Druer fra frø

Jeg har en plan. En svært langsiktig plan. Egentlig har jeg vel mange svært langsiktige planer. Dette er en av dem.

Planen består i å finne drueplanter som trives i det noe utfordrende bergensklimaet. Dette kan gjøres enten ved å undersøke hvilke druevarianter som eksisterer som passer her og teste dem ut. Eller ved å dyrke frem sine egne fra frø. Her er det igjen to ulike strategier. Enten kan man krysse kandidater med lovende egenskaper, eller så kan man leke evolusjonsbiolog og plante store mengder planter av rene varianter, se hvilke av dem som klarer seg best og deretter velge de(n) med best drueegenskaper. Denne planen baserer seg på den siste fremgangsmåten. I år prøver jeg meg på en "evolusjon light." Den involverer en del hjelpetiltak fra min side. Mest fordi det hadde vært så kjedelig å sitte igjen uten noen planter...

I vinter kjøpte jeg 200 frø av Vitis riparia og 200 frø av Vitis amurensis. Disse fikk ligge i bløt et døgn før jeg la dem i lynlåsposer sammen med oppbløtt perlitt som jeg så la inn i kjøleskapet til stratifisering. Jeg delte frøene inn i to puljer. En gruppe skulle sås ut midt på vinteren mens en annen skulle få komme opp om våren.

Kjøleskap gir en ideell stabil "vintertemperatur" som er perfekt for frø som trenger seg en litt vinter for å spire. Hvor lenge et frø må stratifiseres for å spire varierer. Druefrø trenger 6 til 18 uker ifølge forståsegpåere. Jeg lot mine ligge i 3 måneder, for sikkerhets skyld.

Problemet med å stratifisere i plastposer er soppvekst. Det kan motvirkes med desinfisering før stratifisiering. Jeg gjorde ikke det og det straffet seg nok med at del av frøene råtnet før utplanting.

Pulje en som ble sådd ut i januar spirte svært dårlig. Enten skyldtes dette at disse frøene ble tilfeldigvis mer rammet av sopp enn de andre eller så har lyseksponering og daglengde faktisk en betyding. (Dette er en påstand eg har vært litt skeptisk til siden jeg vanskelig kan forstå hvordan et frø 2 cm under overflaten kan registrere lys). Et titalls planter ble det imidlertid og amurensis viste seg klart mest spire og vekstvillig og en av dem har nå nådd to meter ute i drivhuset.

Pulje to ble plantet i april. Jeg satte halvparten av frøene i vinduet inne og halvparten i kaldveksthuset. Tilslaget inne var mye bedre enne i januar, men tilslaget ute var eksepsjonelt. Ute var det ripariafrøene som viste seg mest spiredyktige, mens inne var fremdeles amurensis vinneren. Det virker som om ALLE ripariefrøene spirte ute. Det var svært overraskende.

Denne uken ble alle ripariaplantene plantet ut i det samme feltet. De har fått god jord iblandet sand og skjellsand. (Skjellsanden strødd rundt plantene er for å holde sneglene unna.) Nå må de klar seg selv. (Bortsett fra litt vanning og klatrestøtte, selvfølgelig.) Heia, den som vinner.

Amurensisplantene er også i ferd med å bli plantet ut. Den på to meter skal få en plass helt for seg selv.

Forhåpentligvis vil noen planter forvsinne i sommer og enda flere i vinter. Neste vår vil således bli interessant, men sannhetens øyeblikk blir ikke før om 5-10 år når det første druene kommer....

Neste års langsiktige plan er å gi frøene enda hardere kår. Skal igjen kjøpe inne noen hundre frø av amurensis og riparia, men denne gangen skal jeg inkludere vår alles kjære vinifera. De skal stratifiseres ute i sandfyllte potter og deles i to grupper som enten skal spire i drivhuset eller ute i det fri. Så får vi se om frøenes egenskaper til å spire i et suboptimalt miljø gjenspeiler seg i deres evne til å vokse der.

