Hvordan klippes drueplanten de første årene?

Det første jeg så for meg når jeg kjøpte min første druplante var drueklasene jeg skulle plukke til høsten. Jeg hadde imidlertid lest at man måtte vente før man lot plantene bære. Alle blomsterklasene skulle knipes av de første par årene for at planten skulle få etablere seg. Kjedelige greier, men et av de mer fornuftige hageråd jeg har lest meg til.

Hvis du har kjøpt deg en drueplante og lurer på hva du skal gjøre med den er den mest sannsynlig fra et hagesenter og består av en stikling med et frukskudd cirka 50 cm langt. Alternativt har du fått tak i en barrotsplante som vanligvis består av en bestemt druetype podet på en annen type som gir gode, sykdomsfrie røtter. Har du kjøpt den siste variantene er det ingenting å klippe vekk. Har du kjøpt den pottede sorten, kan du klippe skuddet ned slik at du beholder 2-3 knopper av fruktskuddet.

Uansett hvilke plante du starter med bør du la bare ett av skuddene vokse utover sommeren. Du kan la flere vokse i starten til du ser hvilket som dominerer. Dette lar du vokse videre. De andre kniper du av i tuppen. Du kan godt la det være et par blader på disse slik at de kan fungere som reserve i tilfelle hovedskuddet blir ødelagt.

Det er viktig at du lar dette hovedskuddet vokse mest mulig rett oppover, og det lønner seg derfor å binde det opp mot en støttepinne, feks en bambuspinne. Dette skuddet skal bli din druestokk, og hvis du får den rett og fin får du mindre problemer senere med villskudd. Hvis skuddet vokser godt gjennom sommeren kan det fint nå en høyde på to meter. Hvis det gjør det, kan du godt toppe det slik at resten av sommerens vekst går i gjøre dette hovedskuddet så kraftig så mulig. Hovedskuddet bør være blyantykt med godt moden ved og helst over 1,5 meter. Hvis du ikke får så kraftig vekst er det anbefalt å begynne på nytt ved å klippe ned til 2-3 knopper neste sesong.

Førsteårs druestokker i god vekst

Hvis du er fornøyd med veksten klipper du imidlertid tilbake til den høyden du ønsker å ha druene dine i. Hvis du skal klippe en lav Guyot, som jeg tidligere har beskrevet, kutter du tilbake til 30 cm om våren det andre året. Det året lar du to av knoppene vokse. Er det kraftig vekst, kan du la flere vokse for å hindre at fruktskuddene blir svært lange og det blir langt mellom bladene. Dette året bør du også knipe vekk alle blomsterklaser. Det kan godt hende at det står at du kan beholde en klase eller to i bøker du leser, men du må huske at de fleste bøker skrevet om druedyrking er skrevet for helt andre forhold enn i Norge. Her bør du la plantene bruke mest mulig energi på å utvikle en en god stokk og et godt rotnett de første to årene.

2. års druestokker i august

Det tredje året kan du endelig la plantene bære en redusert avling, feks en klase på annenhver knopp du lar være igjen etter klipping. Mer om klipping finner du under avsnittet om lav Guyot.

Bergen vs Bordeaux

Hvis det var noen som tvilte, så er det er faktisk en forskjell på Bergen og Bordeaux som går utover antall vokaler. Her setter vi jo uendelig pris på det når solen kommer på besøk, men tenker vi egentlig over det faktum at solen vi ser (de få gangene vi ser den) er noe lenger unna enn den er i Bordeaux. Selve avstanden betyr vel kanskje ikke så mye siden lyset har reist ganske mye lenger før det kom til noen av oss. Men uansett hvilken tid på året vi snakker om står alltid solen lavere på himmelen hos oss, noe som reduserer solinnstrålingen per flateenhet. Dessuten må solstråler som kommer inn på skrått reise lenger gjennom atmosfæren før de treffer bakken og således blir mer energi reflektert av atmosfæren. Den første effekten kan man kompensere ved å plante i sørhelling, men det løser ikke problemet atmosfærisk absorbasjon. Så hvis du lurte på hvorfor det er kaldere i Bergen enn i Bordeaux. Her er svaret:


Solinnstråling til Bordeaux gjennom året




Solinnstråling til Bergen gjennom året



Vi skulle klippe druer i Hardanger...

