Skandia er krysset frem av Tom Plocher i Minnesota og blir svært tidlig moden med høyt sukkerinnhold under dyrking på østlandet. Ifølge Arild Syversen er de vanlivigvis moden 1. september på friland i Asker. Dette er ekstremt tidlig. De fleste plomme og eplesorter vi kjøper i butikken blir senere moden enn dette. Som en kuriositet kan jeg kanskje nevne at det visstnok er Arild Syversen som har navngitt denne druen. En annen god egenskap med denne druen er tidlig vedmodning som gir god overlevelse av knoppene over vinteren. Dette ser også ut til å stemme for vestlandsklimaet.
Det har vært litt arbeid å finne ut, men nå har det endelig lykkes meg å finne ut hvilke druesorter Plocher har krysset for å få frem Skandia. De har såpass fengende navn som MN 1094 og ES 9-7-48. MN står for Minnesota og 1094 er nummeret i rekken av varianter. Jeg tror dette dreier seg om Universitetet i Minnesota. ES står for Elmer Swenson som har krysset frem en mengde druer som tåler den tøffe vinteren i Minnesota. Visstnok har han norske bestforeldre selv om Swenson kanskje gir sterkere assosiasjoner til vårt naboland. Som en kuriositet kan jeg også nevne at en av variantene hans heter Trollhaugen. Den er ikke kalt opp etter Edvard Griegs hjem i Bergen, men etter et vintersportssted i Minnesota. Vintersportstedet derimot (http://www.trollhaugen.com/) må vel være oppkalt etter originalen. Nok om det.
Ifølge Red Dog Vineyards består ES 9-7-48 av en kryssning av en V. vinifera (Siegerrebe) og en V. riparia. Når det gjelde MN 1094 har jeg brukt Vitis international variety catalogue som kilde og funnet at famileforholdene i denne grenen er mye mer komplekse. Det synes som om alle tenkelige druearter er krysset inn i MN 1094. Jeg har ikke fulgt alle slektsledd til endes, men jeg har funnet at V. vinifera, V.riparia, V. labrusca, V. rupestris, V. lincecumii, V. berlandieri, V. aestivalis og V. cinerea alle inngår i opphavet. Den eneste av de mer kjente artene jeg ikke ser ut til å ha funnet er V. amurensis. Dette synes jeg er særdeles interessant fordi den egenskapen som gjør at noen druer ser ut til å vokse ved lavere temperatur enn andre ser ut til å følge druer med V. amurensis i genmaterialet.
Det er altså kanskje mer å hente med tanke på tidlige modning og vedavherding. Hvis man krysset en drue som vokste ved lavere temperaturer som de latviske amurensishybridene med en drue som hadde den tidlige vintertilpassningen som man finner i ripariadruer, fikk man kanskje noe som passet på Vestlandet. Det teknisk enkleste måtte vel være å krysse Hassansky sladki med av Elmer Swenson ripariahybrider som bare har hunnblomster. Pga kromosomforskjeller mellom riparia og andre arter vil man få en del defekte avkom hvis man bruker hydbrider og ikke rene ripariasorter, men det sistnevnte har jeg ikke sett tilgjengelig for salg.
Mottar snart kvister av ES 5-8-17 som er slik variant fra en planteskole i England. Håper bare de slipper igjennom tollen før de tørker opp.
mandag 28. februar 2011
lørdag 26. februar 2011
Druer fra frø
For de som er interessert i å strekke begrepet tålmodighet så langt som det lar seg strekke, sånn cirka et liv, anbefaler jeg å dyrke frem drueplanter fra frø. Den enkleste varianten er bare å plante et frø fra hvilken som helst drue og se hva som skjer. Mer avansert er det å la seleksjon spille inn ved å prøve å få frøet til å spire og vokse under forhold man kan forvente der man bor. Eller, ha er det jeg sier, det er jo det enkleste av alt. Grav ned en potte til kanten i hagen, stapp ned frøene du finner på høsten og vent til neste sommer. De få som spirer har vist at de tåler den vestnorske vinteren. Deretter lar du de vokse uten sprøyting slik at bare de som tåler det lokale sykdomspresset vokser opp. Til slutt, etter 6-7 år smaker du på druene og ser hvilken av dem som er noe tess. Begynn med 1000 frø og end opp med en bra plante.
Dette er imdlertid en prosess hvor du ikke har noen kontroll på resultatet. En drueplantene som er hermafroditt vil vanligvis krysses med seg selv og likevel så vil avkommet ofte bli svær forskjellig fra morplanten pga stor genetisk variasjon i arten. Enkelte sjeldne ganger finner du noe som er bedre enn utgangspunktet.
Nei, det som er avansert er når man begynner å gjøre kontrollerte kryssninger. Kortversjonen er at krysser variant som har de fleste egenskapene man ønsker hos drue med en som har en egenskap som den første mangler. Jo flere positive egenskaper variant 2 deler med variant 1 desto mer sannsynlig er det at avkommet deres får den kombinasjonen man ønsker. Hvordan man gjør dette rent teknisk er en annen historie.
Jeg har ikke forsøkt på dette foreløpig. Bildeeksempelet mitt er avkommet fra italiensk grønn spisedrue kjøpt på COOP'en. Jeg har også plantet frø fra egne druer som er dyrket friland. Denne våren skal jeg gjøre de første krysningsforsøkene mellom gode kandidater. Jeg vet at dette mest sannsynligvis bare være en øvelse i tålmodighet, men jeg har tenkt å leve lenge og kanskje jeg finner den perfekte druen for Bergen i mellomtiden. Detaljer vil følge.