Knoppsprett 2

Nå kommer endelig sommeren. En uke med sol og varme er meldt og alle hjerter gleder seg. I hvert fall de fleste vestlendinger. Siden det har vært rimelig kaldt frem til nå har ikke så mye skjedd med drueplantene, men langtidsvarselet, vel, det varsler nye tider.

På tide å ta en liten oppdatering på årets knoppsprettdatoer før resten av plantene følger etter. De som her nevnes er hovedsaklig plantet mot en sørvegg eller har knopper nær steiner på bakken som har åpnet seg. En liten overraskelse er det at Queen of Esther, Aurore og Madeleine sylvaner har kommer så tidlig.

02.05 Trollhaugen (Mot vegg, Bergen)
<18.05 Hassansky sladki (Mot vegg, Hardanger)
18.05 Skandia (Mot vegg, Hardanger)
18.05 Queen of Esther (Friland, Bergen)
18.05 Aurora (Friland, Bergen)
21.05 Spulga (Friland, Bergen)
21.05 Madeleine sylvaner (Friland, Bergen)

Det kan se ut som at druene på friland kommer i gang cirka en måned senere enn dem i drivhuset. Nå skal det vel sies at druene mitt drivhus kommer noe senere igang enn det man vil kunne forvente fra et større og bedre plassert drivhus.

Akklimatisering av druestiklinger

Det er enkelt å lage stiklinger av de fleste druevarianter. Hvordan man gjør det finner du litt tips om her, men hva gjør man med stiklingene når man har oppnådd suksess og det er fullt i vinduskarmene?

Vel, hvis du ikke har et drivhus, så er det for tidlig å sette dem ut foreløpig. Hvis man setter dem for tidlig ut og drueplantene får seg et kuldesjokk, stopper veksten. Som oftest skjer det da ikke så mye mer den sommeren. Hvis drueplanten prøver å vokse seg ut av vinduskarmen anbefaler jeg at toppskuddet knipes tilbake. Det gjør ingen verdens ting for tilveksten siden et sideskudd raskt vil ta over og selve planten (Som jo skal bli din fremtidig vinstokk!) blir kraftigere.

Hvis du har et drivhus og nattefrosten har gitt seg. Kan du sette planten ut ditt. Snitt-temperaturen bør ligge over ti grader imidlertid slik at veksten ikke stopper opp. Planten kan også bli litt solbrent, spesielt hvis det er et glasshus, og bør bare utsettes for direkte sollys noen timer daglig (Kan feks settes i skyggen av en annen plante).

Men på et eller annet tidspunkt kommer sommeren, og det er på tide å plante ut på friland. Det ideelle er visstnok å vente med utplanting til august. Da er planten ferdig med veksten og konsentrerer seg på vinterforberedelser med forveding og rotvekst. Siden de fleste av oss imidelrtid drar på sommerferie en helt annen plass, kan det være greit å få dette unnagjort i juni.

Generelt kan man si at det passer å plante ut druene når man setter ut tomatene. Jeg prøver å vente til nattetemperaturen når 10 grader. Igjen bør man ta tilvenningen gradvis slik at plantene ikke får for mye direkte sollys de første par ukene. Bladene planten har fått inne er tynne og tåler sol og vind dårlig. Regn med at mange av dem blir ødelagt og faller av. Fortsetter planten veksten har den imidlertid tålt overgangen til uteklima godt.

Selv om den stopper opp, så er ikke alt tapt. Hvis planten har utviklet seg godt innendørs gjennom vårmånedene klarer den som regel vinteren på vestlandet alldeles utmerket.

Lykke til!

Knoppsprett!

Da er vinteren offisielt over. Det er slutt på at druerankene står kledd med iskrystaller og hutrer. Etter at våren kom med alvorlige trusler i slutten av mars tok den seg en lengre påskeferie. Men nå er den tilbake igjen og vi kan si hadet til rim og nattefrost.

