Varmesum og plantedekke

Mens vi venter på bedre druesorter og til syvende og sist, på vinen, må det være lov å gjøre forsøk på å bedre de lokale dyrkningsforholdene. Ifjor la jeg godt med svarte stener rundt plantene i egen hage, men utover dette ble det ikke gjort noe forsøk med plantedekke. Etter vanskelighetene i 2011 virker det liksom ikke så fristende.

I år kom tankene om forsøk på lokal klimaforbedring tilbake. Jeg valgte igjen å satse på vekstduk av det billige slaget. For å forhindre problemene fra 2011 valgte jeg å vente med å dekke til plantene før i i begynnelsen av mai. Rasjonalet var å unngå vind som kan være et stort problem om våren samt at duken egentlig ikke har så mye effekt før man begynner å nærme seg 10 grader. Siden vekstduk bare hever temperaturen 2-3 grader ved sol har det lite å si sålenge som temperaturene ute ligger mellom 0 og 5 grader.

For å øke levetiden på duken og holde duken litt unna plantene valgte jeg å legge en list over trestolpene og feste den et stykke fra plantene ved bakken. Steinene rundte plantene fungerte nå som en forankring for duken.

Erfaringene til nå er ganske oppløftene. Selv om jeg nok ikke kommer til å kjøpe den billige duken igjen fordi den går i stykker absolutt hele tiden, så virker den faktisk. Ved siden av rekken med tildekte druer har jeg en rad som er udekket. På nåværende tidspunkt har druene under duken vokst 20-30 cm lenger enn de andre og ved temperaturmålinger luften under duken 2-3 grader høyere ved sol 0g 1-2 grader hvis overskyet.


Hassansky sladki under duk
120613





Guna på friland 120613



 

Planen videre er at duken skal være på til druene har blomstret for å se om det kan bedre fruktsettingen. Hvis duken holder da...

 

Neste år? Plast eller flettet vekstduk som tåler litt mer enn laber bris.

Knoppsprett 2

I år var knoppspretten en tilnærmet synkron hendelse. Etter en kald vinter og vår kom endelig varmen til 17. mai. Tre dager senere spratt samtlige druer på friland som vinteren ikke hadde frosset helt tilbake.
De som det gikk bra med i Bergen var Spulga, Jubilei Novgoroda, Mcihurinski, Hassansky sladki, Skandia, Mika, Somerset seedless, Guna, Trollhaugen, Kuzminski sini, Alioshenkin og ES 5-8-17. Ikke så overraskende gikk det dårlig med en del planter i vinter. Ontario død helt. Overraskende så skjedde dette også med Kristaly og Korinka russkaja. Disse ble imidlertid kjøpt inn ifjor og var i dårlig forfatning i utgangspunktet. Videre visnet Marchel joffre helt tilbake til rota mens Madeleine sylvaner, Madeleine celine, Queen of Esther, Malingre precoce, Aurore og Moskovski tilbake til stokken.
En større overraskelse var det at Beta (som jeg trodde tålte alt!) og Sukribe visnet mye tilbake. Disse to har jeg stammet noe opp mtp å ha de en pergola. Jeg vet ikke om dette er grunnet eller om de stå mer utsatt til. I høst var imidlertid veden godt avmodnet så det er et lite mysterium.

På friland i Hardanger har tilbakeslaget vært enda verre. 4/5 er mer eller mindre døde. De som ser ut til å klare seg var ikke overraskende Hasansky sladki, Trollhaugen, ES 5-8-17, Jubilei novgoroda.  Marchal joffre klarte seg overraskende gjennom massedøden, men jeg fikk litt hakeslepp når tre vel etablert Skandiaplanter ser ut som om de har kastet inn håndkledet. I tillegg har gjenværende Solaris og Michurinski planter på podet rot takket for seg. Nå skal det sies at plassen er langt fra aktuell da den er vendt mot nordøst, undersolt om høsten og med mye vannsig i grunnen. Det blir nok ikke plantet annet enn de tøffeste sortene der i fremtiden. Hvis jeg får tak i et bedre plassert felt ryker nok hele druehagen

På en måte er det greit med slike tilbakeslag. Videre strategi blir at sorter som går helt ut tas ikke inn igjen (Bortsett fra Solaris som skal få en sjanse til) og sorter som strever, reduseres i antall og flyttes til bedre lokaliteter. Som erstatning skal jeg plante utelukkende de mest hardføre sortene slik at det med tiden kan bli en brukbar avling.

Så fikk jeg brukt Hassansky sladki-stiklingene i år også...

