Akklimatisering av druestiklinger

Det er enkelt å lage stiklinger av de fleste druevarianter. Hvordan man gjør det finner du litt tips om her, men hva gjør man med stiklingene når man har oppnådd suksess og det er fullt i vinduskarmene?

Vel, hvis du ikke har et drivhus, så er det for tidlig å sette dem ut foreløpig. Hvis man setter dem for tidlig ut og drueplantene får seg et kuldesjokk, stopper veksten. Som oftest skjer det da ikke så mye mer den sommeren. Hvis drueplanten prøver å vokse seg ut av vinduskarmen anbefaler jeg at toppskuddet knipes tilbake. Det gjør ingen verdens ting for tilveksten siden et sideskudd raskt vil ta over og selve planten (Som jo skal bli din fremtidig vinstokk!) blir kraftigere.

Hvis du har et drivhus og nattefrosten har gitt seg. Kan du sette planten ut ditt. Snitt-temperaturen bør ligge over ti grader imidlertid slik at veksten ikke stopper opp. Planten kan også bli litt solbrent, spesielt hvis det er et glasshus, og bør bare utsettes for direkte sollys noen timer daglig (Kan feks settes i skyggen av en annen plante).

Men på et eller annet tidspunkt kommer sommeren, og det er på tide å plante ut på friland. Det ideelle er visstnok å vente med utplanting til august. Da er planten ferdig med veksten og konsentrerer seg på vinterforberedelser med forveding og rotvekst. Siden de fleste av oss imidelrtid drar på sommerferie en helt annen plass, kan det være greit å få dette unnagjort i juni.

Generelt kan man si at det passer å plante ut druene når man setter ut tomatene. Jeg prøver å vente til nattetemperaturen når 10 grader. Igjen bør man ta tilvenningen gradvis slik at plantene ikke får for mye direkte sollys de første par ukene. Bladene planten har fått inne er tynne og tåler sol og vind dårlig. Regn med at mange av dem blir ødelagt og faller av. Fortsetter planten veksten har den imidlertid tålt overgangen til uteklima godt.

Selv om den stopper opp, så er ikke alt tapt. Hvis planten har utviklet seg godt innendørs gjennom vårmånedene klarer den som regel vinteren på vestlandet alldeles utmerket.

Lykke til!

Druer fra stiklinger 3

Idag fikk jeg holde et lite innlegg om mine erfaringer med druer i Bergen under et møte i regi av "Bærekraftig liv på Landås." I den forbindelse hadde jeg med meg en del stiklinger av Hassansky sladki. Jeg fikk ikke snakket så mye om hvordan man skal få til stiklingene på best mulig måte, men har skrevet litt om det tidligere på bloggen.

Tenkte jeg bare skulle vise bilder av to alternative varianter å sette stiklingene på slik at det kanskje blir litt klarere.

Den første metoden går ut på å sette stiklingene i et glass med et par cm vann. Når de første hvite røttene begynner å dukke frem, planter man de forsiktig i fuktig jord. Forsiktig fordi røttene har lett for å brekke. Fordelen med denne metoden er at man har kontroll på at røttene kommer. Ulempen er kanskje at røttene kommer noe senere.

Den andre metoden går rett og slett ut på å fylle en potte med sandtilblandet såjord (feks iblandet perlitt), dekke den med gladpack og deretter stikke stiklingen gjennom gladpacken og ned i i jorda. Som tidligere nevnt vil undervarme fremskynde reparasjonsprosessen i kuttet og dermed rotdannelsen.

Dessuten fikk jeg en hyggelig kommentar fra en druedyrker i Ervingen i Møre og Romsdal som hadde prøvd Hassansky Sladki, Skandia, Solaris og Somerset seedless og i hvert fall hatt stor suksess med Somerset seedless. Det var kjekt å høre. Kanskje den ene planten jeg har fått har vært en b-versjon.

