Mens vi snakker om været...

Vestlendinger er nok noe over gjennomsnittet opptatt av vær. Det er jo fint siden man sjelden slipper opp for samtaleemner. Hva skal man egentlig snakke om øst for vannskillet:

-Jaja, det er visst sol igjen.
-Ja, det har du rett i, ....du?
-Ja...

-Hender det at du blir lei av all sola?

-Jo.....jaaa....Nei. Aldri.

-Ikke jeg heller.

Og sånn går dagene.
Her vest derimot, vet vi hvilken vei et lavtrykk roterer.




Mai 2011 på Florida i Bergen



Ok, dette innlegget er ikke skrevet for å hetse østlendinger. Egentlig er jeg jo bare misunnelig på godværet, men siden det er vanskelig å finne en klar syndebukk gjemt i verdens værsystemer så er det lett å klage på naboen.

Jeg skal prøve å heve meg over dette. Være objektiv. Empirisk.

Mai var en drittmåned! En helvetes møkkamåned!

Sånn rent værmessig.

Når man ser statistikken over så skjønner dere kanskje at dette ikke gjelder hele måneden. I begynnelsen var det jo sommer. Men så kom høsten med sørvest kuling og bygevær og vi gikk fra å ligge 3 grader over normalen til 2 grader under. Drivbenker og vekstduk ble drefset veggimellom og drueplantene lurte på hvorfor de hadde giddet å spire i det hele tatt. Antall døgngrader(10) steg i den siste 2 ukers perioden fra 59,5 til 62,8. Fattige 3,2 grader på 2 uker!

Likevel, det var jo ikke bare drit.

Joda, det var det. For her skal jeg fortelle dere en liten værstatistisk hemmelighet: En måned huskes ikke for det været den begynte med, men det været som var når man forlot den. Mai 2011 vil derfor for alltid bli husket som en drittmåned. Sånn rent værmessig, altså.

Tildekking med vekstduk 2

Det kan vel ikke sies at jeg har vært spesielt heldig med været den første våren jeg skulle prøve å dekke til druene med vekstduk. Sjelden har det vel blåst så mye i Bergen på denne tiden av året. Jeg har vel også kommet til den erkjennelsen at hagen min er noe over gjennomsnittet vindutsatt. Det er prisen man betaler for litt utsikt.
Duken har ikke løsnet, men den har fått flere huller og revnet enkelte plasser. Det som er verre er at vinden har presset den mot enkelte av skuddene på drueplantene og skadet/ødelagt disse. Det har imidlertid overbevist meg om at jeg må feste den på en litt annen måte til neste år og tilpasse oppbindingssystemet. En ide kunne være å feste en kort pinne på tvers av stokkene i høyde med den første strenge slik at duken spiles ut der skuddene kommer. Mellom utstikkerne bør det strekkes en stålstreng slik at duken holdes stram hele veien. Dette kan også være nyttig når man senere skal feste fuglenettingen slik at fuglene ikke når inn til druene gjennom nettet. Et annen tilpasning kan være å legge et et langsgående bord på toppene av stolpene som duken kan strammes over/festes i slik at den ikke revner så lett. Det får imidlertid vente til neste år.
Selv om druene under duken har fått litt juling har de likevel kommet bedre i gang enn de uten duk. Enkelte skudd på Zilga begynner å nærme seg halvmeteren. En annen fordel med duk opplevde jeg 17 mai når det haglet. Hvis noen lurer på hvordan haglesskader ser ut. Her er et bilde:

Skudd på Alioshenkin skadet av hagl

Ingen av plantene under duk hadde slike skader.

Men det jeg egentlig skulle fortelle i dette innlegget var hvor lenge jeg skulle dekke plantene med vekstduk. Det ideelle hadde nok vært å dekke plantene frem til og under blomstringen for å sikre at det er noenlunde temperatur på det tidspunktet. Lav temperatur under blomstringen kan nemlig gi dårlig fruktsetting. Problemet er at ikke alle plantene har plass til å vokse under duk så lenge siden jeg noen steder har lagt duken over en lavere wire. Disse skal jeg fjerne duken på når skuddene når oppi. Til neste år kommer jeg til å dekke til fra den øverste strengen (ev. et tverrliggende bord) og til bakken. Da vil jeg unngå det problemet.

I morgo, i morgo, men ikkje idag...

