Vin fra vest

Søk

onsdag 26. februar 2014

Oppfølging druekuriosa

Det er 26 februar og jeg klippet de første druene i hagen for et par uker siden. Ute er det 10 grader og kraftig sønnavind. Enkelte druesorter har begynt å "blø." Siden jeg ikke kan forvente noe egentlig vekst før om 2 måneder er nok det en smule tidlig. Hassansky sladki blør ikke, merkelig nok.

En drue som blør en hel del og som allerede kan skilte med Q-tip skudd er V. coignetiae.
Dette er ikke bra hvis det kommer frost siden Q-tip skudd er betraktelig mindre kuldeherdige enn lukkede knopper. Heldigvis er den en del knopper basalt på planten som ligger lengre bak i utviklingen.

mandag 24. februar 2014

Druekuriosa

Det er som kjent en rekke forskjellige arter med druer i tillegg til alle de forskjellige variantene som finnes av Vitis vinifera. Vitis coignetiae er en art med sitt naturlige utbredelsesområde i Korea og Japan samt i Sahkalin regionen i Russland som er nord for Japan.

Spesielle karakteristika for Vitis coignetiae er at vekstskuddene er rødgrønne og litt hårete. Således kan de likne litt på Kiwi (Actinidia chinensis) som forøvrig også kommer fra øst-asia, bare litt lenger sør. De egner seg visstnok dårlig til vin da druene inneholder en del bitre smakselementer, men vokser godt i temperert klima og er dekorartive både sommer og høst.

Så hvorfor skulle man bry seg om en slik drue?

Vel, dette er for eksempel en grunn:
Bortsett fra at vinteren i Sahkalin er mye KALDERE enn det vi klarer å by på her vest er sommertemperturene ganske sammenliknbare. OK så er det noe varmere i juli-september i Sakhalin, men mai og juni er varmere i Bergen. 
Dette betyr at det sannsynligvis allerede finnes en drue som skulle klar seg greit her vest og gi avling. Denne burde videre vær velegnet til å bruke i kryssningsforsøk. Det beste av alt er at Vitis coignetiae er lett å fa tak i. Du kan faktisk kjøpe frø på Impecta hvis du vil. På svensk heter den "Rostvin," åpenbart fordi vekstskuddene er rustfargede, ev. er det pga høstfargen.  Det finnes også spesifikke varianter i handel slik som Crimson glory vine og Claret cloak, men jeg har ikke sett disse på noen norsk hagesenter. De kan kanskje importeres fra EU med plantesertifikat hvis du finner en villig selger.

Hvorfor gjør jeg ikke bare det, tenker du sikkert?

Vel, jeg har gjort det med frøene og det er bare dette problemet kalt genetisk variasjon og tilslag. Det står ingen steder hvor frøene fra Impecta har blitt høstet. Det kan i teorien ha blitt plukket fra planter som vokser vilt i Sør Korea hvor vinteren fortsatt er kald, men hvor sommeren er betraktelig varmere enn noe vi kan tilby her vest. Og siden Sakhalin er et stykke unna, jeg ikke kjenner noen der og de ikke ser ut til å ha så mange nettbutikker som selger frø der borte er jeg like langt.
Bare to av mine 30 frø spirte og mens den ene døde ung vokste den andre godt gjennom sommeren selv om mye av den ble tilbrakt i drivhus. Dessverre ble den utsatt for tørke i en uke. Og død. Dvs jeg har en liten jvist med en liten rotstubbe på, men det ser ikke ut som om det kommer nye blader. Det rare var at ingen av de to som kom opp liknet på det man skulle forvente seg av Vitis coignetiae. Bladene var grønne og glatte. Liknet mistenkelig på Vitis amurensis. Men kanskje det er så stor variasjon og vi kjenner Vitis coignitea som rødtuppet og hårete fordi det er slik "Crimson glory vine" er. Nok om det.

Historien ender ikke her. Det lykkes meg nemlig å få tak i en stikling (eller tre) fra en Vitis coignetiae som vokser i Bergen. Oh, lykke. Hvilken variant der er, vites ikke, men en av de slo til og vokser fint i hagen. Denne er hårete og rustrød som kiwien som står like ved siden av.

Vil den blomstre? Kanskje ikke i sommer, men neste år er det meget mulig. Det interessante med denne er at  knoppene har begynt å svelle allerede i februar.

