Døgngrader 2012

Det er mørkt ute og lett snødrev etter en uke med skikkelig vinterkulde. De fleste av plantene som ikke tåler sånt har blitt satt inn i kjelleren. Denne gangen glemte jeg imidlertid rosmarinen i drivhuset. Tror ikke den tåler minus 9 grader i en uke. Er også usikkert om mandeltreet ute vil klare seg selv om mesteparten er nedsnødd. Neste vår får vi se om det består den store vintertesten.

Men så til saken. Jeg har nå regnet ut antall døgngrader for Bergen for 2012. For enkelhets skyld regner jeg ut for perioden 01.04 tom 31.10. Vanligvis regnes døgngrader som snittemperaturen gjennom et døgn minus 10 ganget med antall dager. Med tanke på at noen druesorter vokser allerede ved 7 grader og oppover regner jeg også ut døgngrader hvor jeg trekker 7 fra snittemperaturen. Når jeg en gang begynner å få avling på plantene får vi se hvilken parameter som beskriver utfallet best.

Sum døgngrader(10) var 566,5 og sum døgngrader(7) 1011,7 som er lavere enn for 2011 da SDG(10) var 635,7 og SDG(7) var 1182,3. For de siste 8 årene gir dette et snitt på SDG(10) 624,7 og SDG(7) 1135,2. Det betyr at de siste to årene har vært kaldere enn snittet og 2012 kaldest. Dette gir imidlertid et noe skjevt bilde. Disse verdiene er sterkt preget av at somrene i 2006 og 2008 var svært varme. De andre årene har målingene ligget mellom 530 og 650.

I år har sommeren vært på det jevne og høsten vært ganske kald så dette er nok hovedårsaken til at tallene ligger mot den lave enden. Som håpefull druedyrker kan jeg ikke annet enn å håpe på at 2013 blir en uteligger i den varme enden av skalaen.

En sesong er over - en ny har begynt

Lett nattefrost ser drueplantene ut til å tåle. I hvert fall hvis det bare blir litt rim i gresset. Vanligvis er ikke det frosten som er problemer i Bergen. Men i år fikk vi den første smaken av frost her i hagen allerede natt til 23. september. Da røk det en squashplante som stod plassert ved bunnen av bakken hvor druene er. Bare for å demonstrere hvor lokalt et slikt fenomen kan være så stod det en annen squashplante cirka 1 meter unna som var like fin.
Likevel trodde jeg at dette bare var et lite skremmeskudd og høsten ellers ville bli som vanlig i Bergen, våt, kald og uten smak av frost.
Men så kom vinteren truende natt til 14. oktober og neste dag så drueplantene slik ut:

Plantene i denne skråningen har nå avsluttet sin andre sommer, og dessverre er det mange som ikke har veldig tydelig forveding bortsett fra de mest basale 3-4 knoppene. Får bare håpe at de ikke visner så mye tilbake som jeg frykter.

På en dag kan man velge å se tilbake på en heller traurig sesong eller man kan se fremover og håpe på bedre tider. Jeg velger det siste.

Drivhuset som de siste tre ukene har fått litt ekstra varme skal nå klargjøres for vinteren. Sitrusfruktene skal ut og drueplanter i potter, fiken og oliven skal inn. Dette markerer også fortsettelsen på mitt frøprosjekt. Idag ble frø fra Rondo, Vitis riparia, Vitis coignitea, Vitis labrusca (Niagara) og Vitis vinifera (Grønn italiensk muskatdrue) plantet i potter og satt i drivhuset. Frøene ble dekket med sand og senere skal jeg dekke med aluminiumsfolie for  hindre fordampning, lys og ev. skadedyr. De skal få en "naturlig" stratifisering.

De resterende frøene fra Skandia, Hassansky sladki og Schuyler skal stratifiseres inne sammen med Vitis arizonica som jeg bare har 10 frø av. Planen er at disse skal plantes inne i en varmekasse med kunstig lys om cirka 3 måneder.

2013 her kommer jeg.

Høsting

Siden jeg har druer litt forskjellige steder kan jeg dessverre ikke alltid høste på det mest ideelle tidspunktet. I helgen var jeg i Hardanger og høstet druer mot vegg. Hassansky sladki, Skandia og Rondo. HS og skandia var klare. Dessverre hadde trosten kommet seg på innsiden av nettet og spist nesten alle bæra.

Her har trosten rensket klaser med Hassansky sladki.