Tildekking med vekstduk

Som tidligere nevnt er høsten i Bergen og mange andre steder på vestlandet problematisk på grunn av mye nedbør. Dette er generelt ugunstig for en plante som vil ha "mykje lys og mykje varme," men spesielt negativt under modningen av druene hvor det både gir økt soppvekst, sprekking og lavt sukkerinnhold. Det er selvfølgelig ønskelig å finne sorter som tåler regner bedre på lang sikt, men på kort sikt kan det være et poeng å unngå hele problemet ved å prøve å druene modne tidligere.
I Bergen har vi en relativt lang, mild vår med liten fare for nattefrost etter midten av april. Vi har også mye lys. April tilsvarer sein august tidlig september med tanke på mengde dagslys. Problemene er bare at temperaturene er for lave og at man kan få episoder med lett nattefrost (0 til -1) på enkelte plasser.
Det er her det kan lønne seg å dekke plantene med vekstduk. Vekstduken hever temperaturen 1-3 grader i snitt samtidig som den beskytter mot nattefrost. Den ekstra varmeeffekten er selvfølgelig best når solen skinner, og det fine med våren i Bergen er at det er den tiden av året solen skinner mest. I alle fall er det den tiden av året det regner minst...
Som tidligere nevnt, når snittemperaturen i Bergen 7 grader cirka fra 20 april. Hvis man dekker med duk, kan man da forvente opp mot 3 graders temperaturstigning og dermed få druene i vekst noe tidligere.
Avhengig av druesorten man har, trenger de i sum 24-29 døgngrader fra de begynner å vokse til knoppene spretter. Det vil si at hvis gjennomsnittsstemperaturen er 12 grader etter vekststart, så vil det fremdeles ta rundt to uker før knoppene spretter ((12-10)x14=28.). Sannheten er selvfølgelig at temperaturen ikke stiger jevnt, men kan fluktuere mellom 20 og 0 grader i slutten av april. Når den går under 10 grader tar det i tillegg litt tid før veksten kommer i gang igjen. Her kan også duken være nyttig i og med at den reduserer mengden og lengden av temperaturfall under 10 grader.
I vår var første dag over 10 grader i snitt i Bergen 11 april. 30 april var det 24,5 døgngrader. En del av de tidlige sortene som Skandia, Hassansky sladki, Somerset seedless, Beta og Spulga hadde da begynt å spire uten duk. Fra 2. mai kom det 5 dager med noe kaldere vær og resten av druene som ikke var dekket med duk spirte fra 6-8 mai på henholdsvis 25,5 C, 31,1 C og 40,4 C døgngrader. Temperaturene er målt på Florida og lokale forhold virker selvfølgelig inn her, men alle plantene stod på friland. Til sammenlikning hadde alle druene som stod under duk fra 1. april spirt før 29.04.
Det er usikkert om det er så mye å hente på å dekke til druene allerede fra 1 april siden det ofte er så kaldt i første halvdel av april at duken ikke er tilstrekkelig. Men for å undersøke om det er mulig er planen å gjøre forsøk over flere år hvor jeg dekker noen av druene fra 1 april, noen fra 15-20 april og lar noen kontroller stå udekket.
Jeg har foreløpig valgt å kjøpe den billigste, uvevde vekstduken fra Clas Ohlson siden jeg ikke har noen stor tro på at duken kan brukes om igjen til neste år og dessuten tror den er overpriset på hagsentra. På Felleskjøpet har de imidlertid flere ulike dimensjoner så det være aktuelt å sjekk prisene der hvis de har en bredde som passer rastene bedre.
Problemet med duken at den er skjør og at den lett blir ødelagt av vinden hvis den ikke festes stramt. Dessuten så må den festes over druerastene som ikke er tilpasset duken (Foreløpig). Duken fra Clas Ohlson er 2,5 meter bred. I år valgte jeg å bredte den over rastene for å spare arbeid med å klippen den til, men da henger den ikke helt ned til bakken. Dette gjør at man må feste den sammen nederst og mister kanskje noe varmeeffekt ved at den ikke dekker bakken. På noen planter har jeg klippet den opp og lagt den over en lavere tråd mens på andre har jeg brettet den rundt rasten i full bredde. Ved det siste tilfellet blir det mye duk til overs ogda må man feste duken i toppen.


Skuddene på Zilga er i god vekst 08.05

 Jeg bruker klesklyper for å feste duken i skjøtene, tynger den ned med steiner der den når bakken og fester den til stolpene med ståltråd slik at den ikke skal bli så lett fanget av vinden.


2,5x10 meter vekstduk brettet over den øverste tråden og festet i skjøtene med klesklyper



Manglende nattefrost

Etter godværet kommer alltid de grå dagene. Forsåvidt er ikke grå dager og regn problemet for tiden. Det er klarvær og vindstille som er den store, stygge ulven. Flere på øst- og sørlandet som dyrker druer i mye større stil enn meg har sendt dystre meldinger om nattetemperaturer ned mot minus to grader. Diverse tiltak har blitt tatt i bruk. Noen har fyrt i drivhusene sine hele natten. Andre har satt ut svære byggvarmere i bunnen av druemarken.

