Lav Guyot

Jeg nevnte noe i forrige innlegg om at det finnes mange ulike systemer for å klippe druene. Her kan du les om navn, opprinnelse og hensikt til 29 ulike metoder. (Nå er jeg vel ikke en direkte tilhenger av å bruke Wikipedia som kilde, men noen ggr er det bare så forbasket praktisk.)



Lav, dobbel Guyot etter klipping. Grunnstammen er cirka 30 cm høy. Ser lavere ut på bildet pga snøen.

  Guyot systemet er imidlertid det jeg tror du bør prøve på friland i Norge. Nå har jeg selv begrenset erfaring foreløpig, men de som har testet ut ulike ser ut til å anbefale denne metoden med noen modifikasjoner. Metoden som Syversen anbefaler er en lav, enkel Guyot. Jeg kommer tilbake til hvorfor dette er lurt.

En drueplante som har blitt klippet som en Guyot består kort fortalt av en rett stamme av flerårig ved og fjorårskudd bøyd ut horisontalt fra hovedstammen. Fra hver knopp på fjorårskuddene ledes årskuddene vertikalt oppover og festes/fester seg selv i horisontale støttestrenger. Blomstene og dermed drueklasene kommer 3-5 blad fra basis og blir dermed hengende i samme høyde langs rekken av drueplanter. Ved en lav Guyot blir de hengende relativt lavt. Siden det er varmere nærmere bakken er dette en fordel med tanke på modning av druene, men der er upraktisk hvis man skal høste store kvanta druer. I Norge tror jeg imidlertid at hvis du først får store kvanta med druer, så står du nok krumbøyd og smiler.

Hvis du har fått frem en sentral stamme med et eller to fine fjorårskudd, er det enkelt å komme til målet. Da er det bare å bøye de ut til siden i en slags omvendt L eller en T og du har laget en enkel eller en dobbel Guyot. Værre var det ikke.

Nå er ikke regelen at utgangspunktet er så enkelt. Vanligvis begynner man med noe som ser slik ut:



Enkel, lav guyot før klipping.

  Siden planten er så ung er det kanskje ikke så lett å se, men like ved bambusstokken er selve druestokken som er cirka 30 cm høy. Resten av dette virvaret av kvister består av en 2 år gammel lang, horisontal gren, et 2 år gammelt kort fornyingsskudd og fjorårskudd utgående fra disse samt noen villskudd fra stokken (Villskuddene burde vært fjernet ifjor sommer). Rester av drueklasene henger fortsatt på fordi fuglene kom til druene før meg.
Fra denne planten finner jeg et fjorårskudd sentralt plassert i forhold til stammen. Fortrinnsvis utgående fra korte fornyingskuddet. Skuddet man velger bør ha vært godt eksponert for sol slik at flest mulig av knoppene har utviklet blomsteranlegg. Noen fjorårskudd har vokst svært kraftig og blir tykke som en lillefinger, relativt flate og med langt mellom knoppene (Såkalte "monsterskudd") Disse ser jo veldig spreke ut, men de har som regel ingen blomsteranlegg og må vekk. Et godt fjorårskudd består av godt modnet, er cirka blyanttykk og rundt.
Siden jeg bare har 1 meters avstand mellom plantene, vil jeg klippe planten på bilde som en enkel guyot og ønsker å sitte igjen med et fjorårskudd med cirka 10 knopper (Når man telle knopper, gjelder ikke den helt basale knoppen). Den 2 år gamle greina med alle fjorårskuddene fjernes. En liten stubbe på et par cm kan stå igjen inn mot stokken for å hindre skade på den. Denne lille stubben vil etter hvert tørke inn. Et av fjorårskuddene fra det 2 år gamle fornyingskuddet velges ut. Dette bøyes horisontalt langs den nederste vaieren (som skal være i høyde med stokken).
Fjorårsskuddene knaker og det ytre barklaget spjærer, men det tåler de. Det bør gjøres når det er plussgrader imidlertid. Skuddene synes å være mer skjøre når de er bunnfrosset. Noen skudd har knekt tvert av, men de har som regel hatt en litt uheldig vinkel til bøyretningen. Det kan være lurt å beholde flere alternative fjorårskudd til du har bøyd de du vil beholde på plass og sett at de ikke knekker. Da kan du klippe av reserveskuddene. For eksempel kan du bruke reserveskuddet som fornyingsskudd og klippe det ned til 2 knopper.
Til slutt blir man sittende igjen med noe som ser slik ut:

Enkel, lav Guyot etter klipping

Og hvorfor det er lurt med enkel lav Guyot? Jo det synes som om druer i Norge modner bedre hvis man ikke lar plantene bli for store. Derfor enkel versus dobbel. Hvis man har liten plass og vil teste mange sorter er det også praktisk. Hvis man senker stammen til 30 cm kan man dessuten benytte seg av det ofte er noe varmere nærmere bakken. Hvis man i tillegg legger store mørke steiner under, kan de dessuten magasinere varme som kan holde temperaturen høyere om natten. Guyotmetoden med sine lange fjorårskudd og form gjør at skuddene og druene får mye sol, noe som er en fordel her nord. Husk mye sol modner årets druer OG gir flere blomsterklaser neste år. Tenk på dette allerede i år når du posisjonerer neste års blomsterskudd.