Druesorter
Her følger en liste over de sortene jeg har i Bergen, artsopphav og hvilket land sorten ble funnet/krysset frem. Etter hvert som jeg får mer erfaring med dyrking av disse sortene i Bergen vil jeg opplyse om hva som synes å være periodene for knoppsprett, blomstring, fargeskifte og modning:
| Sortsnavn | Sortsopphav | ||
| Mot vegg | Trollhaugen | MN#78 X "Venus" (V.riparia og V.labrusca) USA | |
| Himrod | SULTANINA X ONTARIO (V. Labrusca og v.vinifera) USA | ||
| Rondo | ZARYA SEVERA X SAINT LAURENT(V. Vinifera og V.amurensis) TYSKLAND | ||
| Friland | Solaris | MERZLING X GEISENHEIM 6493 (V. Vinifera, V. Rupestris(Seibel), V. Lincecumii og V. Amurensis,) TYSKLAND | |
| Rondo | ZARYA SEVERA X SAINT LAURENT (V. Vinifera og V.amurensis) TYSKLAND | ||
| Cabernet cortis | CABERNET SAUVIGNON X SOLARIS, TYSKLAND | ||
| Skandia | MN 1094 X ES 9-7-48 (i alt 43,75% riparia), (V.vinfera, V.riparia, V. rupestris, V. labrusca, V. Lincecumii.) USA | ||
| Beta | Concord X Carver (V.riparia, V. Labrusca og V. Vinifera) USA | ||
| Somerset seedless | E. S. 5-3-64 X PETIT JEWEL, USA | ||
| Mika | ? | ||
| Don Muskat | SEVERNYI X MUSKAT BELYI (V.amurensis, V. vinfera), RUSSLAND | ||
| Zilga | Smugljanka X Jubelei novgoroda/Dvietes zila (V.amurensis, V. Labrusca og V. Vinifera), LATVIA | ||
| Hassansky sladki | Dalnyvostochyni#60 X V.amurensis (V. Amurensis, V.labrusca, V. Riparia og V. Vinifera), RUSSLAND | ||
| Sukribe | MADELEINE ANGEVINE X DVIETES ZILA (V. Vinifera, V.amurensis(?)), LATVIA | ||
| Nordica | ? | ||
| Moskovski | (KATTA-KURGAN X SOKHIBI) X MUSCAT HAMBURG (V. Vinifera) RUSSLAND | ||
| Alioshenkin | ?, RUSSLAND |
torsdag 24. februar 2011
Er det noen der ute
Når man skriver om druedyrking på vestlandet kan man kanskje ikke forvente den store leseskaren. Siden "Norske druedyrkere" ikke har mer enn 50 medlemmer og det fleste på sørøstlandet, er vel nedslagsfeltet en 10-15 stykker på landsbasis. Kanskje et litt for beskjedent estimat. Det kan jo være at andre som er litt interessert i druedyrking ikke nødvendigvis vil melde seg inn i en medlemsorganisasjon. Uansett, så lenge ikke noen andre leser dette må jeg ta denne og andre debatter med meg selv.
Derfor har jeg nå registrert bloggen min både her og der. For eksempel på Bloggurat som jeg ikke vet noe mer om enn at det er en plass man kan registrere og presentere sin blogg. Vel, her er jeg. Hvor er du?
Derfor har jeg nå registrert bloggen min både her og der. For eksempel på Bloggurat som jeg ikke vet noe mer om enn at det er en plass man kan registrere og presentere sin blogg. Vel, her er jeg. Hvor er du?
mandag 21. februar 2011
Døgngrader 2
Jeg har nå gått igjennom data fra Florida, Bergen, for de siste 5 årene på nytt og regnet ut sum av døgngrader for druer med veksttemperatur >10 grader og druer med veksttemperatur >7 grader celcius. Tallene blir litt annerledes enn i mitt forrige innlegg på samme tema fordi jeg her bare har regnet i perioden april til oktober som man visst nok skal gjøre etter definisjonen.
Jeg synes det er interessant at det er ganske stor variasjon mellom de kaldeste somrene og de varmeste. Jeg husker faktisk at 2005 og 2010 var elending, men at 2007 var så kaldt husker jeg ikke. Det var faktisk den sommeren jeg plantet de fleste av drueplantene mine. De så skrale ut, men jeg trodde de var sånn det skulle være i starten.
Jeg synes det er interessant at det er ganske stor variasjon mellom de kaldeste somrene og de varmeste. Jeg husker faktisk at 2005 og 2010 var elending, men at 2007 var så kaldt husker jeg ikke. Det var faktisk den sommeren jeg plantet de fleste av drueplantene mine. De så skrale ut, men jeg trodde de var sånn det skulle være i starten.
| 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | |
| Sum døgngrader (10) | 544,4 | 833,3 | 530,8 | 715,7 | 650 | 526,6 |
| Sum døgngrader (7) | 1055,4 | 1349,6 | 1037,7 | 1234,4 | 1207 | 1003,7 |
Det ble sagt om 2010...
...at det var så kaldt. Nå har jeg regnet på det.
Og det var det.
Antall døgngrader(10)= 526 celcius
Antall døgngrader (7)= 1004 celcius
Brrr...
Og det var det.
Antall døgngrader(10)= 526 celcius
Antall døgngrader (7)= 1004 celcius
Brrr...
Vinterskade 2: På vestlandet
Alle de ulike delene av drueplanten kan bli mer eller mindre skadet gjennom høst og vinter. Røttene og stokken kan fryse i stykker, men så lenge du ikke har den mest følsomme viniferavarianten og ikke har satt drueplanten i en potte er det sjelden rota eller druestokken tar skade i Bergen. Når det gjelder fjorårsskuddene og knoppene på disse er det en helt annen historie.
Jeg vil imidlertid våge å påstå at skademekanismen er noe annerledes her på vestlandet sammenliknet med de som prøver seg på druer i øst. På østlandet skyldes skadene som oftest en kombinasjon av dårlig sommer og høst og en kald vinter. Her i vest er det utgangspunktet en dårlig sommer og høst som gir planten skade uansett hvordan vinterværet blir. Det begynner gjerne med en kald vår og sommer som gjør at planten kommer sent igang med vekst og blomstring. Når den endelig er igang kommer plutselig høsten med sitt regnvær og relativt milde temperaturer. Plantene blir store og frodige, druene sure og vasne og årsskuddene forblir grønne til langt ut i oktober. Så kommer frosten....
