Blomstring

Plastdekking er kan gjøres ganske enkelt ved å kjøpe den tykkeste fuktsperren man får hos en byggvareforhandler og feste den i bakken med bøyler av ståltråd som stikkes ned i jorden og sikres med stein oppå. Plasten er solid og skal til og med være UV bestandig. Det er litt arbeid med å ta den av og på, men plasten kan brettes sammen etter bruk og tas frem til neste år. Litt utfordringer med høye dagtemperaturer kan man få men så lenge som den man bruker flere lengder til å lage "teltet" vil det være naturlige sprekker mellom disse om slipper ut varmluften. Det er også lett å lage små åpninger ved behov. Jeg har til gode å se at plantene svis under plasten selv om veksten i teorien kan stoppe opp hvis det blir høye temperaturer over tid.

I år har dette ført til rekordtidlig blomstring på varianter som vanligvis ikke blomstrer før i starten av juli.


Plasten ble som nevnt i forrige innlegg lagt på mot slutten av april. I mai så det slik ut under plasten:


Nordica 19.05.16

Før vi hadde kommet til midten av juni så  blomsterklasene på samme plante slik ut:

Nordica 12.06.16

Da hadde plasten vært av i 9 dager pga svært kraftig vekst og varmt vær.


På friland blomstrer Vitis amurensis og Vitis coigntiea, men blomstringen på Skandia og Hasansky sladki er i ferd med å starte. Sjansen for modne druer er betydlig større i år enn i fjor.



Status per 16.06.16

Jeg fortsetter tradisjonen og gir en statusrapport på forsommeren. Vi kan vel trygt si at året har vært betydelig bedre enn i fjor. Faktisk er det den beste temperaturegistringen jeg har hatt siden jeg begynte denne bloggen. Druene er i god vekst. Faktisk står mange av dem i blomst. Mer om det senere.


I år har jeg i tillegg fulgt mitt eget råd og dekket en del av druene med plast på våren. En rad begynte jeg med i slutten av april og fjernet plasten 03.06. Den andre raden har jeg beholdt plasten på fordi det fortsatt er plass under den og i det siste har det vært solrikt, men mye nordavind så jeg tenkte å få mest mulig ut av solen. I Bergen bør man benytte den solen man har.


De siste års registreringer av døgngrader er som følger:

	10DD	7DD
16.06.2016	198	340
15.06.2015	24	139
17.06.2014	187	348
17.06.2013	138	255
16.06.2012	105	230
16.06.2011	150	354

Knoppsprett 2016

I år har jeg ikke klart å følge så nøye med når knoppsprett faktisk skjedde, men  som du kan se under er Amur igjen svært tidlig ute. Det kom en varmeperiode i mai fra 8.1-12 mai med temperaturer over 20 grader på dagtid og 10 grader på natten som førte til knoppsprett på de fleste tidlige sortene. Deretter kom kulda tilbake og fortsatt har ikke Sukribe, Beta og Queen of Esther åpnet knoppene.


En del av druene to jeg under plast allerede rundt 20. april for å hindre fjorårets fadese. Blant disse har Nordica kommet svært så langt med skudd på 20-25 cm. I går tok jeg plast over rad 2 i Bergen. Planter mot vegg og mur har jeg foreløpig ikke dekket til. Ikke fordi det ikke er behov, men fordi jeg ikke har kjøpt vekstduk.


I mitt lille drivhus var det liv allerede i mars. Under kan du se et bilde av Beauty seedless som endelig har kommer med løfte om 2 av sine berømte "kjempeklaser." Merkelig så lite blomster som plantene i drivhuset setter. Det kan være at de er litt undersolt.

Amur 28.03.16 og 29.04.16 hhv.

Beaut seedless 28.03.16

Status per 16.06.2015 (En smule forsinket)

 Bare for å sette forsommeren litt i perspektiv får dere se de harde temperaturfakta fra de siste 5 årene.

