Høsting

Siden jeg har druer litt forskjellige steder kan jeg dessverre ikke alltid høste på det mest ideelle tidspunktet. I helgen var jeg i Hardanger og høstet druer mot vegg. Hassansky sladki, Skandia og Rondo. HS og skandia var klare. Dessverre hadde trosten kommet seg på innsiden av nettet og spist nesten alle bæra.

Her har trosten rensket klaser med Hassansky sladki.

Siste jeg målte for 3 uker siden, lå HS på 17 Brix. De få bæra som var igjen lå rundt 19 Brix. Ikke spesielt imponerende stigning, men så har da været vært elendig i den samme perioden. Kanskje trosten har tatt alle de søteste bæra. Skandia lå i snitt rundt 16 Brix, men var ikke sure av den grunn og steinene var blitt brune. De var sannsynligvis modne.
Rondo derimot holdt et snittsukker rundt 14 Brix og var fremdeles svært sure. Klasene så imidlertid noe bedre ut da nettet her var skikkelig festet i kantene.

Rondo uten trosteangrep

Årets lærdom: Nettet må festes skikkelig!

Veraison

Et steg på veien mot modne druer er fargeskifte eller veraison, som det heter på fint. Vanligvis når frukt går fra hard til myk og fra grønn til blå betyr det at frukten er moden og spiseklar. I hvert fall etter noen dager. Første gangen dette skjedde med noen Aurora-druer jeg hadde på verandaen, trodde jeg det også gjaldt for druer. Det stemte ikke. Surt smågodt med småstein beskriver godt opplevelsen.

Det var først senere jeg skjønte at det tar 30 dager eller mer fra druene skifter farge til de faktisk er modne. Derfor det sannelig på tide at druene i Bergen begynner å ta litt farge. Jeg krever ikke så mye. Bare litt pigment gir håp.


Zilga

Rondo

Så får vi se i oktober da...

Men det finnes også lyspunkter. Forrige helg var vi Hardanger og plukket plommer. Og druer. Hassansky sladki hadde nådd 17 Brix og klasene har aldri vært så fine før. De var nesten like gode som plommene.

Opal, Edda, Rivers early, Reine Claude D'oulllins
og Hassansky sladki

Frøsorter -tidlige observasjoner

Jeg har plantet en del frø av Vitis riparia of Vitis amurensis som nå har vokst gjennom sommeren. Jeg vet ingenting om hvor frøene er høstet og i og med at variasjonen kan være stor med tanke på utbredelsen til riparia er det høyst usikkert hvordan plantene vil trives i Norge.
Noen frø ble sådd inne allerede i vinter. Her var det svært få frø det ble noe av. Men en amurensisplante har vokst 2 meter! Ellers var det heller begredelig. Frøene som ble sådd i drivhuset i april har det gått bedre med. Det er grei lærdom. Som forventet har det vært stor variasjon i veksthastighet og tilslag. Med tanke på at det var 100 frø av hver sort i utgangspunktet har tilslaget vært cirka 50%. Deretter har en god del av plantene bukket under kort tid etter spiring. De resterende plantene (Cirka 30 riparia og 20 amurensis) ble så plantet ut. Av disse er det igjen 3 til 4 av hver sort som utmerker seg og har strukket seg 30-40 cm. En del har ikke vokst noe siden utplanting og disse har blitt fjernet. Så får vi se hvor mange som blir igjen etter vinteren.

Når det gjelder fjorårets frøplanter, så dreier det seg om to frøplanter fra Skandia. (Jeg har ikke begynt med kontrollert bestøving så mest sannsynlig er bestøvingssorten også Skandia, men planten står like ved Hassansky sladki). Begge overlevde vinteren og har vokst cirka 40 cm i sommer. Dette er ikke spesielt imponerende i seg selv, men den ene planten ser ut til å ha en interessant egenskap. Som den eneste drueplanten i Bergen (som ikke har hatt noen tid innendørs eller i drivhus) har forvedingen begynt og med den forberedelsen til vinter. Dette har skjedd selv om sommeren ikke kan sies å ha vært spesiell varm. Denne skal jeg følge med på videre.

Forøvrig har noen av amurensisplantene fått høstfarge på de eldste bladene. De er intenst røde med gradering fra mørk rød til lys rød frem til de faller av. Så selv om de ikke kunne brukes for druenes del, er de spektakulære som pyntegrønt.

Blomstring 2

Det varierer selvfølgelig mye hvor mange dager druene trenger på å modnes etter start av blomstring. Tidlige druer trenger cirka 100 dager på å modne mens veldig tidlige druer kanskje modner etter bare 80 dager. Det avhenger selvfølgelig hvordan været er i perioden, men jeg tror ikke tar munnen for full når jeg påstår at druer som blomstrer etter 15 juli nok aldri blir moden her i Bergen. Hvis en slik drue skulle behøve 100 dager, ville den ikke modne før 25. oktober. Siden lite modning vil skje etter september pga manglende lys og varme, betyr det altså at de aldri vil bli til noe annet en harde, sure småstein.

Min andre blomstringsrapport inneholder altså alle skuffelsene.

Rondo, Alioshenkin, Don Muskat (Bergen) <24.07
Michurinski, Cabernet cortis 26.07

Til neste år vil forhåpentligvis en hel rekke andre sorter også blomstre.

Og jeg må finne en måte å lure de etternølerne til å blomstre et par uker til.

Hvis jeg skal avslutte med en positiv bemerkning vil jeg anslå at Hassansky sladki i Hardanger er moden i midten av september, og i år ser det ut til å bli litt avling.