Selv om temperaturene sjelden går så lavt klarer ikke årsskuddene tørke tilstrekkelig opp og sprekker når temperaturen så vidt går under 0. Primærknoppene dør sammen med dem og når våren kommer er bare den innerste delen av fjorårskuddet noe liv i.
 |
| Suksessivt oppkuttet fjorårsskudd. Til høyre er skuddet dødt. I midten er knoppen død og veden skadet. Til venstre er veden frisk. |
Dette anser jeg mer som en høstskade enn en vinterskade. Ingen av disse drustokkene har fått sjansen til å vinterakklimatisere seg og skadene blir deretter. De visner tilbake som stauder og akkurat som stauder kommer de voldsomt tilbake neste år. Et alvorligere problem enn en tapt sesong er gjerne at dette gjentar seg neste år fordi de fleste av de latente knoppene på fjorårskuddene er døde. Dette fører til en voldom vekst fra de gjenværende knoppene og dannelsen av lite vinterherdige "monster-canes". Der alle knoppene er døde vokser det dessuten opp skudd fra latente knopper i druestokken som er senere igang og således avmodnes senere. En ond sirkel med vekst og nedvisning og lite eller ingen druer, altså.
Igjen, dette er sortsavhengig. Solaris, som regnes som en god hvitvinsort på østlandet, ser ut til å ha dette problemet i Bergen. Til nå har dessuten Cabernet cortis visnet heltned til stokken og Don Muskat visnet mye tilbake uten at vintrene har vært spesielt strenge
En utfordring for duedyrkere i Bergen bør derfor være å finne sorter som hvor skuddene avmodner skikkelig om høsten. Gradvis temperatureduksjon og tørke er ikke indikatorer som kan brukes hos oss. Derfor tror jeg, at sorter som reagerer mer på døgnlengden bør brukes. Denne egenskapen er best utviklet hos Vitis riparia varianter som også har god vinterherdighet. Noen sorter klare seg ned mot -40 grader celcius. Men kanskje mer enn den ekstreme vinterherdigheten, så er det den tidlige forberedelsen til vinteren som må være i våre hybridsorter. Da ser kanskje knoppene slik ut når man snitter i dem...
søndag 20. februar 2011
Drueanatomi 2: Blomster og blomsterklaser
Når de latente knoppene dannes, lages anleggene for de første bladene på årskuddet samt primæranlegg som enten kan bli til tendriller eller til blomsterklaser. Det dannes 6-9 noder med anlegg for blader før knoppen går dvale til vinteren. Anleggene for tendriller/blomsterklaser dannes samtidig med forvedingen av årskuddet. Det første blomsteranlegget kommer på node 3-8 avhengig av variant. Antall blomsteranlegg varierer fra variant til variant, men er også avhengig av andre forhold. Denne differensieringen skjer først og fremst i primærknoppen og er grunnen til at blomstringen kommer senere hvis primærknoppen dør og sekundærknoppen tar over.
Det som avgjør om det blir en knopp med blomsterklaser eller ikke er hovedsaklig mengden lys som planten får under differensieringen. Det vil si at jo mer lys den drueplante får i denne kritiske perioden desto flere blomsterklaser til neste år. Lyseksponeringen er også med på å avgjøre hvor mange klaser som kommer per skudd og hvor store de blir. Lyseffekten kan flate ut for noen varianter. Det vil si at antallet blomster øker opp til et visst nivå og deretter flater ut. Hos andre varianter stiger imidlertid mengden blomsterklaser hele tiden fra minimal til maximal soleksponering.
Temperaturen under differensieringen virker også inn. Blir det for kaldt under differensieringen (<20 grader) blir det færre og mindre klaser og blir det for varmt (>30 grader) skjer det samme. Studier som viser dette er imidlertid gjort på mer varmekrevende sorter og resultatene fra disse er nok ikke direkte overførbare på de mer kuldetolerante sortene vi kan dyrke her i Bergen.
 |
| Snitt gjennom en latent knopp på et fjorårskudd. P=primærknopp, S=sekundærknopp, T=tertiærknopp |
Temperaturen under differensieringen virker også inn. Blir det for kaldt under differensieringen (<20 grader) blir det færre og mindre klaser og blir det for varmt (>30 grader) skjer det samme. Studier som viser dette er imidlertid gjort på mer varmekrevende sorter og resultatene fra disse er nok ikke direkte overførbare på de mer kuldetolerante sortene vi kan dyrke her i Bergen.
fredag 18. februar 2011
Drueanatomi 1: Druestokk, fjorårsskudd og årsskudd.
En drueplante består enkelt sett av flerårig ved, fjorårsskudd og (når den er i vekst) årskudd.
Det er den flerårige veden som utgjør det vi kaller druestokken. Uavhengig av hvordan vi klipper druene våre prøver vi å beholde stokken som den er.
Fjorårsskuddet er den vedete delen av drueplantene som ble dannet ved vekst ifjor. (Det ligger liksom i navnet.) Det er knoppene på disse skuddene som skal gi opphav til årskuddene, blomster og druer. Druehøsten er avhengig mange faktorer, men først og fremst av at det dannes blomsterklaser. Hvis ingen av knoppene på fjorårskuddene overlever, blir det ingen druer. Planten kan fremdeles skyte nye skudd fra sovende knopper på selvedruestokken, men det gir bare vegetativ vekst.
Knoppene på fjorårsskuddene ble dannet i vinkelen mellom blad og kvist, ja, nettopp. Ifjor. For hvert blad som kommer på et årsskudd kommer det to knopper, en spirende og en latent knopp. Den spirende knoppen gir allerede den samme sommeren et sideskudd. Veksten på sideskuddet avhenger av veksten på hovedskuddet og hemmes så lenge dette er intakt. Men dette varierer fra en variant til en annen. Drueplanter med veldig kraftig vegetativ vekst kan danne lange sideskudd tidlig på sommeren og siden disse skuddene sjelden overlever vinteren er det et poeng å begrense veksten av dem. Utviklingen av den latente knoppen stopper opp, men den kan begynne å spire sent på sommeren hvis de andre skuddene kuttes for tidig.
Den latente knoppen består egentlig av tre knopper: den primære, sekundære og tertiære. Den primære er størst og innholder også de største anleggene for blomsterklaser. avhengig av variant kan det være at bare den primære knoppen spirer neste år eller både den primære og den sekundære. Hvis den primære svikter tar den sekundære over og hvis både den primære og den sekundære svikter trår den tertiære til. Disse "reserveknoppene" spirer imidlertid senere enn den primære og blomstring og vekst blir således forsinket og blomsterklasene blir færre og mindre.