Nei, det er ikke en ny sang fra Vestlandsfanden, men en kort beskrivelse av det jeg gjorde i helgen. Har fått låne et lite jordstykke i en helling i starten av Sørfjorden og plantet druer på friland der. 8 Solaris, 9 Cabernet cortis, 4 Rondo, 3 Skandia  og 5 Michurinski. Jeg har dem på to forskjellige felt. Det ene er i dyp jord og det andre i stenete grunn. Det første feltet med barrotsplanter består av 8 Solaris, 3 Rondo og 4 Cabernet cortis og ble anlagt sommeren 2008. Jeg skulle derfor ha fått mine første druer ifjor, men avlingen var så dårlig at jeg lot den henge ubeskyttet til stor glede for den lokale trosten.
Jeg valgte Solaris og Rondo siden disse hadde blitt anbefalt som vinsorter og prøv med hell i Sverige og Danmark. Cabernet cortis var mer et "wild card," men siden det var en krysning med Cabernet savignon som angivelig skulle ha noenlunde samme vinegenskaper og modne tidligere valgte jeg å prøve den ut.
Etter hvert fikk jeg også til noen Skandiaplanter som ble plantet senere på sommeren. Året etter plantet jeg 5 planter Cabernet cortis, boktstavelig talt, på stengrunn samt 5 planter med Michurinski som var en av de tidligste sortene blå spisedruer jeg fikk fatt i som barrotsplante. I dette feltet har veksten vært dårlig. Sannsynligvis pga dårlig forarbeid av undertegnede, men jeg har et håp om at det tar seg opp etter hvert. I dette feltet har nemlig ingen av plantene dødd, men i feltet med dyp jord døde to Cabernet cortis planter. Jeg tror kanskje dette skyldes for fuktig jord (Selv om de står i en kraftig helling er det flere vannsig i området.)

Nok om det. Jeg skulle fortelle om klipping av druer...

Dessverre ser det ut som om Solaris i år som ifjor ikke avmodnet veden skikkelig før vinteren.
Ifjor frøs nesten alle fruktskuddene tilbake til stokken. Jeg hadde en mistanke om dette under klippingen. Veden var fin og grønn, men jeg fant knapt en levende knopp. Andre fruktskudd hadde sprukket og blødde helt basalt. Jeg klippet vekk det jeg antok var dødt, men tror kanskje at jeg burde ha latt det være igjen flere korte fruktskudd. Selv om jeg ikke fant levende knopper kan det ha vært levende knopper basalt på disse. Det var i alle fall fra de samme knoppene det kom skudd fra på de fruktskuddene jeg lot være igjen. Sannsynligvis overlevde ikke primærknoppene siden spiringen var så sen.
Nå skal det sies at våren ifjor også var sen. Dette resulterte i alle fall i en forsinket spiring fra sovende knopper samt en voldsom vekst på ettersommeren. Mange av skuddene var fingertykke, såkalte monsterskudd. Jeg prøvde å kutte dem tilbake for å få mer næring til mer normale skudd, men har tydligvis ikke lykkes for i år gjentok historien seg. Ingen av fruktskuddene ser ut til å ha avmodnet skikkelig på Solaris plantene. Dessuten ser det ut som om festet mellom stokk og fruktskudde blir dårlig på monsterskuddene. Flere skudd (fremdeles med frisk grønn ved) bare løsnet fra stokken når jeg skulle bøye dem ned mot den laveste vaieren. Da jeg undersøkte festet nærmere så det ut som om vedet var ødelagt i dette området. Dette lover ikke bra for denne sommeren heller.
Jeg har i hvert fall lært noe. Jeg har latt flere korte fruktskudd stå i tillegg til to lange fruktskudd (Som jeg ikke tror det er så mange levende knopper på...). Forhåpentligvis vil det gi plantene flere knopper å fordele voksekraften på slik at det ikke blir så mange monstrøse monsterskudd (Nei, monsterskudd er ikke det samme som monstermaster og dessuten kom de før mastene.) Jeg krysser fingrene.

Nå har jeg ikke glemt at jeg hadde andre druer som ble klippet også. Rondo og Skandia var alle fine med godt avmodnete fruktskudd. Her forventes avling i år! Cabernet cortis var noe vekslende, men generelt bedre enn Solaris. Plantene på stenfeltet trenger fremdeles tid på seg for å etablere en skikkelig stokk. Michurinski hadde dårlig tilvekst, men skuddene hadde likevel godt avmodnet ved. Om en måned får vi se om de våkner til liv igjen...

Våren er her!

Idag kom våren innom og sa hei. Det var varmt i solveggen og troen på sommer ble født. Har du ikke klippet druene dine enda så er det på tide nå. Husk, det skal være morsomt.

Lav Guyot

Jeg nevnte noe i forrige innlegg om at det finnes mange ulike systemer for å klippe druene. Her kan du les om navn, opprinnelse og hensikt til 29 ulike metoder. (Nå er jeg vel ikke en direkte tilhenger av å bruke Wikipedia som kilde, men noen ggr er det bare så forbasket praktisk.)



