-20 april og lar noen kontroller stå udekket.
Jeg har foreløpig valgt å kjøpe den billigste, uvevde vekstduken fra Clas Ohlson siden jeg ikke har noen stor tro på at duken kan brukes om igjen til neste år og dessuten tror den er overpriset på hagsentra. På Felleskjøpet har de imidlertid flere ulike dimensjoner så det være aktuelt å sjekk prisene der hvis de har en bredde som passer rastene bedre.
Problemet med duken at den er skjør og at den lett blir ødelagt av vinden hvis den ikke festes stramt. Dessuten så må den festes over druerastene som ikke er tilpasset duken (Foreløpig). Duken fra Clas Ohlson er 2,5 meter bred. I år valgte jeg å bredte den over rastene for å spare arbeid med å klippen den til, men da henger den ikke helt ned til bakken. Dette gjør at man må feste den sammen nederst og mister kanskje noe varmeeffekt ved at den ikke dekker bakken. På noen planter har jeg klippet den opp og lagt den over en lavere tråd mens på andre har jeg brettet den rundt rasten i full bredde. Ved det siste tilfellet blir det mye duk til overs ogda må man feste duken i toppen.


Skuddene på Zilga er i god vekst 08.05

 Jeg bruker klesklyper for å feste duken i skjøtene, tynger den ned med steiner der den når bakken og fester den til stolpene med ståltråd slik at den ikke skal bli så lett fanget av vinden.


2,5x10 meter vekstduk brettet over den øverste tråden og festet i skjøtene med klesklyper



Knoppene har åpnet seg

Etter de siste par ukers varme har knoppene åpnet seg på en del av druesortene. Med det mener jeg det samme som det engelske begrepet "bud burst". Det skjer når det første bladet kan skilles fra resten av knoppen.

Den 2904 hadde knoppene åpnet seg på Skandia, Hassansky Sladki, Somerset seedless, Spulga, Schuyler og Beta. Zilga, Nordica, Solaris og Don Muscat har også åpnet seg, men de har vært under duk siden 1 april. Knoppene på Supaga, Sukribe, Alioshenkin, Moskovski, Rondo og Huxelrebe har begynt å svelle, men har per dags dato ikke åpnet seg.
Siden jeg ikke sjekker plantene hver dag er jeg ikke sikker på hvilken som var først, men slik det ser ut nå har i hvert fall Zilga kommet lengst. Det passer bra med tidligere erfaringer med at Zilga vokser ved lavere temperaturer.
Det er rart å observere at selv om siste halvdel av april har vært helt fantastisk så er likevel ingen av de nevnte sortene tidligere enn i 2009. Den gang noterte jeg 30.04 som dagen de mange hadde åpnet knoppene. Ifjor skjedde imidlertid ikke dette før i siste halvdel av mai. Jeg vil tro at de fleste av drueplantene i år ligger minst 3 uker foran 2010. Forhåpentligvis gir tildekkingen en tilleggseffekt slik at blomstringen starter i slutten av juni.

Hvordan klippes drueplanten de første årene?

Det første jeg så for meg når jeg kjøpte min første druplante var drueklasene jeg skulle plukke til høsten. Jeg hadde imidlertid lest at man måtte vente før man lot plantene bære. Alle blomsterklasene skulle knipes av de første par årene for at planten skulle få etablere seg. Kjedelige greier, men et av de mer fornuftige hageråd jeg har lest meg til.

Hvis du har kjøpt deg en drueplante og lurer på hva du skal gjøre med den er den mest sannsynlig fra et hagesenter og består av en stikling med et frukskudd cirka 50 cm langt. Alternativt har du fått tak i en barrotsplante som vanligvis består av en bestemt druetype podet på en annen type som gir gode, sykdomsfrie røtter. Har du kjøpt den siste variantene er det ingenting å klippe vekk. Har du kjøpt den pottede sorten, kan du klippe skuddet ned slik at du beholder 2-3 knopper av fruktskuddet.

Uansett hvilke plante du starter med bør du la bare ett av skuddene vokse utover sommeren. Du kan la flere vokse i starten til du ser hvilket som dominerer. Dette lar du vokse videre. De andre kniper du av i tuppen. Du kan godt la det være et par blader på disse slik at de kan fungere som reserve i tilfelle hovedskuddet blir ødelagt.