Antall døgngrader (DDG10 og DDG7) før midten av juni:

                       10 grader  7grader

16.06.2015       24 C        139 C

15.06.2014     187 C        348 C

17.06.2013     138 C        255 C

17.06.2012     105 C        230 C

17.06.2011     150 C        354 C

Det er ganske tydelig at 2015 skiller seg ut fra de andre årene. Dette er jo forsåvidt interessant, men midten av juni er noe tilfeldig valgt ut. Det som kanskje hadde vært mer interessant hadde vært å vite hvor mange DDG10/7 som er nødvendig før blomstring. Dette kan undersøkes både individuelt per drue samt frem til ønsket blomstringsdato. Som tidligere anslått er det ønskelig at druene starter blomstringene innen utgangen av juni for at druene skal modne. 

Ifjor blomstret Skandia (periode under duk) allerede 14.06 med cirka 187 DDG10 utenfor. I år blomstret Skandia (under duk og deretter plast) 04.07 med cirka 119 DDG10 utenfor. Bare under duk blomstret den ikke før 04.08 med 253 DDG10 utenfor. 

Ganske sprikende resultater dette, men kanskje den reelle DDG10 hvor Skandia blomstrer i min hage er rundt 200 DDG10 hvis druene er under duk. Flere målinger er nødvendig for å få sikrere tall og ideelt sett burde man gjøre målinger uten at det er satt inn tiltak i form av vekstduk eller plast så lenge jeg ikke måler temperaturene under dekket selv. Men det er for mye arbeid å registrere dette og uten vekstduk, ingen druer. Jeg tror det er mer fornuftig å legge til et visst antall grader hvis duk brukes og et annet antall grader hvis plast brukes. Usikkerheten vil bli større, men med flere målingerkan jeg kanskje kompensere. Skal prøve å se på tidligere registreringer.

Hvorfor gjøre dette? Hvis man vet hvor mye varme som skal til før druene blomstrer kan man kanskje ev. hente inn en skjev start med passende tiltak.  Hvis man skal rekke å hente inn en skjev start bør sannsynligvis ekstratiltak settes inn tidligere enn midten av juni som i år. Kanskje status 0106 og 2506 er mer nyttig.

Veraison 2015

Vi nærmer oss raskt september. Selv om langtidsvarselet lover relativt godt

og august har vært den beste måneden denne sommeren, er det tydelig at det er begrenset hvor mye tapt voksetid som kan tas igjen på sensommeren. Denne rapporten vil således kunne bli særdeles kort. Jeg får kompensere med å skrive mer om hver sort...

Skandia i potte

Jeg har noen druestokker som står i store potter. Disse kan tjuvstarte i drivhuset før jeg setter dem ut når nattetemperaturen går over 10 grader en gang i mai/juni. Dette har jeg tenkt kunne være praktisk for litt marginale sorter som jeg ønsker å beholde mtp krysninger. Pga de har begrenset med plass vil de selvfølgelig bære mye mindre.
Hvorfor jeg har en Skandia i potte passer kanskje ikke helt inn i denne forklaringen siden de er blant de tidligste druene jeg har, men alt man gjør trenger vel ikke alltid å være like fornuftig.
Skandia i potte blomstret fom 2705 i drivhuset. Jeg trodde blomstringen gikk bra, men som du ser er det ganske mye "hens and chickens" noe som tyder på dårlig pollinering. Det kan jo være at Skandia er en dårlig pollensort.
Tanken var altså å sette ut Skandia når nattetemperaturen kom over 10 grader. Problemer var bare at det aldri skjedde, Til slutt måtte Skandia og en anne pottet drue (Madeleine Sylvaner) ut av drivhuset for å gi plass til Queen of Esther, Schuyler og Kosmonaut som stod mer eller mindre på stede hvil etter knoppsprett. Dette var 12 juni. Begge plantene ble plasser inn mot husveggen for å stå mest mulig lunt, men det hjalp ikke så lenge gjennomssnittstemperaturen uken etter var under 10 grader. Det gikk som det måtte gå. Skandia og Madeleine Sylvaner trodde høsten var på vei, slutte å vokse og begynte å kaste bladene.
Som kan se av bildet er årsskuddet forvedet for lenge siden. Det du ikke kan se er at det bare sitter to små, avblekede blader igjen på tuppen av årskuddet. Druene har 14-15 Brix, men vil nok aldri komme noe høyere.
Grei lærdom det der. Det straffer seg å utsette druer i god vekst for lave temperaturer.