 Siden snittemperaturen har ligget rundt 4,3 grader den siste måneden må det bety at denne varianten ser ut til utvikle seg under svært lave temperaturen. Kanskje ingen fordel mtp vårfrost, men uansett interessant. 


søndag 20. oktober 2013

Vin 2013

Det blir ikke vin hvis man ikke prøver. Ifjor hadde jeg en håndfull Schuyler og Rondo som jeg presset og gjæret i et forsøk på å lage en Rose. Det ble nok til en minibarflaske med fryktelig vin. Men det ble vin!

I år fikk jeg 1,2 kg modne druer som nevnt under innlegget Høsting. Bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk med et litt bedre utgangspunkt. Planen var å lage en lett rødvin med en blanding av Rondo, Hassansky sladki og Skandia.

Etter pressing hadde mosten en Brix på 21 og en pH på 3,51 (Med forbehold om at pH-meteret er rett kalibrert). Pressingen ble gjort for hånd med en godt rengjort potetmoser. Deretter lot jeg mosten gjære i 7 dager på steiner og skall før jeg presset ut mosten. Mosten ble satt i kjelleren som holder 15 grader for tiden. Ikke ideelt for rødvin kanskje, men jeg ønsket at prosessen skull gå litt roligere. Siden det ikke ble mer enn 4 dl ble gjærlåsen tilpasset et syltetøyglass. 

Nå etter 2 uker var det såpass mye bunnfall av døde gjærceller at jeg valgte å sile disse av. Vinen holdet 11 prosent som forventet og er lett, fruktig og litt syrlig. Tror det er lite tanniner så den må nok drikkes allerede neste høst...

Og de av dere som synes dette var mye arbeid for lite. Vi snakker nå om en produksjonsøkning på 400 %. Fortsetter det slik blir det to hele flasker vin neste år....
Årgang 2013




Høsting

Druehøstingen for en hobbydyrker på vestlandet tar ikke lang tid. Da er det viktig å gjøre litt høytid av det. Bortsett fra et par druer på Jubilei Novgoroda har jeg ikke noe modent i Bergen i år. I Hardanger er de få stokkene jeg har eldre og står mot vegg.

I år fikk de henge i fred for fuglene. Nettet hadde kommet opp i tide og potensielle åpninger behørig lukket med til dels patologisk nøyaktighet. Solen varmet fremdeles litt og temperaturen var behagelig. Jeg løsnet nettet forsiktig, brettet det sammen og pakket det vekk for i år. Deretter klippet jeg av små, men friske fine klasern en etter en. 2 minutters arbeid, men jeg strakk det til et kvarter. Høytid i oktober.

Skandia og Hassansky sladki hadde faktisk hengt litt i overkant lenge og Hassansky sladki hadde 24,6 Brix. Skandia hadde skuffende 17,6 Brix selv om jeg er ganske sikker på at de var modne. Rondo (18,2 Brix) kunne nok hengt lenger, men siden jeg skulle dra tilbake dagen etter og ikke hadde planlagt å komme tilbake i høst måtte de også til pers.

Tilsammen ble det altså 1,2 kg fra tre planter. Cirka like mye på hver plante men dessverre minst på Hassansky sladki selv om dette er den som er kraftigst og modner tidligst.

Hassansky sladki, Skandia og Rondo mot vegg
For å gi en mulighet til naturlig krysning av Hassansky sladki og Skandia hadde jeg latt fruktkvistene overlappe. Disse klasene skilte jeg fra de andre og tok ut frøene som jeg skal plante om tre måneder. Forsøk på manuell krysning mellom Rondo og Skandia resulterte i EN hel drue med en (1) stein..... Jeg har en mistanke om det skorter noe på teknikken.

mandag 14. oktober 2013

Døgngrader 2013

Nattefrosten har tidvis vist seg i gresset de siste par ukene, men aldri krøpet over knehøyde. Til helgen er det imidlertid over. Da kommer nok dødsstøtet for sommeren.

Plantene i hagen har vokst fint i sommer og vil nok klare vinteren godt. Enkelte som Hasansky sladki og Skandia, har moden ved helt ut til tuppen av årsskuddene. Det har ikke vært mye å høste og jeg skal ikke snakke om det her, men det har vært en bra sommer. Bare se her:

I Hardanger var det tom litt bedre: SDG10: 721 og SDG 7:  1186.

Hvis vi får en slik sommer annet hvert år er det håp for de tidlige sortene. I hvert fall med litt støtte tidlig i sesongen. Mer om avling og slikt senere.

søndag 11. august 2013

Blomstring 3

Litt sent ute med dette innlegget, men det passer siden drueplantene også var rimelig sent ute. Jeg har hatt ferie og vært på reise så de nøyaktige datoene for blomstring har jeg ikke bare anslag. Bare sorter med drueklaser nevnes.