Blomstring

De fleste av druevariantene med knopper har forløpig ikke blomstret, men noen har tross alt kommet i gang. Med tanke på at hele hensikten med å dyrke druer må være å få modne frukter er det spesielt viktig at de faktisk blomstrer i tide.

Her følger blomstringsdatoene med type og lokalisasjon Siden ikke alle plantene ble observert den dagen de faktisk blomstret er ikke alle datoangivelsene presise.:

Schuyler i drivhus 22.06.12
Skandia 02.07.12
Hassansky sladki mot vegg <<06.07.12
Skandia mot vegg <06.07.12
Rondo mot vegg 06.07.12
Beta friland<08.07.12
Zilga friland<10.07.12

Kan ikke annet enn å si det var som forventet bortsett fra at Beta blomstret overraskende tidlig. Kanskje det er håp for den sorten likevel, om ikke annet så som til bruk i krysninger. Den vokser i alle fall godt og veden modnes helt i Bergensklimaet.

Status per 170612

Det har vært en vår på det jevne. Ikke spesielt varmt med mye sur nordavind i hagen, men mye fin sol Regnet nå er tilbake så da er tiden for gjøre opp foreløpig status innendørs. Ifjor regnet det mer eller mindre kontinuerlig i den samme perioden. Lokalklimatiske tiltak med varmemagasinering har sannsynligvis liten effekt i regnvær.

Antall døgngrader eller degree days er en vanlig måte å summere varme og er regnet som en god indikator på hvor godt drueplantene utvikler seg en sesong. Vanligvis summerer man snittemperaturen per døgn-10 for druer fordi de fleste druevarianter ikke vokser under 10 grader celsius (DDG-10). En del varianter med amurensis i seg vokser imidlertid også ved lavere temperaturer, anslagsvis over 7 grader celsius. Jeg regner også ut indikatoren DDG-7 for å se om den passer bedre for disse sortene.

I Bergen (Florida) til nå er 105 DDG-10 og 230 DDG-7. Til sammenlikning var DDG-10=150 og DDG-7= 354 på samme tid ifjor. Selv om indikatoren tilsier at det druene skulle ha kommet mye lenger i utviklingen ifjor enn i år. Ser ikke det ut til å stemme.

En annen indikasjon på at døgngrader fra den lokale meterologiske stasjonen alene ikke er godt nok er dato for spiring. Vanligvis skal ikke knoppene på drueplantene spire før etter 20 til 25 DDG-10. I år spirte mange varianter både rene vinifera og hybrider FØR døgngjennomsnittet i det hele tatt nådde 10 grader. Dette skyldes nok høyere lokale temperaturer på grunn av lokalklimatiske tiltak i kombinasjon med sol. Ifjor var det motsatt.

Rondo og Alioshenkin 30.06.2011

Queen of Esther 12.06.2012

Både gamle og nye planter ser ut til å ha utviklet seg ganske bra. De fleste har nådd streng to hvilket betyr at de i hvertfall har vokst 30 cm. Noen sorter slik som Hassansky sladki og Zilga ligger imidlertid klart foran.

I sum for en vel si at en ikke skal se seg blind på døgngrader. Mye sol kan kompensere for relativ lav luftemperatur. Det hjelper i alle fall på humøret...

Det skal bli spennende å se når blomstringen kommer igang. Tror nok den ligger en måned frem i tid på friland, men i drivhuset ligger det an til snarlig blomstring av Schuyler.

Druesorter 2012

Her følger en oppdatert liste over hvilke druesorter jeg nå er i besittelse av. Mange av dem har ikke kommet i bæring. Der hvor plantene er plantet flere plasser og har ulike lokalklimatiske tilpasninger er dette angitt.

Opprinnelse krysning	Sortsnavn	Plantelokalitet	Lokalklima
Europa	Solaris	Hardanger/Bergen	Friland
	Rondo	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Cabernet cortis	Hardanger/Bergen	Friland
	Queen of Esther	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Madeleine Celine	Hardanger/Bergen	Friland
	Madeleine Sylvaner	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Marechal Joffre	Hardanger/Bergen	Friland
	Aurore	Hardanger/Bergen	Friland
	Precoce malingre	Bergen	Friland
	Frankenthaler	Bergen	Drivhus
	Huxelrebe	Bergen	I potte
USA	Skandia	Hardanger/Bergen	Friland
	Beta	Bergen	Friland
	Somerset seedless	Hardanger/Bergen	Friland
	Mika	Bergen	Friland
	ES 5-8-17	Hardanger/Bergen	Friland
	Ontario	Hardanger/Bergen	Friland
	Beauty seedless	Bergen	Drivhus
	Himrod	Bergen	Mot vegg
	Trollhaugen	Hardanger/Bergen	Friland/Mot  vegg
	Schuyler	Bergen	Drivhus
Baltikum og Russland	Don Muskat	Bergen	Friland
	Zilga	Hardanger/Bergen	Friland
	Hassansky sladki	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Spulga	Hardanger/Bergen	Friland
	Supaga	Bergen	Friland
	Sukribe	Bergen	Friland
	Nordica	Bergen	Friland
	Kosmonaut	Bergen	Friland
	Moskovski	Bergen	Friland
	Alioshenkin	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Kuzminski sini	Bergen	Friland
	Korinka russkaja	Bergen	Friland
	Guna	Bergen	Friland
	Jubilei novgoroda	Bergen	Friland
	Kristaly	Bergen	Mot vegg
	Michurinski	Hardanger/Bergen	Friland
USA	Vitis riparia (frøplanter)	Bergen	Friland
	Vitis amurensis (frøplanter)	Bergen	Friland