Druedata

Skandia -små, blå og best med makro-objektiv

Her følger oversiktstabeller fra de tre siste årene. Jeg har registrert knoppsprett, blomstring, fargeskifte og Brix-verdi ved høsting. Brix-målingene er basert på få druer og innhøstingen representerer den siste Brix-målingen selv om denne som regel er gjort for tidlig. Dette av praktiske formål fordi det ofte har vært så lite druer at plantene ikke har vært tildekket og druene senere har blitt spist av fugler.

2009:

Variant	Knoppsprett	Blomstring	Fargeskifte	Modning/høsting	Brix
Zilga	30.04		<17.08	30.09	13
Nordica	30.04	29.06	12.09	17.10	14
Schuyler	-	29.06	01.09	30.09	14
Trollhaugen	<26.04	28.06	30.08	13.09	13

 2010:  (Trollhaugen ble tildekket pga byggearbeid. Blomstret ikke.)

Variant	Knoppsprett	Blomstring	Fargeskifte	Modning/Høsting	Brix
Zilga	<21.05	08.07	01.09	30.09	12
Don Muskat	<21.05	19.07	14.09	12.10	11
Skandia	13-21.05	-	13.08	25.09	19
Hassansky sladki*	13-21.05	-	13.08	25.09	21
Nordica	21.05	<19.07	-	17.10	17
Rondo	<21.05	19.07	01.09	17.10	14,5
Alioshenkin	<21.05	04.08	-	17.10	10
Schuyler	12.05	30.06	27.09	17.10	12
Beta	<21.05	19.07	27.09	17.10	9
Sukribe	<21.05	>19.07	-	17.10	15
Supaga	<21.05	-	-	17.10	12

*Mot vegg

2011: (En rekke druestokker ble flyttet og eventuelle blomsterklaser ble fjernet. I løpet av vinteren døde 8/10 Solaris, 2/5 Rondo og 7/10 Cabernet cortis. Blomstringsværet var så dårlig at bare enkelte små drueklaser ble dannet.)

Variant	Knoppsprett	Blomstring	Fargeskifte	Modning/Høsting	Brix
Zilga	<29.04	29.06	-	16.09	12
Don Muskat	29.04	-	Sen aug.	16.09	13
Kuzminski sinni	-	10.06 (DH*)	02.08	06.09	15
Skandia	29.04	<09.07	<18.08	25.09	15
Hassansky sladki±	30.04	<<09.07	<18.08	23.09	21
Nordica	29.04	04.07	Tidl. okt	1510	14
Rondo	<08.05	03.08	Sen sept.	0810	13
Alioshenkin	<08.05	03.08	-	0810	12
Schuyler	<29.04	15.07	-	-	-

*DH=drivhus. Planten stod i drivhus tidlig i sesongen.

± Mot vegg

Døgngrader 2011

Den vegetative sesongen drar seg mot slutten og snart er det tid for å sitte inn og vegetere. Siden drueavlingen har vært laber føler jeg sterkt for å oppsummere. Når det er gjort er tiden inne for å se fremover mot 2012. Håpet er som kjent lysegrønt.

Først ute er en døgngradeoversikt.

I Bergen ser det ut som om det har vært et år på det jevne hvis vi sammenlikner det med målinger tilbake til 2005. Et slikt gjennomsnittsår er derimot betraktelig bedre enn snittet som værvarslingen opererer med. For Bergen er SDG(10)=421,5 og SDG(7)=923,7. Som tidligere nevnt får en liten økning i snittemperaturen store følger fordi den ligger så nær 10 grader.

	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	Snitt
Sum døgngrader (10)	544,4	833,3	530,8	715,7	650	526,6	635,7	633
Sum døgngrader (7)	1055,4	1349,6	1037,7	1234,4	1207	1003,7	1182,3	1152

Når det gjelder "vingården" i Hardanger har ikke temperaturen vært like bra der med SDG(10)= 593,8 og SDG(7)=1092,1, men forskjellene er ikke store. Jeg har ikke like detaljerte data fra de foregående årene men med snittemperaturen fra årene 1960-90 var SDG(10)=440,2 og SDG(7)=893.

En interessant observasjon er at selv om SDG(10) ligger likt eller høyere i Hardanger så er SDG(7) betydelig lavere. Dette bunner nok med at det er varmere om sommeren i Hardanger enn i Bergen mens Bergen har varmere vær på vår og høst. Druer som vokser ved lavere temperatur skulle således ha bedre forhold i Bergen.