Det ble dessuten spurt om når man skulle ta stiklinger. Her holder jeg på med å opparbeide meg litt erfaring, men det enkleste er vel å ta dem i forbindelse med klipping av druene i slutten av mars. Hvis man er utålmodig (slik som meg) og vil drive de frem inne en stund før sommeren kommer, sies det at så lenge druene har hatt en periode med frost som bryter ned veksthemmerne i knoppene, så vil de spire. Det er imidlertid litt usikkert hvordan dette varierer fra sort til sort.
Hos meg ser det ut som om de sortene som inneholder amurensis i genmaterialet (Hassansky sladki, Zilga, Supaga deriblant) så spirer knoppene svært raskt når de kommer i hus og røttene noe etterpå. Selv i vanlig stuetemperatur kommer de første røttene etter en måned. Jeg har ikke prøvd meg så mye på rene viniferasorter, men har nå fått tak i noen antatt tidlige varianter. Det ser ut som om det tar lenger tid før knoppene spretter ut hos disse og at røttene dannes før hvis man gir undervarme. Dette passer forsåvidt med hvor druene kommer fra. Amurensisdruer er vant med iskalde vintre som går fort over i sommer og er således rask klar for aksjon når temperaturen stiger. Vinifera vokser i mildere strøk i Europa hvor temperaturen fluktuerer mye gjennom vinterhalvåret og skal ha en lengre periode med varme før knoppene "våkner" slik at de ikke blir lurt av kortvarig mildvær i januar. En fordel med at røttene kommer først er at stiklingen er klar til vekst når knoppene spretter.

Druer fra stiklinger 2

Det kan synes som om jeg var litt for bombastisk i mitt innlegg om vedete druestiklinger. Man kan gjøre tiltak utover det aller enkleste som faktisk vil få konsekvenser for resultatet. Det er altså ikke bare å stikke dem rett i jorda og lene seg tilbake. Det kan gå greit, men resultatet blir bedre med litt ekstra innsats

For det første ser jeg at selv om jeg får røtter på mine stiklinger når bladene kommer først så får det konsekvenser ved at den oppbygde næringen brukes opp. Veksten i skuddet stopper opp etter de første bladene, og det kan ta lang tid før den kommer igang igjen selv om røttene begynner å vokse. Dette kan forplante seg utover i vekstsesongen slik at stiklingene får svak vekst gjennom sommeren og således går dårlig rustet vinteren i møte. Det er nok derfor et poeng å få frem røttene først. Eller i hvert fall så fort som mulig.

For det andre kan det se ut som de som har peiling anbefaler litt lenger stiklinger enn det jeg har brukt å ta. Mine stiklinger har vært fra 20-25 cm mens anbefalingene fra de proffe er fra 30 til 45 cm. Disse har nok mer opplagsnæring og flere knopper i tilfelle en eller flere svikter. Det er imidlertid noe mer upraktisk å styre rundt med halvmeterlange kvister i stua. Kortere stiklinger er i alle fall lettere å finne plass til.

For det tredje er det lurt å ta stiklinger fra den basale delen av et fjorårskudd. Siden røttene utvikles raskere fra knoppområder og knoppene sitter tettere helt basalt virker dette fornuftig.

For få dette til må man først få planten til å danne kallus. Dette er udifferensierte celler som planten danner rundt sårflater. Disse dannes raskest hvis temperaturen er rundt 27-28 grader. Under ideelle forhold kan det ta rundt en uke, men hvis man prøver seg med vanlig romtemperatur (rundt 20 grader) tar det fort 6 uker.
Først når planten har dannet kallus kan røttene differensiere videre fra det kalluserte området. Når selve rotveksten kommer igang trenger ikke temperaturen være så høy. Stiklingen må selvfølgelig også holdes fuktig.

Bilde av den nederste delen av en druestikling. Snittet er gjort tett mot basis av fjorårskuddet.
De hvite utvekstene mot barken er kallus som består av flerpotente celler. Røttene vokser videre fra disse områdene. 