Drueplanten har dessuten en spesiell tilpasning som klatreplante. På en voksen drueplante er det vis-a-vis 2 av 3 blader en tendril, en slags tentakkel-liknende utvekst som slynger seg rundt det den måtte komme i kontakt med. Den hjelper til å støtte planten i sin videre vekst slik at den kan klatre hurtig mot lyset. En drueplante trenger denne støtten da den under ideelle forholde kan vokse 4-5 cm i døgnet. Blomsterklasene kommer på en omdannet tendril, og den første klasen kommer vis-a-vis det 3.-8. bladet på årskuddet. Avhengig av variant kan det komme 1-4 blomsterklaser per årsskudd. Det vanligste er to.
Det er den flerårige veden som utgjør det vi kaller druestokken. Uavhengig av hvordan vi klipper druene våre prøver vi å beholde stokken som den er.
Fjorårsskuddet er den vedete delen av drueplantene som ble dannet ved vekst ifjor. (Det ligger liksom i navnet.) Det er knoppene på disse skuddene som skal gi opphav til årskuddene, blomster og druer. Druehøsten er avhengig mange faktorer, men først og fremst av at det dannes blomsterklaser. Hvis ingen av knoppene på fjorårskuddene overlever, blir det ingen druer. Planten kan fremdeles skyte nye skudd fra sovende knopper på selvedruestokken, men det gir bare vegetativ vekst.
Knoppene på fjorårsskuddene ble dannet i vinkelen mellom blad og kvist, ja, nettopp. Ifjor. For hvert blad som kommer på et årsskudd kommer det to knopper, en spirende og en latent knopp. Den spirende knoppen gir allerede den samme sommeren et sideskudd. Veksten på sideskuddet avhenger av veksten på hovedskuddet og hemmes så lenge dette er intakt. Men dette varierer fra en variant til en annen. Drueplanter med veldig kraftig vegetativ vekst kan danne lange sideskudd tidlig på sommeren og siden disse skuddene sjelden overlever vinteren er det et poeng å begrense veksten av dem. Utviklingen av den latente knoppen stopper opp, men den kan begynne å spire sent på sommeren hvis de andre skuddene kuttes for tidig.
Den latente knoppen består egentlig av tre knopper: den primære, sekundære og tertiære. Den primære er størst og innholder også de største anleggene for blomsterklaser. avhengig av variant kan det være at bare den primære knoppen spirer neste år eller både den primære og den sekundære. Hvis den primære svikter tar den sekundære over og hvis både den primære og den sekundære svikter trår den tertiære til. Disse "reserveknoppene" spirer imidlertid senere enn den primære og blomstring og vekst blir således forsinket og blomsterklasene blir færre og mindre.
Drueplanten har dessuten en spesiell tilpasning som klatreplante. På en voksen drueplante er det vis-a-vis 2 av 3 blader en tendril, en slags tentakkel-liknende utvekst som slynger seg rundt det den måtte komme i kontakt med. Den hjelper til å støtte planten i sin videre vekst slik at den kan klatre hurtig mot lyset. En drueplante trenger denne støtten da den under ideelle forholde kan vokse 4-5 cm i døgnet. Blomsterklasene kommer på en omdannet tendril, og den første klasen kommer vis-a-vis det 3.-8. bladet på årskuddet. Avhengig av variant kan det komme 1-4 blomsterklaser per årsskudd. Det vanligste er to.
Vinterskade
Det er ikke til å komme forbi at det er vinter. Vi er kanskje kommet på rett siden av vintersolverv, men ute er det grått og luften inneholder ikke andre lukter enn snø og sur røyk fra en nabo som fyrer med våt ved. Likevel, for den som er noe over snittet hageinteressert, begynner forventningene om vår å bygge seg opp. Solen varmer litt mer for hver dag og temperaturkurven på Yr går fra en flat tilværelse til å gi inntrykk av at den varierer litt gjennom døgnet. Troen på at de blå tallene snart skal forsvinne vokser i styrke.
Da er det trist å finne slike fjorsårskudd i på druestokkene:
Til venstre er et eksempel på at både primær, sekundær og tertiærknoppen på fjorårskuddet er ødelagt og til høyre sees døde, inntørkede fjorårskudd. Typiske eksempler på at livet for drueplanter i Bergen ikke er helt enkelt. Men er det vinteren sin feil?
Vi trenger litt mer teori om drueanatomi før emnet kan utdypes.
Da er det trist å finne slike fjorsårskudd i på druestokkene:
Til venstre er et eksempel på at både primær, sekundær og tertiærknoppen på fjorårskuddet er ødelagt og til høyre sees døde, inntørkede fjorårskudd. Typiske eksempler på at livet for drueplanter i Bergen ikke er helt enkelt. Men er det vinteren sin feil?
Vi trenger litt mer teori om drueanatomi før emnet kan utdypes.
torsdag 17. februar 2011
Døgngrader
Døgngrader er et begrep som fortjener nærmere forklaring. Enkelt sagt er antall døgngrader for et døgn gjennomsnittstemperaturen minus 10 grader. Hvis gjennomsnittstemperaturen for et døgn er 15 grader så blir det 5 døgngrader. Siden det er få av oss som gidder å måle temperaturen en gang i timen og regne ut snittet, er det vanlig å legge sammen den laveste å høyeste temperaturen gjennomet døgn og dele på to. Hvis laveste temperatur er 10 og høyeste 18 C, blir antall døgngrader (10+18)/2-10= 4. Hvis man tar alle dagene gjennom et år og legger sammen antall døgngrader fra hver dag (Glem de dagene hvor gjennomsnittstemperaturen er <10C) får man et tall som sier noe om det går an dyrke druer der eller ikke. La oss i hvert fall et øyeblikk forestille oss at det er så enkelt.
En standard vinifera rødvinsdrue trenger 1150-1500 Celcius døgngrader per sesong for å modne. En standard hvitvinsdrue trenger 1000-1250 døgngrader. Hvis man ser normaltemperaturen for Bergen fra juni til august (som baserer seg på målinger fra 1961-1990) får man 421 døgngrader! Altså en tredjedel av den varmen som trengs for å lage en god rødvin. Riktig nok er ikke mai og september med i regnestykket, men de er jo ikke akkurat de varmeste månedene i året, så hvorfor gidder jeg eng gang å prøve på å dyrke druer i Bergen?
Fordi dette regnestykket ikke er så enkelt.
For det første. 1961 til 1990 var en relativt kald periode. De siste årene har vært relativt varme. I 2006 var det 704, i 2007 530 og i 2009 650 døgngrader på målestasjonen Florida i Bergen. Siden våre sommerdager ligger så nært 10 grader i snitt vil en liten bedring gi stort utslag på antall døgngrader.