Drueknoppene tåler forsåvidt et par minusgrader frem til de bryter. Det er imidlertid det som er problemet. Aprilværet har vært så varmt at knoppene har åpnet seg flere steder. Når det skjer er de mye mer frostutsatt. Selv om primærknoppen fryser på grunn av nattefrost er ikke alt håp ute. Som regel er det en del knopper som ikke har brutt og disse er like fine. I tillegg vil sekundær og tertiærknoppen også klare seg fint. Blomstringen blir imidlertid forsinket og avlingen redusert. I et marginalt klima som hos oss kan det bety forskjellen på avling og ingen avling.

Flere steder hvor de dyrker druer kommersielt kan nattefrost om våren være ødelggende økonomisk. Spesielt plagsomt er det i områder hvor det er fare for nattefrost lenge etter at druene kommer i vekst. Derfor er det forsøkt å få frem vinterherdige druer som også bryter senere om våren. Viniferasortene er ikke spesielt vinterherdige, men de trenger en lenger varmeperiode enn mange andre druearter før de bryter siden de er tilpasset Europas ustabile vårvær. Således har de en naturlig beskyttelse mot nattefrost.

Under følger en oversikt over temperaturene på to lokaliteter hvor man dyrker druer på øst og sørøstlandet. Det er her to uker mellom vekststart på druene (Dagsgjenomsnitt 10 grader) og siste frostnatt. Ikke ideelt for druer som bryter raskt.

Et sted på østlandet

Et sted på sørøstlandet

Det er her ENDELIG fordelen med å dyrke druer på vestlandet viser seg. Her har det også blitt kaldere, men temperaturen har aldri gått under null. Enkelte plasser lenger inne i landet har det kanskje oppstått lokale frostlommer, men dette unngår man ved å la være å sette plantene sine på de mest utsatte stedene.

Et sted på vestlandet (Bergen, selvfølgelig)

Som tidligere nevnt er det for eksempel uvanlig at det er skikkelig nattefrost (killing frost, som det heter) etter 20 april i Bergen. Dette kan vi muligens utnytte ved å dekke druene med vekstduk tidlig på våren. Dette hever temperaturen 2-3 grader og gjør at druene kommer i vekst tidligere. I teorien skulle det gi tidligere modning, men det gjenstår å se.
Det er heller ikke åpenbart når det er lurt å dekke til. Jeg har derfor eksperimentert litt med å dekke til noen drueplanter 1. april og noen 20 april mens andre forblir udekket. Planen er at plantene skal være tildekket til etter blomstring siden høy temperatur under blomstringen også er viktig for fruktsetting. Jeg har brukt uflettet vekstduk av billigste sort fra Biltema/Clas Ohlson i den tro at den vil såpass skadet av årets bruk at gjenbruk til neste år likevel ikke er aktuelt. Jeg lover å komme tilbake med en bedre beskrivelse av hvordan jeg har dekket til druene i et senere innlegg.

Så får vi se, som det heter.

Knoppene har åpnet seg

Etter de siste par ukers varme har knoppene åpnet seg på en del av druesortene. Med det mener jeg det samme som det engelske begrepet "bud burst". Det skjer når det første bladet kan skilles fra resten av knoppen.

Den 2904 hadde knoppene åpnet seg på Skandia, Hassansky Sladki, Somerset seedless, Spulga, Schuyler og Beta. Zilga, Nordica, Solaris og Don Muscat har også åpnet seg, men de har vært under duk siden 1 april. Knoppene på Supaga, Sukribe, Alioshenkin, Moskovski, Rondo og Huxelrebe har begynt å svelle, men har per dags dato ikke åpnet seg.
Siden jeg ikke sjekker plantene hver dag er jeg ikke sikker på hvilken som var først, men slik det ser ut nå har i hvert fall Zilga kommet lengst. Det passer bra med tidligere erfaringer med at Zilga vokser ved lavere temperaturer.
Det er rart å observere at selv om siste halvdel av april har vært helt fantastisk så er likevel ingen av de nevnte sortene tidligere enn i 2009. Den gang noterte jeg 30.04 som dagen de mange hadde åpnet knoppene. Ifjor skjedde imidlertid ikke dette før i siste halvdel av mai. Jeg vil tro at de fleste av drueplantene i år ligger minst 3 uker foran 2010. Forhåpentligvis gir tildekkingen en tilleggseffekt slik at blomstringen starter i slutten av juni.