Det er viktig at du lar dette hovedskuddet vokse mest mulig rett oppover, og det lønner seg derfor å binde det opp mot en støttepinne, feks en bambuspinne. Dette skuddet skal bli din druestokk, og hvis du får den rett og fin får du mindre problemer senere med villskudd. Hvis skuddet vokser godt gjennom sommeren kan det fint nå en høyde på to meter. Hvis det gjør det, kan du godt toppe det slik at resten av sommerens vekst går i gjøre dette hovedskuddet så kraftig så mulig. Hovedskuddet bør være blyantykt med godt moden ved og helst over 1,5 meter. Hvis du ikke får så kraftig vekst er det anbefalt å begynne på nytt ved å klippe ned til 2-3 knopper neste sesong.

Førsteårs druestokker i god vekst

Hvis du er fornøyd med veksten klipper du imidlertid tilbake til den høyden du ønsker å ha druene dine i. Hvis du skal klippe en lav Guyot, som jeg tidligere har beskrevet, kutter du tilbake til 30 cm om våren det andre året. Det året lar du to av knoppene vokse. Er det kraftig vekst, kan du la flere vokse for å hindre at fruktskuddene blir svært lange og det blir langt mellom bladene. Dette året bør du også knipe vekk alle blomsterklaser. Det kan godt hende at det står at du kan beholde en klase eller to i bøker du leser, men du må huske at de fleste bøker skrevet om druedyrking er skrevet for helt andre forhold enn i Norge. Her bør du la plantene bruke mest mulig energi på å utvikle en en god stokk og et godt rotnett de første to årene.

2. års druestokker i august

Det tredje året kan du endelig la plantene bære en redusert avling, feks en klase på annenhver knopp du lar være igjen etter klipping. Mer om klipping finner du under avsnittet om lav Guyot.

Knopputvikling om våren

Kanskje du kjøper din første drueplante i vår. Da er det greit å vite hvordan den tidlige utviklingen arter seg. Litt avhengig av hvilken sort du kjøper og hvor du har satt planten,  begynner ting å skje når middeltemperaturen nærmer seg 10 grader. Når summen døgngrader nærmer seg 25-30 begynner knoppene å svelle. Først kan man se en liten sprekk i knoppen (Stadium 1), deretter ser den ut som en brun q-tipp (Stadium 2) før den begynner å strekke seg og får litt grønnfarge (Stadium 3). Til slutt kommer de første synlige bladene frem (Stadium 4). Gjennom disse stadiene blir knoppene gradvis mindre herdige mot frost, men tåler faktisk noen minusgrader fremdeles*.
På friland i Bergen har tidspunktet for knoppsprett variert ekstremt de to siste årene. I 2009 kom de tidligeste sortene til stadium 4 25. april mens i 2010 skjedde det 17. mai! Når plantene spirer så sent blir det svært problematisk å få moden frukt fordi det gjerne tar 8 uker fra knoppsprett til blomstring og 3 måneder fra blomstring til modne druer. Heldigvis er heller ikke dette regnestykket helt korrekt, og faktorer som druesort og varmeakkumulasjon i perioden er også avgjørende.
Det er imidlertid ønskelig at druer i Bergen spirer i begynnelsen av mai slik at de kan blomstre i slutten av juni. Slik får frukten nyttiggjøre seg den varmen i juli. Noen vil kanskje hevde at maifrost da vil bli et problem, men ved gjennomgang av temperaturene i april og mai i Bergen de siste 10 årene er den seneste registrerte frostnatten 21. april. Laveste nattetemperatur i april i den samme perioden var -1,5 grader.  Lokale forhold kan selvfølgelig være verre enn målingene på Bergen-Florida, men i utgangspunktet skal man jo plante druer unna frostlommer så jeg tror man kan legge vekt på disse tallene. Jeg har derfor tenkt å prøve å få mine druer til å spire tidligere ved å dekke dem med plast eller vekstduk fra slutten av april for å få plantene igang tidligere. Arild Syversen har gjort liknende med sine druer i Asker, men der kan det komme frost senere på våren så han anbefaler ikke tildekking før i siste halvdel av mai

*(Kilde: Northern winework -growing grapes and making wine in cold Climates, Tom Plocher og Bob Parke)