Men nå har vi ikke diskutert nedbøren...

Skadedyr

Snegleskade

Hagesnegl har i år blitt den store synderen. Den har kanskje latt blomstene være, men skuddene har den tygget på villig vekk. Ikke har den tygget de tvert av. Neida, den har bare gnagd såpass på den ene siden at plantene sluttet å vokse. Pga vedvarende regn har forholdene vært ideelle for de dekorative små krypene og mens jeg har fjernet brunsneglene har de fått herje fritt.

Actionbilde av snegl

Elendig blomstring

I sommer har det vært en særdeles dårlig blomstring på drueplantene. Riktignok har jeg flyttet mange planter som jeg har klippet tilbake, men også de plantene som har fått stå fred har vært trist å observere. Fjorårets sommer var elendig og vinteren var hard. Dette har nok gitt lite blomsterknopper.
På mange av plantene stopper utviklingen av de gjenværende knoppene opp og de falt av nesten alle sammen i løpet av juni og juli. Dette skjedde med Zilga, Don Muskat, Solaris og Nordica som var dekket med vekstduk. Det samme skjedde med Skandia og Sumerset Seedless som ikke var tildekket.
Hos andre falt blomstene av etter blomstring. Det siste gjaldt i hovedsak Shuyler hvor det var vellutviklede blomsterklaser. Denne planten sto imidlertid i drivhus og jeg var bortreist under blomstringen slik at manglende bestøving kan være en årsak. Vannstress pga manglende vanning kan være en annen.

Hvorfor blomstene på de andre aldri utviklet seg er et større problem. Særlig siden dette innbefatter tøffe varianter som Skandia og Zilga som alltid har blomstret før. Problemet var allerede tydelig da jeg tok av vekstduken på plantene.

Trist, liten blomsterklase på Zilga som falt av da jeg rørte ved den.

Blomstringen hadde begynt, men mange av knoppene var små og falt av når man rørte ved klasen.

Jeg skyldte på sneglene.

Overalt fant jeg dette på bladene.

Sneglebæsj! Og der det er sneglebæsj er sneglene ikke langt unna.

Snegl tatt på fersken med tentaklene ute.

Ingen røyk uten ild, heter det seg, og snegler som bæsjer, de spiser. Drueplanter, tenkte jeg. Kanskje duken hadde laget et så lunt og fuktig miljø at sneglene likte seg ekstra godt og spiste det de kom over.

Det kan se ut som om sneglene liker seg under duken, men jeg tror nok ikke det er de som er skyld i den dårlige blomstringen.

Men hva kan det være da? Forklaringen tror jeg ligger i en kombinasjon av lav temperatur og mye regn.

Slutten av april var varm og resulterte i tidlig knoppsprett. Deretter gikk snittemperaturen betraktelig ned og kom ikke over 12 grader før vi var kommet 1/3 ut i juni. Siden det regnet mer eller mindre kontinuerlig i den samme perioden hadde vekstduken liten effekt siden temperaturen sjelden kommer høyere enn utenfor ved slikt vær.
En slik langtrukket vår er dessverre normalen for vestlandet, og dette gjør meg litt nedtrykt på drueprosjektets vegne. En trøst er imidlertid at det regnet mye mer en normalt er. Kanskje vekstduken vil være mer til hjelp ved normalt vårvær.

Alt er dessuten ikke like trist. I Hardanger blomstret Skandia rikelig på friland og Hassansky sladki fungerer godt overalt. Nå må jeg bare lære meg hvordan jeg skal få den til å bære så mye som mulig eller krysse den med en drue som kan gi større klaser.

Jeg har forøvrig skjønt at mens man i sydelige strøk har gode og dårlige år på vingården, tror jeg vi Bergen bare har dårlige år og uår. Det er selvfølgelig i uår man finner ut hva som virkelig er brukandes. Men nok er nok. Neste år satser jeg på et dårlig år.

Mens vi venter på vinen...

Dette markerer starten på en ny spalte i denne bloggen som tross all dens prat om druer og druedyrkning tross alt heter "Vin fra vest." Hvert år spør folk meg når jeg skal begynne å se noe resultat av mine anstrengelser i form av avling av en viss størrelse. Hvert år svarer jeg: "Kanskje neste år." Derfor er foreløpig vinleggingsdelen av denne bloggen ganske sparsom, ja, faktisk ikke-eksisterende. Dette skal jeg prøve å bøte litt på.