Nå er det vel hovedsaklig i drivhuset at knoppene spretter, men det skjer også interessante ting med plantene mot garasjeveggen. Hassansky sladki fornekter seg ikke og knoppene har i hvert fall antatt Q-tips fasong.

Og det er håp i løfterikt langtidsvarsel...

Mens vi venter på vinen 2

Fiberduk skal visst være saliggjørende på alle måter for de av oss som liker hagebruk. Det skal beskytte mot vind, stabilisere temperaturen og holde unna skadedyr. At det også kan virke tiltrekkende på noen dyr er kanskje mindre kjent.
For å lure jordbærene i pallekasser til å blomstre litt tidligere la jeg over en ny fin duk i begynnelsen av april. Allerede neste dag var den full av små hull. Hadde jeg kjøpt duk av så elendig kvalitet at selv en laber bris rev den i stykker? Aldri mer Biltema, tenkte jeg.
Men i kveld fikk jeg svaret. Tre kaier ble observert hakkende i jorbærkassen. Da de tittet opp, hadde de nebbet fullt av fiberduk. De sendte et kaldt grått blikk opp mot personen som hyttet med neven fra kjøkkenvinduet, og fløy vekk med byttet sitt.
Så i vår vil opp til flere kaieegg dra nytte av fiberdukens lokalklimastabiliserende effekter. Men at den hjelper mot skadedyr? Både og, vil jeg si.

Poding 3

Det er bare å innrømme det først som sist. Årets podeforsøk var totalt mislykkede. Det var ikke en gang antydning til at noen av kvistene tok. Kanskje det er for vanskelig å begynne med to vedete stiklinger. Det krever jo både at det dannes røtter på rotstokken og at de to stiklingene gror sammen.

Jeg hadde ikke drevet med druer i Bergen hvis jeg ikke vare en uttalt optimist. Neste år skal jeg prøve å pode rett på allerede eksisterende grunnstammer. Jeg får mer enn nok av dem etter vårens stiklingproduksjon. Fremgangsmåten jeg har tekt å prøve da kan dere finne her.

Knut Sætrevik viser poding (Se under Dyrking.)

Denne karen har i alle fall fått det til.

Poding 2

Da jeg skulle prøve meg på poding valgte jeg en metode der man poder vedet stikling på vedet stikling. Det består ganske enkelt av at man kutter av kvister fra druene i hvilefase som man ville gjort hvis man skulle tatt stiklinger og føyer disse sammen. Det er dette som gjøres når druer skal podes kommersielt.
Jeg vil her beskrive metoden slik den anbefales av Lon Rombough. Man bør velge kvister som har samme diameter slik at de vekstsonene overlapper. Skråskjæring gjør at kontaktsonen mellom de to kvistene blir bedre og skal øke sannsynligheten for at det lykkes. Når du kutter dine podekvister må du bruke en skarp kniv med et rent blad. Deretter bindes eller stiftes endene sammen. Knoppene på rotdelen fjernes med en kniv eller vippes bare av med en negl. Dernest legges de sammenføyde podekvistende varmt og fuktig for å få dannet kallus.
For å få til rask kallusdannelse har jeg ganske enkelt rullet stiklinger og podekvister inn i fuktig avispapir, puttet dette i en plastpose og lagt det på varmekablene på badet. Hvis man skrår pakken litt slik at den fremtidig rotenden hviler på gulvet er det med på å sørge for at dette området får godt med varme. 27-28 grader gir best resultat, og hvis badet ditt holder 22 grader er gjerne gulvet så varmt (I hvert fall hvis huset er dårlig isolert....) Selve kallusdannelse tar cirka 14 dager, men dette varier fra sort til sort. Noen sorter danner tydelig kallus etter en uke, mens andre er uendret etter 3-4 uker.