Import av druer

Igår fikk jeg en pakke med druepinner som jeg skal lage druestiklinger av. Pakken kom fra Sunnybanks Vines i England,  en planteskole hvor de spesialiserer seg på drueplanter og har over 500 ulike varianter. Jeg trodde det skulle være fryktelig komplisert å importere plantemateriale, og særlig druer siden det foreligger restriksjoner, men det viser seg at hvis man finner en planteskole som er hjelpsom og interessert, så er det ikke så vanskelig. De lokale myndighetene utstedte et helsesertifikat for hele forsendingen og pakken måtte åpnes for tollbehandling, men det tok cirka en uke og stiklingene overlevde. Man bør imidlertid sende det med prioritert pakkpost slik at stiklingene ikke blir liggende på et lager i dagesvis og ideelt sett burde de vel transportert i en kjølecontainer, men det gikk altså. Jeg må innrømme at jeg lurer litt på hva de i tollvesenet tenkte da de åpnet plastposen med vått avispapir og kvist. De ser vel mye annet rart.

Jeg valgt ut noen sorter som stod oppført som "very early" i assortementet til Sunnybank vines. Vi får se om det stemmer for Bergen, men hensikten var i alle fall å få nye sorter til Norge for testing. 

Sortene jeg tror ingen har testet før er

Aurore (Ungarn)
Beauty (Ungarn)
Queen of Esther (Ungarn)
Ontario (USA)
ES 5-7-18 (USA), bare hunnblomster

Jeg fikk også tre andre sorter som nok har blitt prøvd i Norge, men som jeg fikk anbefalt av Sunnybanks Vines.

Madeleine Sylvaner
Madeleine Celine
Marechal Joffre

Grunnen til at jeg kjøpte ES 5-7-18 er at denne bare har hunnblomster og dermed er lett å gjøre kryssninger med. Det er også regnet som en god sort for nettopp dette.

Nå blir det spennende å se om de roter seg.

Druer fra frø

For de som er interessert i å strekke begrepet tålmodighet så langt som det lar seg strekke, sånn cirka et liv, anbefaler jeg å dyrke frem drueplanter fra frø. Den enkleste varianten er bare å plante et frø fra hvilken som helst drue og se hva som skjer. Mer avansert er det å la seleksjon spille inn ved å prøve å få frøet til å spire og vokse under forhold man kan forvente der man bor. Eller, ha er det jeg sier, det er jo det enkleste av alt. Grav ned en potte til kanten i hagen, stapp ned frøene du finner på høsten og vent til neste sommer. De få som spirer har vist at de tåler den vestnorske vinteren. Deretter lar du de vokse uten sprøyting slik at bare de som tåler det lokale sykdomspresset vokser opp. Til slutt, etter 6-7 år smaker du på druene og ser hvilken av dem som er noe tess. Begynn med 1000 frø og end opp med en bra plante.

Dette er imdlertid en prosess hvor du ikke har noen kontroll på resultatet. En drueplantene som er hermafroditt vil vanligvis krysses med seg selv og likevel så vil avkommet ofte bli svær forskjellig fra morplanten pga stor genetisk variasjon i arten. Enkelte sjeldne ganger finner du noe som er bedre enn utgangspunktet.

Nei, det som er avansert er når man begynner å gjøre kontrollerte kryssninger. Kortversjonen er at krysser variant som har de fleste egenskapene man ønsker hos drue med en som har en egenskap som den første mangler. Jo flere positive egenskaper variant 2 deler med variant 1 desto mer sannsynlig er det at avkommet deres får den kombinasjonen man ønsker. Hvordan man gjør dette rent teknisk er en annen historie.

Jeg har ikke forsøkt på dette foreløpig. Bildeeksempelet mitt er avkommet fra italiensk grønn spisedrue kjøpt på COOP'en. Jeg har også plantet frø fra egne druer som er dyrket friland. Denne våren skal jeg gjøre de første krysningsforsøkene mellom gode kandidater. Jeg vet at dette mest sannsynligvis bare være en øvelse i tålmodighet, men jeg har tenkt å leve lenge og kanskje jeg finner den perfekte druen for Bergen i mellomtiden. Detaljer vil følge.

Det ble sagt om 2010...

...at det var så kaldt. Nå har jeg regnet på det.

Og det var det.

Antall døgngrader(10)= 526 celcius
Antall døgngrader (7)= 1004 celcius

Brrr...

