Krysningsforsøk

Endelig ser det ut til at mine bestrebelser med å krysse ulike sorter ser ut til å, vel, kanskje ikke bære frukter, men i alle fall spirer og gror. I fjor krysset jeg Amur-1 (hunnblomster) med den eneste tilgjengelige pollen jeg hadde: Frankentaler som blomstret i drivhuset. Frankentaler modner sent og får store klaser. Amur 1 modnet relativt tidlig (cirka 15 september) og fikk små klaser. Når jeg sier små klaser, mener jeg små. Det var kanskje 10 blomster, men det ble bare 2 druer med til sammen 3 frø. Alle frøene spirte.

 

Håper er selvfølgelig å få en sort som modner relativ tidlig med store klaser. Sannsynligvis skjer det motsatte, men den som intet våger ...

100 % springsevne på frø fra morplanten Amur-1. Krysset i 2014 med Frankenthaler.

De skal få stå i drivhus det første året for å vokse til raskest mulig. Hvis sneglen ikke tar dem får vi se om hvilke druer de gir om en 3-4 år.

I år har jeg spart pollen i frysen slik at jeg kan krysse Amur-1 med andre sorter. Forhåpentligvis gir den større klaser i sitt andre fruktår.

Poding anno 2015

Jeg har prøvd meg på dette tidligere men den gang prøvde jeg å pode to stiklinger med hverandre før rotdannelsen. Det var nok et stmule ambisiøst startprosjekt. I år har jeg jeg lagt på en mer moderat linje. Podekvisten skal nå føyes med en allerede etablert drueplante med en god rot slik som er vanlig med frukttrær.

Hovedårsaken til at jeg gjør det denne gangen er ikke nødvendigvis å få frem en kombinasjon som kan gi bedre avling, men at jeg skal kvitte meg med noe sorter og ønsker å benytte meg av at de allerede har en etablert rot.

I tillegg til at 2014 vår et godt år for mange av de sortene jeg har, var det også et godt år for å luke ut noen av de sortene som aldri vil komme til å fungere i min hage. Rasjonale er at hvis de ikke modnet i 2014, vil de aldri bli modne i Bergen. Sortene som jeg dekapiterer er Malingre precoce ( ikke "precoce" nok, dessverre), Beta og Aurore. Beta ble for så vidt noe som ligner spiseklar, men kom ikke høyere enn 12 i Brix. Selv med fattige 4-5 druer per ranke forble Malingre precoce og Aurore sure og harde.

Strategien for poding varierte avhengig av tykkelsen på drueranken. Hvis ranken var tykk brukte jeg kniv og skar meg ned langst siden av stokken etter at den var kuttet tilsvarende bildet under.

 

 

Hvis stokken var på størrelse med podekvisten brukte jeg et redskap som laget små puslespillbrikker av kvisten slik at de lett kunne føyes sammen (Omega grafting tool.)

 

 

Til slutt surret jeg det inn med podeteip og for sikkerhets skyld vokset jeg det i enden og over teipen med podevoks slik at det ikke skulle tørke inn. Kanskje det siste ikke var nødvendig, men siden jeg hadde begge deler tenkte jeg at det var bare å ta godt i.

 

Dette ble gjort i april, og skulle vel helst ha vært gjort mens det var varmere, men podekvistene mine hadde begynt å spire inne i kjøleskapet så jeg så ikke annen råd enn å sette i gang.

 

Slik ble det til slutt:

Hasansky sladki på Beta

 

Kuzminski sini podet på Aurore

 



Foreløpig ser det lovende ut. Knoppene er i samme utviklingsstadium som sine naboer. Ingen krise om det ikke går. Da setter jeg bare ned nye planter.

 



 



Rosevin

2014 var et godt år. Det totale antall døgngrader var svimlende 907,9 DDG(10) og 1399,5 DDG(7). Bedre enn det kan man ikke få det i Bergen. Skjønt, dette er vel strengt tatt ikke et tegn på noe bedre, snarere ett tegn på noe verre.

Bare for å illustrere mitt poeng. Her er data fra foregående år:

Ikke siden 2006 har det vært en liknende sommer.

Selvfølgelig ble det laget litt vin. Produksjonen steg markant fra 2013. De som husker det året vet at jeg stipulerte med at det skulle bli laget hele to helflasker vin i 2014. Hold på hatten...jeg laget tilsvarende 4 flasker! Det er såpass mange prosent stigning at man kan bli rent ør av det.

I tillegg til en blandingsrødvin på Skandi, Hasansky sladki og Rondo satte jeg vin på en blanding av Nordica og Mika. Disse har mye smak av "kunstig jordbær" som labruscadruene blir kritisert for og som vinkjennere rynker på nesen over. Kast druene og klipp ned rankene sa de. Men jeg har klokketro på at man skal lære av sine egne feil så jeg valgte å sette vin på dem uansett. Planen var å lage en rose og det ble det. En helt OK rose og bare et hint av kunstig jordbær. Ikke sjenerende sammen med grillmaten i alle fall.

Jeg valgte å la være å kutte ned de to rankene druene kom fra. Jeg har fjernet en del andre imidlertid, men det skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg.

Anonyme, ikke-nøytrale vintestere syntes min Foxy-rose smakte nesten som den de hadde med fra polet.

Knoppsprett 2015

Våren kommer sakte her vest i 2015. Bare en av mine planter på friland har kan sies å kvalifisere til nå. Amur-1 som jeg plantet fra frø noen år tilbake kommer tidlig i år også. Cirka 05.05 åpnet knoppene seg, men så ble det kaldere igjen og alt stoppet opp. Litt deprimerende det hele. Men...

Amur-1 sier våkner til liv. En blomsterknopp kan anes.

tilbake til knoppsprett-tabellen for å sjekke fakta. Her kan man tydelig se at det av de 6 siste årene så har knoppsprett skjedd etter 17. mai i tre av dem.
Det er altså ganske så normalt. Langtidsvarselet lover varme fra 14. mai så får vi se om druene venter til etter Nasjonaldagen i år også. En ting er i hvert fall sikkert. Vekstduken må på så snart som mulig.

2009	2010	2011	2012	2013	2014
26.04-03.05	17-24.05	29.04-07.05	18-21.05	20-25.05	22.-26.04