Siste jeg målte for 3 uker siden, lå HS på 17 Brix. De få bæra som var igjen lå rundt 19 Brix. Ikke spesielt imponerende stigning, men så har da været vært elendig i den samme perioden. Kanskje trosten har tatt alle de søteste bæra. Skandia lå i snitt rundt 16 Brix, men var ikke sure av den grunn og steinene var blitt brune. De var sannsynligvis modne.
Rondo derimot holdt et snittsukker rundt 14 Brix og var fremdeles svært sure. Klasene så imidlertid noe bedre ut da nettet her var skikkelig festet i kantene.

Rondo uten trosteangrep

Årets lærdom: Nettet må festes skikkelig!

Veraison

Et steg på veien mot modne druer er fargeskifte eller veraison, som det heter på fint. Vanligvis når frukt går fra hard til myk og fra grønn til blå betyr det at frukten er moden og spiseklar. I hvert fall etter noen dager. Første gangen dette skjedde med noen Aurora-druer jeg hadde på verandaen, trodde jeg det også gjaldt for druer. Det stemte ikke. Surt smågodt med småstein beskriver godt opplevelsen.

Det var først senere jeg skjønte at det tar 30 dager eller mer fra druene skifter farge til de faktisk er modne. Derfor det sannelig på tide at druene i Bergen begynner å ta litt farge. Jeg krever ikke så mye. Bare litt pigment gir håp.


Zilga

Rondo

Så får vi se i oktober da...

Men det finnes også lyspunkter. Forrige helg var vi Hardanger og plukket plommer. Og druer. Hassansky sladki hadde nådd 17 Brix og klasene har aldri vært så fine før. De var nesten like gode som plommene.

Opal, Edda, Rivers early, Reine Claude D'oulllins
og Hassansky sladki

Frøsorter -tidlige observasjoner

Jeg har plantet en del frø av Vitis riparia of Vitis amurensis som nå har vokst gjennom sommeren. Jeg vet ingenting om hvor frøene er høstet og i og med at variasjonen kan være stor med tanke på utbredelsen til riparia er det høyst usikkert hvordan plantene vil trives i Norge.
Noen frø ble sådd inne allerede i vinter. Her var det svært få frø det ble noe av. Men en amurensisplante har vokst 2 meter! Ellers var det heller begredelig. Frøene som ble sådd i drivhuset i april har det gått bedre med. Det er grei lærdom. Som forventet har det vært stor variasjon i veksthastighet og tilslag. Med tanke på at det var 100 frø av hver sort i utgangspunktet har tilslaget vært cirka 50%. Deretter har en god del av plantene bukket under kort tid etter spiring. De resterende plantene (Cirka 30 riparia og 20 amurensis) ble så plantet ut. Av disse er det igjen 3 til 4 av hver sort som utmerker seg og har strukket seg 30-40 cm. En del har ikke vokst noe siden utplanting og disse har blitt fjernet. Så får vi se hvor mange som blir igjen etter vinteren.

Når det gjelder fjorårets frøplanter, så dreier det seg om to frøplanter fra Skandia. (Jeg har ikke begynt med kontrollert bestøving så mest sannsynlig er bestøvingssorten også Skandia, men planten står like ved Hassansky sladki). Begge overlevde vinteren og har vokst cirka 40 cm i sommer. Dette er ikke spesielt imponerende i seg selv, men den ene planten ser ut til å ha en interessant egenskap. Som den eneste drueplanten i Bergen (som ikke har hatt noen tid innendørs eller i drivhus) har forvedingen begynt og med den forberedelsen til vinter. Dette har skjedd selv om sommeren ikke kan sies å ha vært spesiell varm. Denne skal jeg følge med på videre.

Forøvrig har noen av amurensisplantene fått høstfarge på de eldste bladene. De er intenst røde med gradering fra mørk rød til lys rød frem til de faller av. Så selv om de ikke kunne brukes for druenes del, er de spektakulære som pyntegrønt.

Blomstring 2

Det varierer selvfølgelig mye hvor mange dager druene trenger på å modnes etter start av blomstring. Tidlige druer trenger cirka 100 dager på å modne mens veldig tidlige druer kanskje modner etter bare 80 dager. Det avhenger selvfølgelig hvordan været er i perioden, men jeg tror ikke tar munnen for full når jeg påstår at druer som blomstrer etter 15 juli nok aldri blir moden her i Bergen. Hvis en slik drue skulle behøve 100 dager, ville den ikke modne før 25. oktober. Siden lite modning vil skje etter september pga manglende lys og varme, betyr det altså at de aldri vil bli til noe annet en harde, sure småstein.