Uten betydning sier du. Jeg er bare halveis til målet og vil uansett bare få noen få gode år.
Kanskje, men det stopper ikke der. Det er ikke nødvendigvis de samme temperaturene på målestasjonen og druefeltet, nemlig. Det kan være at druene mine har det bedre. Som et langt og til dels kjedelig eksperiment målte jeg temperaturen i skyggen på min sydvendte veranda gjennom 2006-sesongen. Som tidligere nevnt var det 704 døgngrader ved Florida (den i Bergen) og 835 på min veranda. En differanse på 130 grader. Det er selvfølgelig begrenset hvor mange sørvegger man kan plante druer mot, men det finnes andre måter å manipulere lokalklimaet på. Det beste er selvfølgelig å ha et god utgangspunkt som en sørhelling hvor plantene står beskyttet mot vind. Andre lokaltiltak får vi komme inn på en annen gang.
Dernest er det slik at ikke alle druer trenger så mye varme som "vanlige" vindruer. La oss bare innrømme det med en gang. Ønsker du å dyrke Shiraz, Cabernet Savignon eller Trebbiolo bor du i feil land. Det finne druer av det slaget som modner ikke bare tidlig, men supertidlig i vanlige drueområder, og det er disse sortene du må skaffe deg. Her kan varmebehovet gå helt ned mot 600-800 døgngrader per sesong.
Hvis man skal være litt negativ, kan man påpeke at ifølge normaltemperaturen for Bergen (Florida) er dette fremdeles ikke nok. Den er jo under 500 døgngrader.
Her skal jeg fortelle dere en liten hemmelighet. Hvorfor tror dere at man beregner døgngrader fra 10 grader og oppover. Jo, det er fordi drueplantene vokser ikke ved temperaturer under 10 grader. MEN heller ikke dette gjelder alle varianter. Flere sorter fra baltiske land begynner å vokse allerede ved 6-8 grader. Arild Syversen i Asker nevner følgende varianter med slike egenskaper: Hasansky Sladki, Guna, Zilga, Supaga, Alioshenkin, Korinka Russkaja, Sirvinta og Sukribe samt den tyske sorten Solaris. Jeg har ikke sett at noen har beregnet døgngrader fra 7 grader, men har jeg gjort for 2009. Dette var en varm sommer og som nevnt var det 650 døgngrader(10) I Bergen. Samme sommer var det 1207 døgngrader(7).
Dette er selvfølgelig høyst spekulativt og jeg har foreløpig ikke funnet noen studier som bekrefter at det gir mening å gjøre slike beregninger for de aktuelle variantene. Det jeg vet er imidlertid at jeg nå har hatt druer på Zilga i tre år hvorav 2 relativt varme og ett relativt kaldt (2010). Zilga er ikke spesielt tidlig og jeg oppnådde ikke høye sukkermengder noen av årene, men der mange sorter sviktet i 2010 pga den sene blomstringen, modnet Zilga som før sammen med Sukribe og Supaga som bar for første gang. For Bergen er dette lovende siden vi generelt har noe kaldere somre enn på østlandet.
Det foreligger i alle fall genetisk variasjon blandt de ulike variantene som både kan gi vekst ved lavere temperatur og som gir tidligere modning. Det er med andre ord, håp.
En standard vinifera rødvinsdrue trenger 1150-1500 Celcius døgngrader per sesong for å modne. En standard hvitvinsdrue trenger 1000-1250 døgngrader. Hvis man ser normaltemperaturen for Bergen fra juni til august (som baserer seg på målinger fra 1961-1990) får man 421 døgngrader! Altså en tredjedel av den varmen som trengs for å lage en god rødvin. Riktig nok er ikke mai og september med i regnestykket, men de er jo ikke akkurat de varmeste månedene i året, så hvorfor gidder jeg eng gang å prøve på å dyrke druer i Bergen?
Fordi dette regnestykket ikke er så enkelt.
For det første. 1961 til 1990 var en relativt kald periode. De siste årene har vært relativt varme. I 2006 var det 704, i 2007 530 og i 2009 650 døgngrader på målestasjonen Florida i Bergen. Siden våre sommerdager ligger så nært 10 grader i snitt vil en liten bedring gi stort utslag på antall døgngrader.
Uten betydning sier du. Jeg er bare halveis til målet og vil uansett bare få noen få gode år.
Kanskje, men det stopper ikke der. Det er ikke nødvendigvis de samme temperaturene på målestasjonen og druefeltet, nemlig. Det kan være at druene mine har det bedre. Som et langt og til dels kjedelig eksperiment målte jeg temperaturen i skyggen på min sydvendte veranda gjennom 2006-sesongen. Som tidligere nevnt var det 704 døgngrader ved Florida (den i Bergen) og 835 på min veranda. En differanse på 130 grader. Det er selvfølgelig begrenset hvor mange sørvegger man kan plante druer mot, men det finnes andre måter å manipulere lokalklimaet på. Det beste er selvfølgelig å ha et god utgangspunkt som en sørhelling hvor plantene står beskyttet mot vind. Andre lokaltiltak får vi komme inn på en annen gang.
Dernest er det slik at ikke alle druer trenger så mye varme som "vanlige" vindruer. La oss bare innrømme det med en gang. Ønsker du å dyrke Shiraz, Cabernet Savignon eller Trebbiolo bor du i feil land. Det finne druer av det slaget som modner ikke bare tidlig, men supertidlig i vanlige drueområder, og det er disse sortene du må skaffe deg. Her kan varmebehovet gå helt ned mot 600-800 døgngrader per sesong.
Hvis man skal være litt negativ, kan man påpeke at ifølge normaltemperaturen for Bergen (Florida) er dette fremdeles ikke nok. Den er jo under 500 døgngrader.
Her skal jeg fortelle dere en liten hemmelighet. Hvorfor tror dere at man beregner døgngrader fra 10 grader og oppover. Jo, det er fordi drueplantene vokser ikke ved temperaturer under 10 grader. MEN heller ikke dette gjelder alle varianter. Flere sorter fra baltiske land begynner å vokse allerede ved 6-8 grader. Arild Syversen i Asker nevner følgende varianter med slike egenskaper: Hasansky Sladki, Guna, Zilga, Supaga, Alioshenkin, Korinka Russkaja, Sirvinta og Sukribe samt den tyske sorten Solaris. Jeg har ikke sett at noen har beregnet døgngrader fra 7 grader, men har jeg gjort for 2009. Dette var en varm sommer og som nevnt var det 650 døgngrader(10) I Bergen. Samme sommer var det 1207 døgngrader(7).