Mens vi venter på vinen 3

Det er ikke bare druesaft som inneholder sukker. Faktisk kan man høste sukkerholdig væske allerede tidlig på våren allerede mens krokusen så vidt titter opp av bakken. Vi snakker om lønnesirup, eller lønnesevje, for å være mer presis.
I vår har det vært relativt perfekte forhold for et slikt prosjekt med kalde netter og relativt varme, solrike dager. Det gir mye sevjestrøm på dagtid samtidig som at knoppene ikke åpner seg.
Jeg boret et 8 mm stort hull i treet og passet på å la det skråne litt oppover. 8mm fordi det var dimensjonen på en plugg med en slange som jeg dyttet godt inn i hullet. Det lakk noe rundt, men cirka 5 dl kunne hentes ut hver dag. Siden sukkerinnholdet bare er 2 gram /100ml må det kokes inn betraktelig før det kan kalles sirup. Jeg samlet derfor inn over noen dager før jeg gikk igang med å koke sirup. Saften ble puttet i frysen etterhvert som den ble høstet.

Når man koker sirup av noen med så lavt sukkerinnhold må som sagt reduseres svært mye. Sirupen skal visstnok helst ha rundt 66% sukker. Mitt rekfraktometer går bare til 40%, men jeg skjønte snart at slike målinger er det ikke poeng i å gjøre før helt mot slutten. (Og strengt tatt ville nok litt enkel hoderegning kunne ha fortalt meg akkurat det samme.) Mot slutten skjer imidlertid alt svært fort, og det er da man må passe på. Hva sukkerinnholdet ble til slutt vet jeg ikke, men det både så bra ut og smakte forbausende godt. Den helgen ble det pannekaker med egenprodusert lønnesirup. Hele 40 ml ble det...

Kanskje ikke en fremtidig levevei dette heller.

Bergensk lønnesirup

Knoppsprett kapittel 1

For å bøte på sommerens manglende varme har jeg fått meg et lite drivhus. Huset er lite og på vår og høst blir det mye kondens på blader som igjen gjøre de lett mottagelige for sopp. Ifjor satte jeg ut en ovn på høsten som ikke bare hevet temperaturen noe, men også tørket opp luften slik at sopp ikke lenger var et problem. I år har jeg dratt det litt lenger. Drivhuset er litt undersolt på høsten så derfor ønsker jeg å bruke mest mulig av lyset på våren. Jeg startet derfor opp med ovn i drivhuset 1. mars. Selvfølgelig skulle det bli den kaldeste mars i manns minne. Men man ved da råd. Jeg kledde innsiden av drivhuset med vekstduk og plutselig var det 10 graders forskjell mellom inne og utetemperatur uten at det krevde for mye strøm, en liten grønn oase midt i frostrøyken.

Det tok likevel litt tid før druene i bakken våknet til liv. Telen var lei å drive vekk siden jeg ikke har isolert grunnen rundt drivhuset. Men jeg fikk Schuyler til å sprette før 1. april. Det er tre uker tidligere enn ifjor og det vil nok gi denne druen tre etterlengtede uker med solskinn om sommeren som forhåpentligvis fører til at den modner i september før mørket senker seg over drivhuset igjen.

Schuyler 1. april (Vekstduk festet på innsiden av drivhusveggen  gir ekstra isolerende  luftlag.)

Nå er ikke prosjektet med duk på innsiden av drivhuset helt problemfritt. Det var forsåvidt forbausende lett å legge, men det ser ut som kombinasjonen av duk og plater reduserer lysmengden for mye. Jordbærene jeg ønsket å drive frem var pistrete og tomatene som jeg kunne sette ut allerede 15. april ble det heller ikke så mye fart i.
Når kulda gav seg  et stykke ut i april valgte jeg derfor å fjerne duken og nå ser det ut som om veksten kommer seg. Tomater på enkelte av plantene har allerede knytt seg og et vakkert rødt jordbær åpenbarte seg forleden. Verdt arbeidet? Selvfølgelig. Forhåpentligvis vil det mer resultat utover sommer og høst.

Schuyler med to blomsterklaser.

Utenfor drivhusets beskyttende kokong er det imidlertid lite som har skjedd. Druene ble klippet i desember for å se om dette kunne gi noe tidligere modning. Det virker som om blødningen er mye mer uttalt i variantene med mye vinifera i seg. Har ikke lagt merke til dette tidligere. Hasansky Sladki og Skandia blør nesten ikke (Og jeg tror IKKE det er fordi de har dødd i vinter). 

Frøplantene fra riparia og amurensis jeg plantet ut på friland ifjor ser døde ut alle sammen. Kanskje en effekt av svært lite snødekke i vinter, men jeg får vel gi dem noe mer tid. Men en amurensis som vokste svært mye ifjor og som ble satt mot garasjeveggen ser ut til å være førstemann ut i år. En lite grønnbrun Q-tips trosser 4 grader og regn.

V. amurensis og mosegrodd garasjevegg

Ekstremer

Mens man sitter og sparker i tela er det ikke fritt for at tankene dreier inn på det uttømmelige temaet meterologisk statistikk. Kan man se fremover ved å se bakover?