Lav, dobbel Guyot etter klipping. Grunnstammen er cirka 30 cm høy. Ser lavere ut på bildet pga snøen.

  Guyot systemet er imidlertid det jeg tror du bør prøve på friland i Norge. Nå har jeg selv begrenset erfaring foreløpig, men de som har testet ut ulike ser ut til å anbefale denne metoden med noen modifikasjoner. Metoden som Syversen anbefaler er en lav, enkel Guyot. Jeg kommer tilbake til hvorfor dette er lurt.

En drueplante som har blitt klippet som en Guyot består kort fortalt av en rett stamme av flerårig ved og fjorårskudd bøyd ut horisontalt fra hovedstammen. Fra hver knopp på fjorårskuddene ledes årskuddene vertikalt oppover og festes/fester seg selv i horisontale støttestrenger. Blomstene og dermed drueklasene kommer 3-5 blad fra basis og blir dermed hengende i samme høyde langs rekken av drueplanter. Ved en lav Guyot blir de hengende relativt lavt. Siden det er varmere nærmere bakken er dette en fordel med tanke på modning av druene, men der er upraktisk hvis man skal høste store kvanta druer. I Norge tror jeg imidlertid at hvis du først får store kvanta med druer, så står du nok krumbøyd og smiler.

Hvis du har fått frem en sentral stamme med et eller to fine fjorårskudd, er det enkelt å komme til målet. Da er det bare å bøye de ut til siden i en slags omvendt L eller en T og du har laget en enkel eller en dobbel Guyot. Værre var det ikke.

Nå er ikke regelen at utgangspunktet er så enkelt. Vanligvis begynner man med noe som ser slik ut:



Enkel, lav guyot før klipping.

  Siden planten er så ung er det kanskje ikke så lett å se, men like ved bambusstokken er selve druestokken som er cirka 30 cm høy. Resten av dette virvaret av kvister består av en 2 år gammel lang, horisontal gren, et 2 år gammelt kort fornyingsskudd og fjorårskudd utgående fra disse samt noen villskudd fra stokken (Villskuddene burde vært fjernet ifjor sommer). Rester av drueklasene henger fortsatt på fordi fuglene kom til druene før meg.
Fra denne planten finner jeg et fjorårskudd sentralt plassert i forhold til stammen. Fortrinnsvis utgående fra korte fornyingskuddet. Skuddet man velger bør ha vært godt eksponert for sol slik at flest mulig av knoppene har utviklet blomsteranlegg. Noen fjorårskudd har vokst svært kraftig og blir tykke som en lillefinger, relativt flate og med langt mellom knoppene (Såkalte "monsterskudd") Disse ser jo veldig spreke ut, men de har som regel ingen blomsteranlegg og må vekk. Et godt fjorårskudd består av godt modnet, er cirka blyanttykk og rundt.
Siden jeg bare har 1 meters avstand mellom plantene, vil jeg klippe planten på bilde som en enkel guyot og ønsker å sitte igjen med et fjorårskudd med cirka 10 knopper (Når man telle knopper, gjelder ikke den helt basale knoppen). Den 2 år gamle greina med alle fjorårskuddene fjernes. En liten stubbe på et par cm kan stå igjen inn mot stokken for å hindre skade på den. Denne lille stubben vil etter hvert tørke inn. Et av fjorårskuddene fra det 2 år gamle fornyingskuddet velges ut. Dette bøyes horisontalt langs den nederste vaieren (som skal være i høyde med stokken).
Fjorårsskuddene knaker og det ytre barklaget spjærer, men det tåler de. Det bør gjøres når det er plussgrader imidlertid. Skuddene synes å være mer skjøre når de er bunnfrosset. Noen skudd har knekt tvert av, men de har som regel hatt en litt uheldig vinkel til bøyretningen. Det kan være lurt å beholde flere alternative fjorårskudd til du har bøyd de du vil beholde på plass og sett at de ikke knekker. Da kan du klippe av reserveskuddene. For eksempel kan du bruke reserveskuddet som fornyingsskudd og klippe det ned til 2 knopper.
Til slutt blir man sittende igjen med noe som ser slik ut:

Enkel, lav Guyot etter klipping

Og hvorfor det er lurt med enkel lav Guyot? Jo det synes som om druer i Norge modner bedre hvis man ikke lar plantene bli for store. Derfor enkel versus dobbel. Hvis man har liten plass og vil teste mange sorter er det også praktisk. Hvis man senker stammen til 30 cm kan man dessuten benytte seg av det ofte er noe varmere nærmere bakken. Hvis man i tillegg legger store mørke steiner under, kan de dessuten magasinere varme som kan holde temperaturen høyere om natten. Guyotmetoden med sine lange fjorårskudd og form gjør at skuddene og druene får mye sol, noe som er en fordel her nord. Husk mye sol modner årets druer OG gir flere blomsterklaser neste år. Tenk på dette allerede i år når du posisjonerer neste års blomsterskudd.