Dette er selvfølgelig høyst spekulativt og jeg har foreløpig ikke funnet noen studier som bekrefter at det gir mening å gjøre slike beregninger for de aktuelle variantene. Det jeg vet er imidlertid at jeg nå har hatt druer på Zilga i tre år hvorav 2 relativt varme og ett relativt kaldt (2010). Zilga er ikke spesielt tidlig og jeg oppnådde ikke høye sukkermengder noen av årene, men der mange sorter sviktet i 2010 pga den sene blomstringen, modnet Zilga som før sammen med Sukribe og Supaga som bar for første gang. For Bergen er dette lovende siden vi generelt har noe kaldere somre enn på østlandet.
Det foreligger i alle fall genetisk variasjon blandt de ulike variantene som både kan gi vekst ved lavere temperatur og som gir tidligere modning. Det er med andre ord, håp.
Druer fra stiklinger
Noen tror kanskje at en druedyrker hviler om vinteren og at en druedyrker i Norge således kan hvile seg ekstra lenge. Det er sant at akkurat nå er drueplantene et trist syn. Tørre og brune uten tegn til liv. Marka er hard som stein av telen og bare noen forvirrede småfugler tror på våren.
Men hvis det ikke skjer noe ute, får man finne på noe inne. De som fikk avling på høsten kan jo forsøke seg på vinlegging. Men det finnes også andre aktiviteter. Etablerte drueplanter må nemlig klippes ned ganske omfattende for å kontrollere vekst og fruktsetting. Man ender da opp med ganske betydelige mengder småkvist, eller pas, som det heter lenger inni fjorden. Dette er ikke boss. Dette er fremtidens druestokker!
For å beholde de ønskede genetiske egenskapene i en variant skjer oppformeringen av druer vanligvis ved vegetativ formering. En passe stor vedet stikling innholder 2 til 3 knopper og er cirka 25 cm lang, tykk som en blyant og med frisk grønn farge innenfor barken. Klipp stiklingen av like under den nederste knoppen og cirka 1 cm over den øverste knoppen og sett de(n) i en beholder med cirka 1 cm vann eller rett i en potte med fuktig jord. Du kan for eksempel dekke jorda med gladpack og stikke stiklingen igjennom etterpå. Slik slipper du å passe på at det ikke tørker ut.
Avhengig av temperaturen vil knoppene bryte etter et par uker og røttene kommer et par uker senere. Hvis man har stiklingene i vann kan man plante dem forsiktig i jord når de første røttene viser seg. Hvis man gjør disse enkle tiltakene vil man i de fleste tilfellene få til cirka halvparten av de vedete stiklingene.
Noe varianter er imidlertid verre å få til enn andre. Dessuten må alle druer igjennom en periode med kaldt vær for å spire. For å hindre at planten spirer midt på vinteren har den veksthemmere som brytes ned gradvis i kalde perioder. I tillegg kan det være problemer med plagsomme innekryp som spinnmidd. Hvis du har det på noen av stueplantene dine, bør du holde druestiklingene unna.
Ifølge mer proffe forståsegpåere kan man oppnå økt suksessrate hvis øker temperaturen til 27-28 grader, spesielt i jorda. Hvis man får plantene til å danne røtter FØR knoppene spirer slipper man at stiklingene bryker opp så mye av næringsreservene. Det enkleste er å sette dem på varmekablene på badet. Problemet er bare at der er lufttemperaturen også høy så knoppene kommer også tidligere. De fleste av oss har dessuten ikke så mye lys på badet. Det finnes også rotingshormoner som man kan kjøpe eller ekstrahere selv. Har ikke erfaring med dette, og føler ikke at behovet er så stort. Hvis man har rikelig med avkapp gjør
det jo ikke noe med litt svinn. Lykke til!
Men hvis det ikke skjer noe ute, får man finne på noe inne. De som fikk avling på høsten kan jo forsøke seg på vinlegging. Men det finnes også andre aktiviteter. Etablerte drueplanter må nemlig klippes ned ganske omfattende for å kontrollere vekst og fruktsetting. Man ender da opp med ganske betydelige mengder småkvist, eller pas, som det heter lenger inni fjorden. Dette er ikke boss. Dette er fremtidens druestokker!
For å beholde de ønskede genetiske egenskapene i en variant skjer oppformeringen av druer vanligvis ved vegetativ formering. En passe stor vedet stikling innholder 2 til 3 knopper og er cirka 25 cm lang, tykk som en blyant og med frisk grønn farge innenfor barken. Klipp stiklingen av like under den nederste knoppen og cirka 1 cm over den øverste knoppen og sett de(n) i en beholder med cirka 1 cm vann eller rett i en potte med fuktig jord. Du kan for eksempel dekke jorda med gladpack og stikke stiklingen igjennom etterpå. Slik slipper du å passe på at det ikke tørker ut.
Avhengig av temperaturen vil knoppene bryte etter et par uker og røttene kommer et par uker senere. Hvis man har stiklingene i vann kan man plante dem forsiktig i jord når de første røttene viser seg. Hvis man gjør disse enkle tiltakene vil man i de fleste tilfellene få til cirka halvparten av de vedete stiklingene.
Noe varianter er imidlertid verre å få til enn andre. Dessuten må alle druer igjennom en periode med kaldt vær for å spire. For å hindre at planten spirer midt på vinteren har den veksthemmere som brytes ned gradvis i kalde perioder. I tillegg kan det være problemer med plagsomme innekryp som spinnmidd. Hvis du har det på noen av stueplantene dine, bør du holde druestiklingene unna.
