Frøsorter -tidlige observasjoner

Jeg har plantet en del frø av Vitis riparia of Vitis amurensis som nå har vokst gjennom sommeren. Jeg vet ingenting om hvor frøene er høstet og i og med at variasjonen kan være stor med tanke på utbredelsen til riparia er det høyst usikkert hvordan plantene vil trives i Norge.
Noen frø ble sådd inne allerede i vinter. Her var det svært få frø det ble noe av. Men en amurensisplante har vokst 2 meter! Ellers var det heller begredelig. Frøene som ble sådd i drivhuset i april har det gått bedre med. Det er grei lærdom. Som forventet har det vært stor variasjon i veksthastighet og tilslag. Med tanke på at det var 100 frø av hver sort i utgangspunktet har tilslaget vært cirka 50%. Deretter har en god del av plantene bukket under kort tid etter spiring. De resterende plantene (Cirka 30 riparia og 20 amurensis) ble så plantet ut. Av disse er det igjen 3 til 4 av hver sort som utmerker seg og har strukket seg 30-40 cm. En del har ikke vokst noe siden utplanting og disse har blitt fjernet. Så får vi se hvor mange som blir igjen etter vinteren.

Når det gjelder fjorårets frøplanter, så dreier det seg om to frøplanter fra Skandia. (Jeg har ikke begynt med kontrollert bestøving så mest sannsynlig er bestøvingssorten også Skandia, men planten står like ved Hassansky sladki). Begge overlevde vinteren og har vokst cirka 40 cm i sommer. Dette er ikke spesielt imponerende i seg selv, men den ene planten ser ut til å ha en interessant egenskap. Som den eneste drueplanten i Bergen (som ikke har hatt noen tid innendørs eller i drivhus) har forvedingen begynt og med den forberedelsen til vinter. Dette har skjedd selv om sommeren ikke kan sies å ha vært spesiell varm. Denne skal jeg følge med på videre.

Forøvrig har noen av amurensisplantene fått høstfarge på de eldste bladene. De er intenst røde med gradering fra mørk rød til lys rød frem til de faller av. Så selv om de ikke kunne brukes for druenes del, er de spektakulære som pyntegrønt.