For jeg har laget vin. Bare ikke på druer. Jeg har laget vin på epler, plommer og rips. Dette for at jeg skal være forberedt hvis jeg en gang kan høste nok druer til å lage min første dunk Vin med stor V. Fruktvinenen mine er en blandet suksess, må jeg innrømme, men noen av dem ha jeg i alle fall likt selv.

Dette er en spalte for regntunge dager og mørke høstkvelder, men idag skal jeg begynne med noe lett og sommerlig.

Forslag til forfriskende sommerdrink:

Oppskriften passer for cirka 100 personer eller sommerkvelder.

Lag 10 liter ripsvin uten restsukker. (Surt!)
Lag 3,5 liter hylleblomstsaft (Søtt!)
Bland 2 spiseskjeer ublandet hylleblomstsaft med 1 glass sur ripsvin.
Len deg tilbake og tenk på solen.

Junidøden

Som tidligere nevnt har jeg et lite felt med druer i Hardanger også. Jeg får låne jorda gratis, men siden man driver med seriøs fruktdyrkning der inne, så har ikke jeg fått tilgang til det beste jordstykke. Det er en liten parsell i en fruktgård drevet på hobbybasis i en nordøstvendt skråning. I de tre lyseste månedene er det sol fra kl 06 til 18. Moreller, plommer og epler modner fint på gårdene rundt, men de seneste plommene er ikke så bra i denne parsellen. Nedbøren er 1350 mm i snitt (som er cirka halvparten av det vi får i Bergen.) Snittemperaturen er høyere i de tre sommermånedene, men lavere ellers i året. Dato for første og siste nattefrost er noenlunde likt med Bergen. Man kan i hovedsak regne med at det ikke er nattefrost etter 20 april eller før 15. oktober. Det gir cirka 170 frostfrie døgn, men som kjent er på vestlandet så er langt fra alle disse vekstdøgn.

Vi har et sommerhus i det samme området og er der relativt hyppig gjennom sommermånedene. Det er jo som regel da det er mest å gjøre med drueplantene så det lar seg gjøre å passe på dem selv om de ikke får like godt stell som hjemme.

Forrige helg var vi inne på tur og jeg gledet meg til å se hvordan det så ut på "druefarmen." Jeg hadde ikke store forhåpninger om mye vekst, men under klippingen tidligere på våren hadde det vært mange døde knopper og jeg hadde det latt være igjein mange korte fruktskudd i håp om at de basale knoppene var i bedre forfatning. Blødningen hadde i alle fall vært rikelig under klippingen så det hadde gitt håp om at planten var i live.

Den gang ei.

Plantene var like brune og triste som da jeg var inne og klippet dem i April. Ingen av knoppene som så friske ut på Solaris og Cabernet Cortis hadde sprunget ut. Selv Rondo så ut til å ha blitt skadet mer en forventet. På noen planter hadde det kommet frem noen sovende skudd, men disse så ut til å ha stoppet opp i veksten og tørket inn. Det samme hadde skjedd på enkelte primærknopper på Rondo.  I alt var 8/9 Cabernet cortis, 7/8 Solaris og 2/5 Michurinski døde. Og gjenværende så heller ikke spreke ut. Bare Skandiaplantene og 3 Michurinskiplanter så ut til å ha klart seg sånn noenlunde. Det er foreløpig for tidlig å si om det er flere planter som kommer til å gå ut, men en tinger er sikkert. Det var en trist dag.

I fjor høst var det barfrost på vestlandet i en måned før frosten kom og telen stakk dypt. Drueplantene hadde en dårlig sommer bak seg og var fremdeles i vekst og var dårlig avherdet når frosten kom. Dette har nok resultert i at planten har dødd ned til podepunktet ved noen tilfeller. Men siden det har kommet knopper på noen som senere har tørket inn er sannsynligvis rota også skadet. Når jeg skrapet vekk barken var det brunt og dødt i vekstsonen. Alle plantene som døde var podet på rotstokken SO4 som visstnok ikke skal være så kuldeherdig. Sannsynligvis har en fuktig mild høst avløst av barfrost vært den siste spikeren i kista etter fjorårets miserable sommer.
Feltet består av to områder hvorav det ene har dyp, muldrik og relativ fuktig jord(felt 1) mens det andre har stenete, skrinn og noe grunnere jord (felt 2). I Felt 1 er 11/15 podete planter døde mens i Felt 2 6/10 planter døde. Kanskje ingen overbevisende forskjell, men det skal legges til at mens plantene i Felt 1 var vel etablerte mens de i Felt 2 enda ikke er kommet i bæring og således burde hatt et mindre rotnett. Det kan nå i alle fall se ut som om god vanntilgang om høsten ikke er av det gode. Forsåvidt som forventet.