Hasansky sladki mot vegg i Hardanger 160815

Neste drue med fargeskifte skjedde først forrige helg (1608). Jeg har noen druestokker i Hardanger som nå begynner å nærme seg 10 år gamle, Som du kan se av bildet over er det såvidt antydning til farge Hasansky sladki, Ifjor noterte jeg fargeskifte 2707, men det var jo et eksepsjonelt år og druene ble plukket allerede 3008,

Hasansky sladki 270714

I 2013 ble druene i Hardanger høstet 5. oktober. Når skjedde fargeskiftet den gang?

Hasansky sladki 18.08.13

Jeg ble litt positivt overrasket når jeg så dette, men som du kan se av bildet er nok denne obsarvasjonen gjort noe senere mtp utvikling av bærene. Jeg vil tro at fargeskifte startet reelt sett i hvert fall en uke før. Således ligger nok sannsynligvis druene mot vegg i Hardanger cirka en uke etter 2013-skjema.

Til slutt, tilbake til Skandia i Bergen (Har ikke Hasansky sladki med druer i Bergen i år, men det er en annen historie). I dag våget jeg meg ut i hagen mellom regnbygene (Kort tur) for å inspisere og endelig kommer det indikasjoner på at druene kan komme til å skifte farge i år.
La meg understreke; disse druene har ikke stått på friland uten betydelig hjelp. Rundt samme tid som Skandia i potte trodde det var i ferd med å bli vinter gikk jeg til innkjøp av 0,2 mm fuktsperre på nærmeste byggvare og byttet vekstduken med plast. Plasten forankret jeg til jorda med 30 cm lange biter med stålwire som satte ned i jorda som bøyler. Plasten ble lagt over rekken som et telt og på varme dager åpnet jeg telt-tunnellen i begge ender for å forhindre overoppheting. Effekten av tiltaket var synlig etter bare et par dager. De varmehungrige druene vokste hurtig og Skandia startet blomstringen tre uker senere rett før jeg dro på sommerferie. Jeg måtte åpne tunnellen i begge ender fordi jeg da ikke hadde mulighet å justere ved plutselig høye temperaturer. Dessverre ble dette etterfulgt av nye tre uker  med kaldvær og regn.
Med idag er altså fargeskifte igang.

Skandia 300815

Skandia og Hasansky sladki følger hverandre noenlunde i modning selv om Hasansky sladki som regel ligger et lite steg foran. Sånn sett kan det virke som om druene i Bergen år ligger 3 uker etter et "normalår" som 2013. Neste år bør nok plasten på allerede 0106 hvis mai svikter for å kunne ta igjen tapt tid,

Kan det bli værre? (En stemningsrapport fra starten av juni 2015. Publisert i august pga værdepresjon...og ja, det ble værre.)

Det er dager man synes at druedyrking på Vestlandet er omtrent like festlig som å ta løpefart og stange hodet i veggen. Den siste måneden har jeg kjent på denne følelsen jevnlig.

 

Som du kan se har gjennomsnittstemperaturen holdt seg helt stabil den siste måneden og den er langt under 10 grader. Jeg hadde ikke trodd det var mulig.



 

I tillegg har mai vært den våteste maimåneden i Bergen noensinne, altså siden man begynte å måle slikt på 1800-tallet en gang.

Er det mulig? Er det tillatt. Finnes det ikke en lov mot slikt? Tydeligvis ikke.

Dette hadde kanskje ikke vært så ille om det noe håp om bedring, men som du kan se av langtidsvarselet er det også nitrist.