Bergen på friland:
Zilga, Nordica, Beta, Jubilei novgoroda, Spulga og Mika 14-21.07.13. Rondo 21-28.07.13.

Trollhaugen, Alioshenkin, Hassansky sladki, Skandia, Guna, Madeleine sylvaner, Aurore, Queen of Esther, Somerset seedless, ES 5-8-17, Kuzminski og Michurinski kom ikke med blomster. Ei heller Beauty seedless og Frankenthaler i drivhus.

Utne på friland:
På grunn av relativ massedød i druefeltet i hardanger har det ikke vær så mye å rapportere derfra i år. Ved gjennomgang av skadene var det bare ES 5-8-17, Hasansky sladki, Zilga, Jubilei Novgoroda og Marechal joffre som ikke hadde visnet helt tilbake. Siden har blant annet Aurore våknet til liv og enkelte desperate rotskudd har kommet fra noen andre mindre hardføre sorter. Blomstring orker jeg knapt å tenke på, men enkelte klaser ble observert på Hasansky sladki og denne blomstret sannsynlig mellom 14-21.juli.

Det har vært en varm sommer til nå imidlertid og mange av de nevnte plantene har vokst godt gjennom sommeren så det er lov å håpe på bedre blomstring neste sommer.

Hvis noen får deja vu når de leser dette er det fullstendig forståelig...

Som en liten epilog til dette innlegget vil jeg opplyse om at jeg gir opp deler av frilandsprosjektet i Hardanger. Det ene feltet er i en nordøstvendt skråning med svært mye vann i grunnen og var nok i utgangspunktet et dårlig område for et testfelt. Prosjektet ble utført der utelukkende fordi jeg fikk fri tilgang til området.  Det betyr IKKE at jeg har mistet troen på Hardanger, men at jeg ikke lenger orker å bruke tid og krefter på et prosjekt som aldri ser ut til kaste av seg for andre druesorter enn de aller mest hardføre. Tiden vil vise om jeg får tilgang til et nytt felt med bedre sol og grunnforhold. Jeg disponere fortsatt hus med hage i Hardanger og forholdene der er betraktelig bedre, men der er ikke plass til noen videre beplantning.

tirsdag 9. juli 2013

Blomstring 2

Blir det ikke blomster blir det ikke bær. Dette er kanskje basalkunnskap hvis man dyrker frukt, men de siste par årene har jeg følt litt ekstra på akkurat dette problemet, for selv om jeg har fått fjorårsskuddene til å klare seg helt fint på flere druevarianter har det kommet skuffende lite blomster. Dette skyldes nok en kombinasjon av manglende varme og lys i vekstperioden. Forklaringen som sådan er vel enkel. En plante som står i kaldt og i skyggen bør prioritere vekst slik at den kommer ut av den fuktige, kalde underskogen som den tror at Bergen er. Det er lokgisk, men...

Men det kjennes som en dobbel straff for en dårlig sommer. Først skal en miste årets potensielle avling til en våt sommer og i samme slengen ødelegges neste års avling. Dette spesielle problemet synes ikke så utbredt østpå. Men det kan virke som at vi må i påvente av å finne den perfekte druer, bør finne en litt irrasjonell sort som alltid setter mye blomster uansett hva som skjedde året før og slik at det i alle falle blir avling de få somrene hvor været virkelig slår til.

Her har Rondo stukket seg frem som en spesielt irrasjonell drue. Den blomstrer villig vekk selv om planten er liten og fjoråret var kaldt og vått. Beta kommer også med rikelig blomster. Dessverre er det ikke varmt nok på friland hos meg for at noen av disse modner. Zilga har vært en gedingen skuffelse de siste par årene og i år har den blitt helt oppspist av hagesnegl igjen. Alioshenkin klarer knapt å få noen primærknopper gjennom vinteren og klasene fra disse er trasige greier. Nordica, Sukrie og Supaga har også skuffet. I Hardanger har Hassansky sladki og Skandia gitt godt med blomster mot vegg, men i Bergen har de vært beskjedne. Der er plantene en del mindre så det kan være de kommer senere, men jeg begynner å lure...

Det er jo kjekt at plantene vokser og at bladverket blir stort og fint, men det er begrenset hvor godt det er med dolma i lengden.

Et lyspunkt. Druer mot vegg i Hardanger funker utmerket. Hassansky sladki begynte å blomstre allerede 30.06. Så vidt jeg husker er det ny bestenotering og det gir gode muligheter til at druene får utvikle seg gjennom sommeren.

Hassansky sladki blomstrer ute i juni!