Min andre blomstringsrapport inneholder altså alle skuffelsene.

Rondo, Alioshenkin, Don Muskat (Bergen) <24.07
Michurinski, Cabernet cortis 26.07

Til neste år vil forhåpentligvis en hel rekke andre sorter også blomstre.

Og jeg må finne en måte å lure de etternølerne til å blomstre et par uker til.

Hvis jeg skal avslutte med en positiv bemerkning vil jeg anslå at Hassansky sladki i Hardanger er moden i midten av september, og i år ser det ut til å bli litt avling.

Blomstring

De fleste av druevariantene med knopper har forløpig ikke blomstret, men noen har tross alt kommet i gang. Med tanke på at hele hensikten med å dyrke druer må være å få modne frukter er det spesielt viktig at de faktisk blomstrer i tide.

Her følger blomstringsdatoene med type og lokalisasjon Siden ikke alle plantene ble observert den dagen de faktisk blomstret er ikke alle datoangivelsene presise.:

Schuyler i drivhus 22.06.12
Skandia 02.07.12
Hassansky sladki mot vegg <<06.07.12
Skandia mot vegg <06.07.12
Rondo mot vegg 06.07.12
Beta friland<08.07.12
Zilga friland<10.07.12

Kan ikke annet enn å si det var som forventet bortsett fra at Beta blomstret overraskende tidlig. Kanskje det er håp for den sorten likevel, om ikke annet så som til bruk i krysninger. Den vokser i alle fall godt og veden modnes helt i Bergensklimaet.

Status per 170612

Det har vært en vår på det jevne. Ikke spesielt varmt med mye sur nordavind i hagen, men mye fin sol Regnet nå er tilbake så da er tiden for gjøre opp foreløpig status innendørs. Ifjor regnet det mer eller mindre kontinuerlig i den samme perioden. Lokalklimatiske tiltak med varmemagasinering har sannsynligvis liten effekt i regnvær.

Antall døgngrader eller degree days er en vanlig måte å summere varme og er regnet som en god indikator på hvor godt drueplantene utvikler seg en sesong. Vanligvis summerer man snittemperaturen per døgn-10 for druer fordi de fleste druevarianter ikke vokser under 10 grader celsius (DDG-10). En del varianter med amurensis i seg vokser imidlertid også ved lavere temperaturer, anslagsvis over 7 grader celsius. Jeg regner også ut indikatoren DDG-7 for å se om den passer bedre for disse sortene.

I Bergen (Florida) til nå er 105 DDG-10 og 230 DDG-7. Til sammenlikning var DDG-10=150 og DDG-7= 354 på samme tid ifjor. Selv om indikatoren tilsier at det druene skulle ha kommet mye lenger i utviklingen ifjor enn i år. Ser ikke det ut til å stemme.

En annen indikasjon på at døgngrader fra den lokale meterologiske stasjonen alene ikke er godt nok er dato for spiring. Vanligvis skal ikke knoppene på drueplantene spire før etter 20 til 25 DDG-10. I år spirte mange varianter både rene vinifera og hybrider FØR døgngjennomsnittet i det hele tatt nådde 10 grader. Dette skyldes nok høyere lokale temperaturer på grunn av lokalklimatiske tiltak i kombinasjon med sol. Ifjor var det motsatt.

Rondo og Alioshenkin 30.06.2011

Queen of Esther 12.06.2012

Både gamle og nye planter ser ut til å ha utviklet seg ganske bra. De fleste har nådd streng to hvilket betyr at de i hvertfall har vokst 30 cm. Noen sorter slik som Hassansky sladki og Zilga ligger imidlertid klart foran.

I sum for en vel si at en ikke skal se seg blind på døgngrader. Mye sol kan kompensere for relativ lav luftemperatur. Det hjelper i alle fall på humøret...

Det skal bli spennende å se når blomstringen kommer igang. Tror nok den ligger en måned frem i tid på friland, men i drivhuset ligger det an til snarlig blomstring av Schuyler.

Druesorter 2012

Her følger en oppdatert liste over hvilke druesorter jeg nå er i besittelse av. Mange av dem har ikke kommet i bæring. Der hvor plantene er plantet flere plasser og har ulike lokalklimatiske tilpasninger er dette angitt.