Siden vi vil at røttene skal komme før skuddene er det lurt å heve temperaturen bare i rotsonen. Dette kan man gjøre ved å sette pottene på en varmematte som varmer opp jorden mens luftemperaturen holdes relativ lav. Det er jo ikke alle som har varmematter, men de fleste av oss har varmekabler på badet. Her vil lufttemperaturen på de øverste knoppene dessverre også være relativt høy slik at de også vil utvikle seg  raskt, men det hjelper i hvert fall på. Det synes også som om kalluseringen går betraktelig raskere i stiklinger som er tatt fra den helt basale delen av et fjorårskudd.  Har testet dette selv og fått fine kallus på stiklingene etter bare en uke. Spesielt på de skuddene tatt fra basale deler av fjorårskuddet. Nå gjenstår det å se om røttene kommer tidsnok til at veksten ikke stopper opp.

Druer fra stiklinger

Noen tror kanskje at en druedyrker hviler om vinteren og at en druedyrker i Norge således kan hvile seg ekstra lenge. Det er sant at akkurat nå er drueplantene et trist syn. Tørre og brune uten tegn til liv. Marka er hard som stein av telen og bare noen forvirrede småfugler tror på våren.

Men hvis det ikke skjer noe ute, får man finne på noe inne. De som fikk avling på høsten kan jo forsøke seg på vinlegging. Men det finnes også andre aktiviteter. Etablerte drueplanter må nemlig klippes ned ganske omfattende for å kontrollere vekst og fruktsetting. Man ender da opp med ganske betydelige mengder småkvist, eller pas, som det heter lenger inni fjorden. Dette er ikke boss. Dette er fremtidens druestokker!

For å beholde de ønskede genetiske egenskapene i en variant skjer oppformeringen av druer vanligvis ved vegetativ formering. En passe stor vedet stikling innholder 2 til 3 knopper og er cirka 25 cm lang, tykk som en blyant og med frisk grønn farge innenfor barken. Klipp stiklingen av like under den nederste knoppen og cirka 1 cm over den øverste knoppen og sett de(n) i en beholder med cirka 1 cm vann eller rett i en potte med fuktig jord. Du kan for eksempel dekke jorda med gladpack og stikke stiklingen igjennom etterpå. Slik slipper du å passe på at det ikke tørker ut.
Avhengig av temperaturen vil knoppene bryte etter et par uker og røttene kommer et par uker senere. Hvis man har stiklingene i vann kan man plante dem forsiktig i jord når de første røttene viser seg. Hvis man gjør disse enkle tiltakene vil man i de fleste tilfellene få til cirka halvparten av de vedete stiklingene.
Noe varianter er imidlertid verre å få til enn andre. Dessuten må alle druer igjennom en periode med kaldt vær for å spire. For å hindre at planten spirer midt på vinteren har den veksthemmere som brytes ned gradvis i kalde perioder. I tillegg kan det være problemer med plagsomme innekryp som spinnmidd. Hvis du har det på noen av stueplantene dine, bør du holde druestiklingene unna.
Ifølge mer proffe forståsegpåere kan man oppnå økt suksessrate hvis øker temperaturen til 27-28 grader, spesielt i jorda. Hvis man får plantene til å danne røtter FØR knoppene spirer slipper man at stiklingene bryker opp så mye av næringsreservene. Det enkleste er å sette dem på varmekablene på badet. Problemet er bare at der er lufttemperaturen også høy så knoppene kommer også tidligere. De fleste av oss har dessuten ikke så mye lys på badet. Det finnes også rotingshormoner som man kan kjøpe eller ekstrahere selv. Har ikke erfaring med dette, og føler ikke at behovet er så stort. Hvis man har rikelig med avkapp gjør
det jo ikke noe med litt svinn. Lykke til!