Vinterskade 2: På vestlandet

Alle de ulike delene av drueplanten kan bli mer eller mindre skadet gjennom høst og vinter. Røttene og stokken kan fryse i stykker, men så lenge du ikke har den mest følsomme viniferavarianten og ikke har satt drueplanten i en potte er det sjelden rota eller druestokken tar skade i Bergen. Når det gjelder fjorårsskuddene og knoppene på disse er det en helt annen historie.

Jeg vil imidlertid våge å påstå at skademekanismen er noe annerledes her på vestlandet sammenliknet med de som prøver seg på druer i øst. På østlandet skyldes skadene som oftest en kombinasjon av dårlig sommer og høst og en kald vinter. Her i vest er det utgangspunktet en dårlig sommer og høst som gir planten skade uansett hvordan vinterværet blir. Det begynner gjerne med en kald vår og sommer som gjør at planten kommer sent igang med vekst og blomstring. Når den endelig er igang kommer plutselig høsten med sitt regnvær og relativt milde temperaturer. Plantene blir store og frodige, druene sure og vasne og årsskuddene forblir grønne til langt ut i oktober. Så kommer frosten....

Selv om temperaturene sjelden går så lavt klarer ikke årsskuddene tørke tilstrekkelig opp og sprekker når temperaturen så vidt går under 0. Primærknoppene dør sammen med dem og når våren kommer er bare den innerste delen av fjorårskuddet noe liv i.

Suksessivt oppkuttet fjorårsskudd. Til høyre er skuddet dødt. I midten er knoppen død og veden skadet. Til venstre er veden frisk.

Dette anser jeg mer som en høstskade enn en vinterskade. Ingen av disse drustokkene har fått sjansen til å vinterakklimatisere seg og skadene blir deretter. De visner tilbake som stauder og akkurat som stauder kommer de voldsomt tilbake neste år. Et alvorligere problem enn en tapt sesong er gjerne at dette gjentar seg neste år fordi de fleste av de latente knoppene på fjorårskuddene er døde. Dette fører til en voldom vekst fra de gjenværende knoppene og dannelsen av lite vinterherdige "monster-canes". Der alle knoppene er døde vokser det dessuten opp skudd fra latente knopper i druestokken som er senere igang og således avmodnes senere. En ond sirkel med vekst og nedvisning og lite eller ingen druer, altså.

Igjen, dette er sortsavhengig. Solaris, som regnes som en god hvitvinsort på østlandet, ser ut til å ha dette problemet i Bergen. Til nå har dessuten Cabernet cortis visnet heltned til stokken og Don Muskat visnet mye tilbake uten at vintrene har vært spesielt strenge

En utfordring for duedyrkere i Bergen bør derfor være å finne sorter som hvor skuddene avmodner skikkelig om høsten. Gradvis temperatureduksjon og tørke er ikke indikatorer som kan brukes hos oss. Derfor tror jeg, at sorter som reagerer mer på døgnlengden bør brukes. Denne egenskapen er best utviklet hos Vitis riparia varianter som også har god vinterherdighet. Noen sorter klare seg ned mot -40 grader celcius. Men kanskje mer enn den ekstreme vinterherdigheten, så er det den tidlige forberedelsen til vinteren som må være i våre hybridsorter.  Da ser kanskje knoppene slik ut når man snitter i dem...

Vinterskade

Det er ikke til å komme forbi at det er vinter. Vi er kanskje kommet på rett siden av vintersolverv, men ute er det grått og luften inneholder ikke andre lukter enn snø og sur røyk fra en nabo som fyrer med våt ved. Likevel, for den som er noe over snittet hageinteressert, begynner forventningene om vår å bygge seg opp. Solen varmer litt mer for hver dag og temperaturkurven på Yr går fra en flat tilværelse til å gi inntrykk av at den varierer litt gjennom døgnet. Troen på at de blå tallene snart skal forsvinne vokser i styrke.

Da er det trist å finne slike fjorsårskudd i på druestokkene:

Til venstre er et eksempel på at både primær, sekundær og tertiærknoppen på fjorårskuddet er ødelagt og til høyre sees døde, inntørkede fjorårskudd. Typiske eksempler på at livet for drueplanter i Bergen ikke er helt enkelt. Men er det vinteren sin feil?

Vi trenger litt mer teori om drueanatomi før emnet kan utdypes.