For det første: Hvor kaldt kan det bli? Jeg valgte å se på observasjonene ved Florida i Bergen siden de startet i 1957. Den absolutt kaldeste dagen var i 11. januar 1987 og den laveste temperaturen målt -16.1 grader celcius. Det er jo egentlig ikke så veldig imponerende. Av alle vintermånedene som har vært i denne perioden er det bare 5 av dem hvor det har vært <-10 grader Celcius i døgnmiddeltemperatur i en eller flere dager.

Så var det det vårfrosten, da. Jeg skrev tidligere at frost i april var sjelden. Dette jeg baserte jeg på den gjennomgang av alle observasjonene de siste 10 årene. Så kom april 2012. Det er vanskelig å hente ut direkteobservasjoner for hele tidsperioden, men middeltemperaturer kan hentes ut direkte.Ifølge denne skal bare det ha skjedd i 3 aprilmåneder siden 1957 at det var >0 grader i snitt gjennom 1 eller flere dager. Siste gang det skjedde var 7. april 1968! Snittemperaturen for den kaldeste dagen i 2012 var 0,2. Det er det kaldeste siden 1988, dvs cirka 25 år siden.Altså, relativt sjeldent.

Et hint av vår

Når jeg begynte å leke med tanken på druedyrking i Bergen hadde vintrene her vest vært av det milde slaget så langt bak i tid som jeg kunne huske. Dette var ikke bare basert på synsing. Jeg sjekket faktisk meteorologiske fakta. For eksempel er det sjeldent under minus 5 grader i Bergen og de siste 10 årene før jeg startet hadde det knapt vært et hint av nattefrost i april. Så kom tre sesonger hvor man fikk hyppige temperaturfall under minus 10 og i april ifjor fler dager med skikkelig nattefrost. Jeg burde kanskje ha sett 50 år tilbake i tid...

Årets vinter har vært preget av særdeles mye tørt og kaldt vær. Forsåvidt ikke så problematisk hvis det ikke hadde vært så mye barfrost. Jeg må innrømme at jeg er litt bekymret på vegne av de variantene som har mye vinifera i seg, men kanskje dette er en mulighet til å fase ut sorter som likevel ikke er verdt å satse på. Det er jo kjekt å teste ut foreskjellige typer, men litt plass avsatt til avling hadde gjort seg.

I år har jeg prøvd å tjuvstarte drivhuset mitt med litt ekstravarme. Typisk nok har jeg hatt mitt svare strev med å holde temperaturene over 0 om natten selv om jeg har kledd innsiden med fiberduk. Etter at jeg startet 1 mars har det knapt vært en dag uten nattefrost. Det er heller ikke vanlig kost her vest.

Værmeldingen fremover kommer ikke med milde løfter. Selv om temperaturkurvene har et vakkert sinuspreg er ikke det slikt jeg ønsker meg nå. Vind fra vest og rotbløyte for å fjerne telen i jorden er det jeg ønsker meg nå.

Det blir mye klaging om været på denne siden, men slik får det være. Jeg prøver å jobbe med meg selv her. En løsning kunne være å få seg et nytt motto: Forvent det uventede.

Døgngrader 2012

Det er mørkt ute og lett snødrev etter en uke med skikkelig vinterkulde. De fleste av plantene som ikke tåler sånt har blitt satt inn i kjelleren. Denne gangen glemte jeg imidlertid rosmarinen i drivhuset. Tror ikke den tåler minus 9 grader i en uke. Er også usikkert om mandeltreet ute vil klare seg selv om mesteparten er nedsnødd. Neste vår får vi se om det består den store vintertesten.

Men så til saken. Jeg har nå regnet ut antall døgngrader for Bergen for 2012. For enkelhets skyld regner jeg ut for perioden 01.04 tom 31.10. Vanligvis regnes døgngrader som snittemperaturen gjennom et døgn minus 10 ganget med antall dager. Med tanke på at noen druesorter vokser allerede ved 7 grader og oppover regner jeg også ut døgngrader hvor jeg trekker 7 fra snittemperaturen. Når jeg en gang begynner å få avling på plantene får vi se hvilken parameter som beskriver utfallet best.

Sum døgngrader(10) var 566,5 og sum døgngrader(7) 1011,7 som er lavere enn for 2011 da SDG(10) var 635,7 og SDG(7) var 1182,3. For de siste 8 årene gir dette et snitt på SDG(10) 624,7 og SDG(7) 1135,2. Det betyr at de siste to årene har vært kaldere enn snittet og 2012 kaldest. Dette gir imidlertid et noe skjevt bilde. Disse verdiene er sterkt preget av at somrene i 2006 og 2008 var svært varme. De andre årene har målingene ligget mellom 530 og 650.

I år har sommeren vært på det jevne og høsten vært ganske kald så dette er nok hovedårsaken til at tallene ligger mot den lave enden. Som håpefull druedyrker kan jeg ikke annet enn å håpe på at 2013 blir en uteligger i den varme enden av skalaen.