Opprinnelse krysning	Sortsnavn	Plantelokalitet	Lokalklima
Europa	Solaris	Hardanger/Bergen	Friland
	Rondo	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Cabernet cortis	Hardanger/Bergen	Friland
	Queen of Esther	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Madeleine Celine	Hardanger/Bergen	Friland
	Madeleine Sylvaner	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Marechal Joffre	Hardanger/Bergen	Friland
	Aurore	Hardanger/Bergen	Friland
	Precoce malingre	Bergen	Friland
	Frankenthaler	Bergen	Drivhus
	Huxelrebe	Bergen	I potte
USA	Skandia	Hardanger/Bergen	Friland
	Beta	Bergen	Friland
	Somerset seedless	Hardanger/Bergen	Friland
	Mika	Bergen	Friland
	ES 5-8-17	Hardanger/Bergen	Friland
	Ontario	Hardanger/Bergen	Friland
	Beauty seedless	Bergen	Drivhus
	Himrod	Bergen	Mot vegg
	Trollhaugen	Hardanger/Bergen	Friland/Mot  vegg
	Schuyler	Bergen	Drivhus
Baltikum og Russland	Don Muskat	Bergen	Friland
	Zilga	Hardanger/Bergen	Friland
	Hassansky sladki	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Spulga	Hardanger/Bergen	Friland
	Supaga	Bergen	Friland
	Sukribe	Bergen	Friland
	Nordica	Bergen	Friland
	Kosmonaut	Bergen	Friland
	Moskovski	Bergen	Friland
	Alioshenkin	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Kuzminski sini	Bergen	Friland
	Korinka russkaja	Bergen	Friland
	Guna	Bergen	Friland
	Jubilei novgoroda	Bergen	Friland
	Kristaly	Bergen	Mot vegg
	Michurinski	Hardanger/Bergen	Friland
USA	Vitis riparia (frøplanter)	Bergen	Friland
	Vitis amurensis (frøplanter)	Bergen	Friland

Druer fra frø

Jeg har en plan. En svært langsiktig plan. Egentlig har jeg vel mange svært langsiktige planer. Dette er en av dem.

Planen består i å finne drueplanter som trives i det noe utfordrende bergensklimaet. Dette kan gjøres enten ved å undersøke hvilke druevarianter som eksisterer som passer her og teste dem ut. Eller ved å dyrke frem sine egne fra frø. Her er det igjen to ulike strategier. Enten kan man krysse kandidater med lovende egenskaper, eller så kan man leke evolusjonsbiolog og plante store mengder planter av rene varianter, se hvilke av dem som klarer seg best og deretter velge de(n) med best drueegenskaper. Denne planen baserer seg på den siste fremgangsmåten. I år prøver jeg meg på en "evolusjon light." Den involverer en del hjelpetiltak fra min side. Mest fordi det hadde vært så kjedelig å sitte igjen uten noen planter...

I vinter kjøpte jeg 200 frø av Vitis riparia og 200 frø av Vitis amurensis. Disse fikk ligge i bløt et døgn før jeg la dem i lynlåsposer sammen med oppbløtt perlitt som jeg så la inn i kjøleskapet til stratifisering. Jeg delte frøene inn i to puljer. En gruppe skulle sås ut midt på vinteren mens en annen skulle få komme opp om våren.

Kjøleskap gir en ideell stabil "vintertemperatur" som er perfekt for frø som trenger seg en litt vinter for å spire. Hvor lenge et frø må stratifiseres for å spire varierer. Druefrø trenger 6 til 18 uker ifølge forståsegpåere. Jeg lot mine ligge i 3 måneder, for sikkerhets skyld.

Problemet med å stratifisere i plastposer er soppvekst. Det kan motvirkes med desinfisering før stratifisiering. Jeg gjorde ikke det og det straffet seg nok med at del av frøene råtnet før utplanting.

Pulje en som ble sådd ut i januar spirte svært dårlig. Enten skyldtes dette at disse frøene ble tilfeldigvis mer rammet av sopp enn de andre eller så har lyseksponering og daglengde faktisk en betyding. (Dette er en påstand eg har vært litt skeptisk til siden jeg vanskelig kan forstå hvordan et frø 2 cm under overflaten kan registrere lys). Et titalls planter ble det imidlertid og amurensis viste seg klart mest spire og vekstvillig og en av dem har nå nådd to meter ute i drivhuset.

Pulje to ble plantet i april. Jeg satte halvparten av frøene i vinduet inne og halvparten i kaldveksthuset. Tilslaget inne var mye bedre enne i januar, men tilslaget ute var eksepsjonelt. Ute var det ripariafrøene som viste seg mest spiredyktige, mens inne var fremdeles amurensis vinneren. Det virker som om ALLE ripariefrøene spirte ute. Det var svært overraskende.

