Skandia er krysset frem av Tom Plocher i Minnesota og blir svært tidlig moden med høyt sukkerinnhold under dyrking på østlandet. Ifølge Arild Syversen er de vanlivigvis moden 1. september på friland i Asker. Dette er ekstremt tidlig. De fleste plomme og eplesorter vi kjøper i butikken blir senere moden enn dette. Som en kuriositet kan jeg kanskje nevne at det visstnok er Arild Syversen som har navngitt denne druen. En annen god egenskap med denne druen er tidlig vedmodning som gir god overlevelse av knoppene over vinteren. Dette ser også ut til å stemme for vestlandsklimaet.
Det har vært litt arbeid å finne ut, men nå har det endelig lykkes meg å finne ut hvilke druesorter Plocher har krysset for å få frem Skandia. De har såpass fengende navn som MN 1094 og ES 9-7-48. MN står for Minnesota og 1094 er nummeret i rekken av varianter. Jeg tror dette dreier seg om Universitetet i Minnesota. ES står for Elmer Swenson som har krysset frem en mengde druer som tåler den tøffe vinteren i Minnesota. Visstnok har han norske bestforeldre selv om Swenson kanskje gir sterkere assosiasjoner til vårt naboland. Som en kuriositet kan jeg også nevne at en av variantene hans heter Trollhaugen. Den er ikke kalt opp etter Edvard Griegs hjem i Bergen, men etter et vintersportssted i Minnesota. Vintersportstedet derimot (http://www.trollhaugen.com/) må vel være oppkalt etter originalen. Nok om det.
Ifølge Red Dog Vineyards består ES 9-7-48 av en kryssning av en V. vinifera (Siegerrebe) og en V. riparia. Når det gjelde MN 1094 har jeg brukt Vitis international variety catalogue som kilde og funnet at famileforholdene i denne grenen er mye mer komplekse. Det synes som om alle tenkelige druearter er krysset inn i MN 1094. Jeg har ikke fulgt alle slektsledd til endes, men jeg har funnet at V. vinifera, V.riparia, V. labrusca, V. rupestris, V. lincecumii, V. berlandieri, V. aestivalis og V. cinerea alle inngår i opphavet. Den eneste av de mer kjente artene jeg ikke ser ut til å ha funnet er V. amurensis. Dette synes jeg er særdeles interessant fordi den egenskapen som gjør at noen druer ser ut til å vokse ved lavere temperatur enn andre ser ut til å følge druer med V. amurensis i genmaterialet.
Det er altså kanskje mer å hente med tanke på tidlige modning og vedavherding. Hvis man krysset en drue som vokste ved lavere temperaturer som de latviske amurensishybridene med en drue som hadde den tidlige vintertilpassningen som man finner i ripariadruer, fikk man kanskje noe som passet på Vestlandet. Det teknisk enkleste måtte vel være å krysse Hassansky sladki med av Elmer Swenson ripariahybrider som bare har hunnblomster. Pga kromosomforskjeller mellom riparia og andre arter vil man få en del defekte avkom hvis man bruker hydbrider og ikke rene ripariasorter, men det sistnevnte har jeg ikke sett tilgjengelig for salg.
Mottar snart kvister av ES 5-8-17 som er slik variant fra en planteskole i England. Håper bare de slipper igjennom tollen før de tørker opp.
Amurensis is definitely a good species in potential breeding programmes for cool climate grapes.
SvarSlettRiparia and rupestris are useful too, although Amurensis seems a bit better.
Labrusca hybridises with vinifera to make some good table grapes and disease resistant varieties, but I'am not convinced that it is as suited to cool climates.
A lot of the other vitis varieties are species from China which are rather useless for breeding cool climate grapes. They may be useful for other purposes though.
Rondo, a good wine and eating grape which is widely planted in England has some amurensis ancestry and Triumphe d' Alsace has some riparia and rupestris.