Druer fra stiklinger 3

Idag fikk jeg holde et lite innlegg om mine erfaringer med druer i Bergen under et møte i regi av "Bærekraftig liv på Landås." I den forbindelse hadde jeg med meg en del stiklinger av Hassansky sladki. Jeg fikk ikke snakket så mye om hvordan man skal få til stiklingene på best mulig måte, men har skrevet litt om det tidligere på bloggen.

Tenkte jeg bare skulle vise bilder av to alternative varianter å sette stiklingene på slik at det kanskje blir litt klarere.

Den første metoden går ut på å sette stiklingene i et glass med et par cm vann. Når de første hvite røttene begynner å dukke frem, planter man de forsiktig i fuktig jord. Forsiktig fordi røttene har lett for å brekke. Fordelen med denne metoden er at man har kontroll på at røttene kommer. Ulempen er kanskje at røttene kommer noe senere.

Den andre metoden går rett og slett ut på å fylle en potte med sandtilblandet såjord (feks iblandet perlitt), dekke den med gladpack og deretter stikke stiklingen gjennom gladpacken og ned i i jorda. Som tidligere nevnt vil undervarme fremskynde reparasjonsprosessen i kuttet og dermed rotdannelsen.

Dessuten fikk jeg en hyggelig kommentar fra en druedyrker i Ervingen i Møre og Romsdal som hadde prøvd Hassansky Sladki, Skandia, Solaris og Somerset seedless og i hvert fall hatt stor suksess med Somerset seedless. Det var kjekt å høre. Kanskje den ene planten jeg har fått har vært en b-versjon.

Det ble dessuten spurt om når man skulle ta stiklinger. Her holder jeg på med å opparbeide meg litt erfaring, men det enkleste er vel å ta dem i forbindelse med klipping av druene i slutten av mars. Hvis man er utålmodig (slik som meg) og vil drive de frem inne en stund før sommeren kommer, sies det at så lenge druene har hatt en periode med frost som bryter ned veksthemmerne i knoppene, så vil de spire. Det er imidlertid litt usikkert hvordan dette varierer fra sort til sort.
Hos meg ser det ut som om de sortene som inneholder amurensis i genmaterialet (Hassansky sladki, Zilga, Supaga deriblant) så spirer knoppene svært raskt når de kommer i hus og røttene noe etterpå. Selv i vanlig stuetemperatur kommer de første røttene etter en måned. Jeg har ikke prøvd meg så mye på rene viniferasorter, men har nå fått tak i noen antatt tidlige varianter. Det ser ut som om det tar lenger tid før knoppene spretter ut hos disse og at røttene dannes før hvis man gir undervarme. Dette passer forsåvidt med hvor druene kommer fra. Amurensisdruer er vant med iskalde vintre som går fort over i sommer og er således rask klar for aksjon når temperaturen stiger. Vinifera vokser i mildere strøk i Europa hvor temperaturen fluktuerer mye gjennom vinterhalvåret og skal ha en lengre periode med varme før knoppene "våkner" slik at de ikke blir lurt av kortvarig mildvær i januar. En fordel med at røttene kommer først er at stiklingen er klar til vekst når knoppene spretter.