Denne uken ble alle ripariaplantene plantet ut i det samme feltet. De har fått god jord iblandet sand og skjellsand. (Skjellsanden strødd rundt plantene er for å holde sneglene unna.) Nå må de klar seg selv. (Bortsett fra litt vanning og klatrestøtte, selvfølgelig.) Heia, den som vinner.

Amurensisplantene er også i ferd med å bli plantet ut. Den på to meter skal få en plass helt for seg selv.

Forhåpentligvis vil noen planter forvsinne i sommer og enda flere i vinter. Neste vår vil således bli interessant, men sannhetens øyeblikk blir ikke før om 5-10 år når det første druene kommer....

Neste års langsiktige plan er å gi frøene enda hardere kår. Skal igjen kjøpe inne noen hundre frø av amurensis og riparia, men denne gangen skal jeg inkludere vår alles kjære vinifera. De skal stratifiseres ute i sandfyllte potter og deles i to grupper som enten skal spire i drivhuset eller ute i det fri. Så får vi se om frøenes egenskaper til å spire i et suboptimalt miljø gjenspeiler seg i deres evne til å vokse der.

Knoppsprett 2

Nå kommer endelig sommeren. En uke med sol og varme er meldt og alle hjerter gleder seg. I hvert fall de fleste vestlendinger. Siden det har vært rimelig kaldt frem til nå har ikke så mye skjedd med drueplantene, men langtidsvarselet, vel, det varsler nye tider.

På tide å ta en liten oppdatering på årets knoppsprettdatoer før resten av plantene følger etter. De som her nevnes er hovedsaklig plantet mot en sørvegg eller har knopper nær steiner på bakken som har åpnet seg. En liten overraskelse er det at Queen of Esther, Aurore og Madeleine sylvaner har kommer så tidlig.

02.05 Trollhaugen (Mot vegg, Bergen)
<18.05 Hassansky sladki (Mot vegg, Hardanger)
18.05 Skandia (Mot vegg, Hardanger)
18.05 Queen of Esther (Friland, Bergen)
18.05 Aurora (Friland, Bergen)
21.05 Spulga (Friland, Bergen)
21.05 Madeleine sylvaner (Friland, Bergen)

Det kan se ut som at druene på friland kommer i gang cirka en måned senere enn dem i drivhuset. Nå skal det vel sies at druene mitt drivhus kommer noe senere igang enn det man vil kunne forvente fra et større og bedre plassert drivhus.

Akklimatisering av druestiklinger

Det er enkelt å lage stiklinger av de fleste druevarianter. Hvordan man gjør det finner du litt tips om her, men hva gjør man med stiklingene når man har oppnådd suksess og det er fullt i vinduskarmene?

Vel, hvis du ikke har et drivhus, så er det for tidlig å sette dem ut foreløpig. Hvis man setter dem for tidlig ut og drueplantene får seg et kuldesjokk, stopper veksten. Som oftest skjer det da ikke så mye mer den sommeren. Hvis drueplanten prøver å vokse seg ut av vinduskarmen anbefaler jeg at toppskuddet knipes tilbake. Det gjør ingen verdens ting for tilveksten siden et sideskudd raskt vil ta over og selve planten (Som jo skal bli din fremtidig vinstokk!) blir kraftigere.

Hvis du har et drivhus og nattefrosten har gitt seg. Kan du sette planten ut ditt. Snitt-temperaturen bør ligge over ti grader imidlertid slik at veksten ikke stopper opp. Planten kan også bli litt solbrent, spesielt hvis det er et glasshus, og bør bare utsettes for direkte sollys noen timer daglig (Kan feks settes i skyggen av en annen plante).

Men på et eller annet tidspunkt kommer sommeren, og det er på tide å plante ut på friland. Det ideelle er visstnok å vente med utplanting til august. Da er planten ferdig med veksten og konsentrerer seg på vinterforberedelser med forveding og rotvekst. Siden de fleste av oss imidelrtid drar på sommerferie en helt annen plass, kan det være greit å få dette unnagjort i juni.

Generelt kan man si at det passer å plante ut druene når man setter ut tomatene. Jeg prøver å vente til nattetemperaturen når 10 grader. Igjen bør man ta tilvenningen gradvis slik at plantene ikke får for mye direkte sollys de første par ukene. Bladene planten har fått inne er tynne og tåler sol og vind dårlig. Regn med at mange av dem blir ødelagt og faller av. Fortsetter planten veksten har den imidlertid tålt overgangen til uteklima godt.