Ifølge mer proffe forståsegpåere kan man oppnå økt suksessrate hvis øker temperaturen til 27-28 grader, spesielt i jorda. Hvis man får plantene til å danne røtter FØR knoppene spirer slipper man at stiklingene bryker opp så mye av næringsreservene. Det enkleste er å sette dem på varmekablene på badet. Problemet er bare at der er lufttemperaturen også høy så knoppene kommer også tidligere. De fleste av oss har dessuten ikke så mye lys på badet. Det finnes også rotingshormoner som man kan kjøpe eller ekstrahere selv. Har ikke erfaring med dette, og føler ikke at behovet er så stort. Hvis man har rikelig med avkapp gjør
det jo ikke noe med litt svinn. Lykke til!
Opprinnelse
Man tror at mennesket begynte å kultivere druer allerede for 8000 år siden langs kysten av svartehavet. Selve "urdruen" Vitis sylvestris ,eller Vitis vinifera ssp sylvestris, vokste vilt i Europa og spor etter den er funnet så langt nord som Belgia. V. sylvestris hadde hunn og hannblomster mens de fleste viniferavarianter idag er tvekjønnede.
Fakta om druer
Det ikke lett å få oversikt de ulike druesortene som er å få tak i. De man kjøper i hagsenter er ofte dårlig og feil merket og dessuten selges vanligvis sorter som ikke egner seg for Norge. I hvert fall ikke på friland.
Det finnes mange druarter og mange tusen druevarianter. Den mest kjentedruearten, Vitis vinifera, er en del av plantefamilien Vitaceae som igjen inneholder flere slekter hvorav vitis er en av dem. Vitis vinifera er den europeiske druen og den som vanligvis dyrkes kommersielt. Det finnes imidlertid en rekke andre arter som bør nevnes siden disse enten er krysset inn sammen med vinfera, dyrkes kommersielt i andre regioner eller brukes som røtter som vinfera podes på.
Det overrasker kanskje noen at ulike arter kan krysses med hverandre og gi fruktbart avkom (jfr: historien om hest, esel og muldyr), men definisjonen av en art er mer flytende enn som så.
Bare for å vise mangfoldet av arter kan dere se på denne listen:
V. acerifolia, V. adenoclada, V. aestivalis, V. amurensis, V. × andersonii, V. arizonica, V. balansana, V. barbata, V. bashanica, V. bellula, V. berlandieri, V. betulifolia, V. biformis, V. blancoi, V. bloodworthiana, V. bourgaeana, V. × bourquina, V. bryoniifolia, V. californica, V. × champinii, V. chunganensis, V. chungii, V. cinerea, V. coignetiae, V. davidii, V. × doaniana, V. erythrophylla, V. fengqinensis, V. ficifolia, V. flexuosa, V. girdiana, V. hancockii, V. heyneana, V. hui, V. jacquemontii, V. jaegeriana, V. jinggangensis, V. kelungensis, V. labrusca, V. lanceolatifoliosa, V. lincecumii, V. longquanensis, V. luochengensis, V. menghaiensis, V. mengziensis, V. monticola
V. mustangensis, V. nesbittiana, V. × novae-angliae, V. palmata, V. peninsularis, V. piasezkii, V. pilosonerva, V. popenoei, V. pseudoreticulata, V. retordii, V. riparia, V. romanetii, V. rotundifolia, V. rupestris, V. ruyuanensis, V. shenxiensis, V. shuttleworthii, V. silvestrii, V. sinocinerea, V. × slavinii, V. tiliifolia, V. treleasei, V. tsoii, V. vinifera, V. vulpina, V. wenchouensis, V. wilsonae, V. wuhanensis, V. xunyangensis, V. yeshanensis, V. yunnanensis, V. zhejiang-adstricta
OK. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg fant denne listen på Wikipedia og at den således kan være mangelfull eller innholde dobbeltføringer (Samme art med to navn) eller variantnavn, men poenget mitt er at en drue er ikke bare en drue. Det er en ekstrem variasjon både på artsnivå og mellom de utallige registrert og uregistrerte variantene.
Noen av disse artene skal jeg snakke om senere i mer detalj. Jeg vil her bare nevne V. amurensis, V. coignetiea, V. labrusca, V.riparia og V. sylvestris.
Spørsmålet "Hvilken type drue er dette?" er derfor ikke så enkelt og svaret: "Denne er blå."gir ikke mening.
Det finnes mange druarter og mange tusen druevarianter. Den mest kjentedruearten, Vitis vinifera, er en del av plantefamilien Vitaceae som igjen inneholder flere slekter hvorav vitis er en av dem. Vitis vinifera er den europeiske druen og den som vanligvis dyrkes kommersielt. Det finnes imidlertid en rekke andre arter som bør nevnes siden disse enten er krysset inn sammen med vinfera, dyrkes kommersielt i andre regioner eller brukes som røtter som vinfera podes på.
Det overrasker kanskje noen at ulike arter kan krysses med hverandre og gi fruktbart avkom (jfr: historien om hest, esel og muldyr), men definisjonen av en art er mer flytende enn som så.
Bare for å vise mangfoldet av arter kan dere se på denne listen:
V. acerifolia, V. adenoclada, V. aestivalis, V. amurensis, V. × andersonii, V. arizonica, V. balansana, V. barbata, V. bashanica, V. bellula, V. berlandieri, V. betulifolia, V. biformis, V. blancoi, V. bloodworthiana, V. bourgaeana, V. × bourquina, V. bryoniifolia, V. californica, V. × champinii, V. chunganensis, V. chungii, V. cinerea, V. coignetiae, V. davidii, V. × doaniana, V. erythrophylla, V. fengqinensis, V. ficifolia, V. flexuosa, V. girdiana, V. hancockii, V. heyneana, V. hui, V. jacquemontii, V. jaegeriana, V. jinggangensis, V. kelungensis, V. labrusca, V. lanceolatifoliosa, V. lincecumii, V. longquanensis, V. luochengensis, V. menghaiensis, V. mengziensis, V. monticola
V. mustangensis, V. nesbittiana, V. × novae-angliae, V. palmata, V. peninsularis, V. piasezkii, V. pilosonerva, V. popenoei, V. pseudoreticulata, V. retordii, V. riparia, V. romanetii, V. rotundifolia, V. rupestris, V. ruyuanensis, V. shenxiensis, V. shuttleworthii, V. silvestrii, V. sinocinerea, V. × slavinii, V. tiliifolia, V. treleasei, V. tsoii, V. vinifera, V. vulpina, V. wenchouensis, V. wilsonae, V. wuhanensis, V. xunyangensis, V. yeshanensis, V. yunnanensis, V. zhejiang-adstricta
OK. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg fant denne listen på Wikipedia og at den således kan være mangelfull eller innholde dobbeltføringer (Samme art med to navn) eller variantnavn, men poenget mitt er at en drue er ikke bare en drue. Det er en ekstrem variasjon både på artsnivå og mellom de utallige registrert og uregistrerte variantene.