Da var det på sett og vis heldig at jeg hadde med nye planter fra Bergen klar til utplanting. Alle på egne røtter. Jeg har tilgode å miste drueplanter på egen rot som har vært plantet ut. Så får vi se om det er noe poeng i å fortsette dyrkingen på druefarmen i Hardanger eller om jeg må se meg om etter nytt land.

Drivhus

Så har jeg endelig fått meg et lite drivhus. Jeg må innrømme at det har vært et ønske i mange år, men det er først nå jeg har fått en hage jeg bestemmer bare over selv. Hagen vår nå er bratt og smal så det var ikke så mange plasser hvor grunnarbeidet var akseptabelt og det var over 4 meter til naboene i alle retninger. Det førte til at drivhuset ble lite, men jeg tror det er stort nok til mitt bruk.
Jeg gikk til innkjøp av Julianas minste drivhus som bare er 1,5 X 2 meter. Ifølge anbefalingene skulle man støype 80 cm dype pillarer for å feste rammen, men det anså jeg som uforholdsmessigmye arbeid tatt i betraktning at drivhuset er som en lekehytte. Istedenfor skrudde jeg fast 5x10cm tykke stokker på innsiden av rammen som fulgte med og festet disse igjen til trykkimpregnerte halve gjerdestolper som jeg grov cirka 70 cm ned i bakken. Det er sjelden dyp tele i Bergen og huset står beskyttet av hus og trær rundt den. Det har faktisk allerede bestått en slags ilddåp. To dager etter at det ble satt opp var det stiv kuling, og huset rikket seg ikke.
Siden planen er å sette inn drueplanter har jeg beholdt jorda inne i drivhuset, men bare druene skal settes rett i bakken. Planen er å dekke til resten av bunnnen med stein som skal gjøre det lettere å holde rent samtidig som deg kan fungere litt som varmemagasinering. Jeg bør vel også få inn en stor tønne med vann av samme grunn. Dette kan jevne ut forskjellen i temperatur og hindre at temperaturen synker så lavt om natten.

Drivhussokkel

Selve monteringen var et tålmodighetsarbeid siden de eneste instruksjonen som fulgte var skisser av vegger og ulike detaljer, men ingen hint om hvilken rekkefølge som det var lurt å skru delene sammen på. Nå kan jeg det, men nå er jo huset ferdig satt opp, og jeg vet ikke om jeg noensinne gidder å gjøre noe liknende igjen. Hvem skulle tro at jeg ville savne tegningene fra IKEA.

Ferdig arbeid!

Noen vil kanskje si at det er en fallitterklæring at en som prøver å få til druer på friland får seg drivhus, men det er ikke hovedsaklig druedyrking det skal brukes til. Om våren skal det brukes til å drive frem drueplanter slik at jeg slipper å fylle opp stuevinduene og om sommeren til varmekrevende grønnsaker. I hovedssak tomater.
Okei, så skal jeg ha et par drueplanter der inne, men bare for å trøste meg de årene sommeren utenfor går meg imot. Det er uansett så liten plass at de må skamklippes for å ikke ta over hele drivhuset, men jeg har aldri vært redd for å bruke saksen, så det går nok greit. Det kan dessuten være kjekt å ha noen gode spisedruer til å krysse med de tidlige sortene. Jeg har en Frankenthaler som har stått mot huset vårt i Hardanger med store klaser hvert år som jeg aldri har sett modne. Denne har nå kommet tilbake til Bergen og har fått plass i et hjørne. I et annet hjørne har jeg plantet Beauty seedless som ser ut til å være en interessant spisedrue for drivhus ifølge beskrivelsene jeg har funnet. I midten skal jeg sette Schuyler som jeg har hentet fra den parsellen jeg har sagt fra meg. Planen var å la de vokse med en stamme via veggen opp til mønet og kutte tilbake til korte fruktskudd fra den sentrale stammen om våren. Plantene skal stå i nordenden av drivhuset slik at de ikke tar solen til de andre plantene i drivhuset. Så får vi se om Bonsaidruedyrking lar seg gjennomføre.