Hvordan klippe drueplanter?

Det finnes svært mange måter å klippe en drueplante på og mange av metodene har fine, uforståelige navn. Terminologien ser også ut til å variere om man er i engelspråkelige eller fransktalende land. Istedenfor å snakke om metode med en gang så synes jeg imidlertid det er viktig at du vet hva du vil med din drueplante. Hvis du ikke er interessert i druene, men bare vil ha en klatreplante til å dekke en stygg mur så er det kanskje likegyldig om du klipper den eller ikke, for eksempel.

Hvis du ønsker å få til gode druer, så må du klippe drueplanten, men igjen så blir det et spørsmål om hvor du skal plante den, om du ønsker en stor plante som skal klatre oppover veggen eller i en pergola eller om du ønsker å ha den på friland plassert i sirlige rader. Hvis du vil prøve deg på sorter som klarer den norske vinteren dårlig, kan det dessuten være en ide å klippe den slik at den lett kan dekkes til eller graves ned om vinteren. Dette gjelder faktisk ikke for så mange planter som er noen vits å dyrke i Norge, men praktiseres gjerne i land som har både kaldere vinter og varmere sommer enn detvihar her. Hvid du skal ha den i et drivhus er det viktig å tenke på å få mest mulig ut av den lille plassen du har tilgjengelig samtidig som at planten ikke tar over hele drivhuset.

Dessuten vil ulike drueplanter reagere ulikt på klipping. Noen skal klippes mye tilbake. Andre mindre. Jeg har lest en plass at planter som vokser mye skal klippes lite og planter som vokser lite skal klippes mye, men jeg skjønner egentlig ikke helt hvordan det regnestykket kan gå opp i lengden.
Til syvende og sist er vel dette noe man må prøve seg frem til, men det finnes heldigvis en hel rekke  kjøreregler og ulike metoder som er funnet på før.


Frem med saksen. Her må det trimmes!

Hvis man snakker om å dyrke på friland med cirka 1,5 meter mellom hver plante kan man anslå at man trenger cirka 20 knopper per plante med en vanlig vinifera. Og det er her jeg tror hemmeligheten på hvordan man skal klippe druene sine. Man må finne ut hvor mange knopper som man vil la være igjen på planten og klippe deretter. Hvis man skal ha tilsvarende avling på en fransk hybrid bør man som regel legge til 10 knopper og er det en ren amerikansk variant bør man hos noen sorter som får svært få og små klaser la 40 knopper være igjen.

Fremdeles uten å snakke om klippemetode så vil jeg nevne et annet viktig poeng. Knoppene på fjorårskuddet er ikke likeverdige. Det vil si at det ikke alle som får blomster og noen får mindre blomsterklaser enn andre. Soleksponeringen året før har selvfølgelig svært mye å si, men det er fremdeles slik at en del av de franske hybridene ikke setter blomster før 4-5 knopper fra basis. Hvis man da klipper fjorårskuddet tilbake til 2 knopper får man svært lite druer. Hos disse variantene bør man velge en metode hvor man bevarer lange fjorårskudd.

Forvirret på et høyere nivå? Neste gang lover jeg å komme med konkrete klippetips.

Blødning

Mange blir engstelig når de klipper druene sine om våren og ser at det drypper væske fra snittflatene. Plantenes "blødning" kan unektelig se dramatisk ut og den kommer når man klipper i den vedete delen av drueplantene. Dette bør imidlertid ikke hindre oss fra å klippe plantene. En veletablert drueplante tåler helt fint denne lekkasjen.

Klippingen bør imidlertid gjøres før planten kommer i vekst om våren. Dette fordi det gjerne er knoppene ytterst på fjorårskuddene som kommer først i vekst og hvis man klipper disse av når de har kommet i vekst utsettes knoppspretten. En allerede kort sesong trenger man ikke gjøre kortere.

Nyplantede drueplanter med svak vekst den første sommeren bør man også la være. Målet med planten i starten er gjerne å få frem et kraftig årsskudd som senere skal utgjøre druestokken. Hvis mange knopper begynner å vokse hos slike svake planter venter man til planten er i god vekst i juni og ser hvilket skudd som er det kraftigste. De andre skuddene kan da bare knipes av i spissen. De grønne, urteaktige skuddene på drueplantene som utgjør nyveksten blør ikke.