Noen av disse artene skal jeg snakke om senere i mer detalj. Jeg vil her bare nevne V. amurensis, V. coignetiea, V. labrusca, V.riparia og V. sylvestris.
Spørsmålet "Hvilken type drue er dette?" er derfor ikke så enkelt og svaret: "Denne er blå."gir ikke mening.
onsdag 16. februar 2011
Har nå lagt inn Yr sin time for time værmelding for at de som måtte finne denne bloggen kan se hvilket vær jeg sliter med til en hver tid. Er det en ting jeg har blitt mer opptatt av etter at jeg plantet mine første drueplanter så er det nettopp været. Men ikke bare hvilket vær som kommer de nærmeste timene, men hele værhistorien for mitt område. Dessverre har man jo bare historien å forholde seg til når man skal gjette seg til hvordan været skal bli de nærmeste par årene.
Jeg vil vite hvor kaldt kan det bli på det kaldeste? Når er den siste vårfrosten? Hvor varmt er det under blomstringen? Hvor man døgngrader har Bergen i snitt. Regner det mye under modningen av bær og ved? Når kommer den første vinterfrosten?
De av dere som har peiling skjønner sikkert hvorfor jeg lurer på dette. Og hadde jeg hatt peiling fra dag en, ville starten gått lettere. Skal prøve å sorter mine erfaringer under tema etter hvert slik at kanskje noen andre slipper å gjøre de samme feilene. Dessverre er svarene på de fleste av disse spørsmålene om værstatistikk ikke spesielt oppløftende for Bergen. Men det hadde jo ikke vært moro hvis det var enkelt.
Jeg vil vite hvor kaldt kan det bli på det kaldeste? Når er den siste vårfrosten? Hvor varmt er det under blomstringen? Hvor man døgngrader har Bergen i snitt. Regner det mye under modningen av bær og ved? Når kommer den første vinterfrosten?
De av dere som har peiling skjønner sikkert hvorfor jeg lurer på dette. Og hadde jeg hatt peiling fra dag en, ville starten gått lettere. Skal prøve å sorter mine erfaringer under tema etter hvert slik at kanskje noen andre slipper å gjøre de samme feilene. Dessverre er svarene på de fleste av disse spørsmålene om værstatistikk ikke spesielt oppløftende for Bergen. Men det hadde jo ikke vært moro hvis det var enkelt.
Getting started...
Begynner å bli gammel. For mange knapper og muligheter. Livet går videre og her sitter jeg...
Skal prøve å unngå at dette skal bli en blogg om hvordan det er å skrive en blogg.
Skal prøve å unngå at dette skal bli en blogg om hvordan det er å skrive en blogg.
Velkommen
Det kan vel oppfattes som selvplaging at noen vil begi seg ut på å prøve druedyrking på vestlandet. I så fall har jeg nå tatt det et steg videre. Nå skal jeg plage andre.
Sommeren 2005 kjøpte jeg en drueplante på det lokale hagesenteret. Den het Aurora. Jeg har alltid syntes det var morsomt å prøve å få frem planter som ikke passer det norske klimaet og tenkte at med litt hjelp med plasttildekking om våren og en lun krok på verandaen skulle jeg lure frem noen druer. Senere på sommeren kjøpte jeg en annen sort, Frankenthaler, og satte den i varm sørvestvendt krok. Jeg leste litt om hvordan plantene skulle klippes, var tålmodig og lot det gå to somre før jeg sluttet å klipe av blomsterskuddene. de vokste som uvær. Jeg hadde troen. Det hadde jo stått på plantelappene at druene kunne bli modne "med litt hjelp."
Prosjektet begynte for alvor våren 2007 da jeg hørte Knut Sætrevik fortelle om sine erfaringer med druerdyrking. Ikke bare gjorde han det på Stord, han gjorde det på friland! Det var ikke været som var problemet, det var druesortene. Han snakket om guyot og viste fine bilder av store drueklaser. Og han hadde avkuttede druekvister med voks i begge ender. Jeg var solgt og kjøpte Zilga, Rondo og Don Muskat. Som et mirakel slo alle stiklingene til og senere på sommeren ble de plantet ut.
Aurora produserte miniatyrklaser med blå sure druer og Frankentaler gave store klaser med druer som aldri skiftet farge. De andre plantene på friland så skrantne ut. Likevel, når våren 2008 nærmet seg ble jeg igjen fylt med en malplassert optimisme...
Sommeren 2005 kjøpte jeg en drueplante på det lokale hagesenteret. Den het Aurora. Jeg har alltid syntes det var morsomt å prøve å få frem planter som ikke passer det norske klimaet og tenkte at med litt hjelp med plasttildekking om våren og en lun krok på verandaen skulle jeg lure frem noen druer. Senere på sommeren kjøpte jeg en annen sort, Frankenthaler, og satte den i varm sørvestvendt krok. Jeg leste litt om hvordan plantene skulle klippes, var tålmodig og lot det gå to somre før jeg sluttet å klipe av blomsterskuddene. de vokste som uvær. Jeg hadde troen. Det hadde jo stått på plantelappene at druene kunne bli modne "med litt hjelp."
Prosjektet begynte for alvor våren 2007 da jeg hørte Knut Sætrevik fortelle om sine erfaringer med druerdyrking. Ikke bare gjorde han det på Stord, han gjorde det på friland! Det var ikke været som var problemet, det var druesortene. Han snakket om guyot og viste fine bilder av store drueklaser. Og han hadde avkuttede druekvister med voks i begge ender. Jeg var solgt og kjøpte Zilga, Rondo og Don Muskat. Som et mirakel slo alle stiklingene til og senere på sommeren ble de plantet ut.
Aurora produserte miniatyrklaser med blå sure druer og Frankentaler gave store klaser med druer som aldri skiftet farge. De andre plantene på friland så skrantne ut. Likevel, når våren 2008 nærmet seg ble jeg igjen fylt med en malplassert optimisme...
Abonner på:
Innlegg (Atom)