Drueanatomi 1: Druestokk, fjorårsskudd og årsskudd.

En drueplante består enkelt sett av flerårig ved, fjorårsskudd og (når den er i vekst) årskudd.

Det er den flerårige veden som utgjør det vi kaller druestokken. Uavhengig av hvordan vi klipper druene våre prøver vi å beholde stokken som den er.

Fjorårsskuddet er den vedete delen av drueplantene som ble dannet ved vekst ifjor. (Det ligger liksom i navnet.) Det er knoppene på disse skuddene som skal gi opphav til årskuddene, blomster og druer. Druehøsten er avhengig mange faktorer, men først og fremst av at det dannes blomsterklaser. Hvis ingen av knoppene på fjorårskuddene overlever, blir det ingen druer. Planten kan fremdeles skyte nye skudd fra sovende knopper på selvedruestokken, men det gir bare vegetativ vekst.

Knoppene på fjorårsskuddene ble dannet i vinkelen mellom blad og kvist, ja, nettopp. Ifjor. For hvert blad som kommer på et årsskudd kommer det to knopper, en spirende og en latent knopp. Den spirende knoppen gir allerede den samme sommeren et sideskudd. Veksten på sideskuddet avhenger av veksten på hovedskuddet og hemmes så lenge dette er intakt. Men dette varierer fra en variant til en annen. Drueplanter med veldig kraftig vegetativ vekst kan danne lange sideskudd tidlig på sommeren og siden disse skuddene sjelden overlever vinteren er det et poeng å begrense veksten av dem. Utviklingen av den latente knoppen stopper opp, men den kan begynne å spire sent på sommeren hvis de andre skuddene kuttes for tidig.

Den latente knoppen består egentlig av tre knopper: den primære, sekundære og tertiære. Den primære er størst og innholder også de største anleggene for blomsterklaser. avhengig av variant kan det være at bare den primære knoppen spirer neste år eller både den primære og den sekundære. Hvis den primære svikter tar den sekundære over og hvis både den primære og den sekundære svikter trår den tertiære til. Disse "reserveknoppene" spirer imidlertid senere enn den primære og blomstring og vekst blir således forsinket og blomsterklasene blir færre og mindre.

Drueplanten har dessuten en spesiell tilpasning som klatreplante. På en voksen drueplante er det vis-a-vis 2 av 3 blader en tendril, en slags tentakkel-liknende utvekst som slynger seg rundt det den måtte komme i kontakt med. Den hjelper til å støtte planten i sin videre vekst slik at den kan klatre hurtig mot lyset. En drueplante trenger denne støtten da den under ideelle forholde kan vokse 4-5 cm i døgnet. Blomsterklasene kommer på en omdannet tendril, og den første klasen kommer vis-a-vis det 3.-8. bladet på årskuddet. Avhengig av variant kan det komme 1-4 blomsterklaser per årsskudd. Det vanligste er to.