Selv om den stopper opp, så er ikke alt tapt. Hvis planten har utviklet seg godt innendørs gjennom vårmånedene klarer den som regel vinteren på vestlandet alldeles utmerket.

Lykke til!

Knoppsprett!

Da er vinteren offisielt over. Det er slutt på at druerankene står kledd med iskrystaller og hutrer. Etter at våren kom med alvorlige trusler i slutten av mars tok den seg en lengre påskeferie. Men nå er den tilbake igjen og vi kan si hadet til rim og nattefrost.

Nå er det vel hovedsaklig i drivhuset at knoppene spretter, men det skjer også interessante ting med plantene mot garasjeveggen. Hassansky sladki fornekter seg ikke og knoppene har i hvert fall antatt Q-tips fasong.

Og det er håp i løfterikt langtidsvarsel...

Mens vi venter på vinen 2

Fiberduk skal visst være saliggjørende på alle måter for de av oss som liker hagebruk. Det skal beskytte mot vind, stabilisere temperaturen og holde unna skadedyr. At det også kan virke tiltrekkende på noen dyr er kanskje mindre kjent.
For å lure jordbærene i pallekasser til å blomstre litt tidligere la jeg over en ny fin duk i begynnelsen av april. Allerede neste dag var den full av små hull. Hadde jeg kjøpt duk av så elendig kvalitet at selv en laber bris rev den i stykker? Aldri mer Biltema, tenkte jeg.
Men i kveld fikk jeg svaret. Tre kaier ble observert hakkende i jorbærkassen. Da de tittet opp, hadde de nebbet fullt av fiberduk. De sendte et kaldt grått blikk opp mot personen som hyttet med neven fra kjøkkenvinduet, og fløy vekk med byttet sitt.
Så i vår vil opp til flere kaieegg dra nytte av fiberdukens lokalklimastabiliserende effekter. Men at den hjelper mot skadedyr? Både og, vil jeg si.

Poding 3

Det er bare å innrømme det først som sist. Årets podeforsøk var totalt mislykkede. Det var ikke en gang antydning til at noen av kvistene tok. Kanskje det er for vanskelig å begynne med to vedete stiklinger. Det krever jo både at det dannes røtter på rotstokken og at de to stiklingene gror sammen.

Jeg hadde ikke drevet med druer i Bergen hvis jeg ikke vare en uttalt optimist. Neste år skal jeg prøve å pode rett på allerede eksisterende grunnstammer. Jeg får mer enn nok av dem etter vårens stiklingproduksjon. Fremgangsmåten jeg har tekt å prøve da kan dere finne her.

Knut Sætrevik viser poding (Se under Dyrking.)

Denne karen har i alle fall fått det til.

Poding 2

Da jeg skulle prøve meg på poding valgte jeg en metode der man poder vedet stikling på vedet stikling. Det består ganske enkelt av at man kutter av kvister fra druene i hvilefase som man ville gjort hvis man skulle tatt stiklinger og føyer disse sammen. Det er dette som gjøres når druer skal podes kommersielt.
Jeg vil her beskrive metoden slik den anbefales av Lon Rombough. Man bør velge kvister som har samme diameter slik at de vekstsonene overlapper. Skråskjæring gjør at kontaktsonen mellom de to kvistene blir bedre og skal øke sannsynligheten for at det lykkes. Når du kutter dine podekvister må du bruke en skarp kniv med et rent blad. Deretter bindes eller stiftes endene sammen. Knoppene på rotdelen fjernes med en kniv eller vippes bare av med en negl. Dernest legges de sammenføyde podekvistende varmt og fuktig for å få dannet kallus.
For å få til rask kallusdannelse har jeg ganske enkelt rullet stiklinger og podekvister inn i fuktig avispapir, puttet dette i en plastpose og lagt det på varmekablene på badet. Hvis man skrår pakken litt slik at den fremtidig rotenden hviler på gulvet er det med på å sørge for at dette området får godt med varme. 27-28 grader gir best resultat, og hvis badet ditt holder 22 grader er gjerne gulvet så varmt (I hvert fall hvis huset er dårlig isolert....) Selve kallusdannelse tar cirka 14 dager, men dette varier fra sort til sort. Noen sorter danner tydelig kallus etter en uke, mens andre er uendret etter 3-4 uker.