 

 

 

Synes du at jeg syter? Vel, kanskje jeg syter ørlite grann. Men faktum er at ingen av drueplantene har vokst en cm etter at knoppene åpnet seg. De er bokstavelig talt frosset fast i en evig knoppsprett.

 

 

Hva skal jeg gjøre med det? Hva kan jeg gjøre? Jo, nå kom jeg på det. Jeg ser etter en passende vegg og renne i med hodet først. 

 

 

Poding anno 2015-Oppfølging

Podeforsøkene gikk ikke bra selv om utgangspunktet med vel etablerte planter skulle tilsi det. Ingen av podingene slo til. Jeg har ingen god forklaring på dette utover at det fra perioden podingen ble utført og frem til slutten av juli så har det vært uvanlig kaldt. Dette kan ha gitt dårlig vekst i kambium (som i alle andre deler av planten) og til slutt uttørking. Plantene har alle sendt nye skudd fra sovende knopper under podepunktet, men dette var ikke utslagsgivende, tror jeg, fordi jeg hele tiden passet på å ta vekk villskudd frem til jeg gav opp hele podinga, og det var hele tiden god væskestrøm opp til kvisten.

Krysningsforsøk

Endelig ser det ut til at mine bestrebelser med å krysse ulike sorter ser ut til å, vel, kanskje ikke bære frukter, men i alle fall spirer og gror. I fjor krysset jeg Amur-1 (hunnblomster) med den eneste tilgjengelige pollen jeg hadde: Frankentaler som blomstret i drivhuset. Frankentaler modner sent og får store klaser. Amur 1 modnet relativt tidlig (cirka 15 september) og fikk små klaser. Når jeg sier små klaser, mener jeg små. Det var kanskje 10 blomster, men det ble bare 2 druer med til sammen 3 frø. Alle frøene spirte.

 

Håper er selvfølgelig å få en sort som modner relativ tidlig med store klaser. Sannsynligvis skjer det motsatte, men den som intet våger ...

100 % springsevne på frø fra morplanten Amur-1. Krysset i 2014 med Frankenthaler.

De skal få stå i drivhus det første året for å vokse til raskest mulig. Hvis sneglen ikke tar dem får vi se om hvilke druer de gir om en 3-4 år.

I år har jeg spart pollen i frysen slik at jeg kan krysse Amur-1 med andre sorter. Forhåpentligvis gir den større klaser i sitt andre fruktår.

Poding anno 2015

Jeg har prøvd meg på dette tidligere men den gang prøvde jeg å pode to stiklinger med hverandre før rotdannelsen. Det var nok et stmule ambisiøst startprosjekt. I år har jeg jeg lagt på en mer moderat linje. Podekvisten skal nå føyes med en allerede etablert drueplante med en god rot slik som er vanlig med frukttrær.

Hovedårsaken til at jeg gjør det denne gangen er ikke nødvendigvis å få frem en kombinasjon som kan gi bedre avling, men at jeg skal kvitte meg med noe sorter og ønsker å benytte meg av at de allerede har en etablert rot.

I tillegg til at 2014 vår et godt år for mange av de sortene jeg har, var det også et godt år for å luke ut noen av de sortene som aldri vil komme til å fungere i min hage. Rasjonale er at hvis de ikke modnet i 2014, vil de aldri bli modne i Bergen. Sortene som jeg dekapiterer er Malingre precoce ( ikke "precoce" nok, dessverre), Beta og Aurore. Beta ble for så vidt noe som ligner spiseklar, men kom ikke høyere enn 12 i Brix. Selv med fattige 4-5 druer per ranke forble Malingre precoce og Aurore sure og harde.

Strategien for poding varierte avhengig av tykkelsen på drueranken. Hvis ranken var tykk brukte jeg kniv og skar meg ned langst siden av stokken etter at den var kuttet tilsvarende bildet under.

 

 

Hvis stokken var på størrelse med podekvisten brukte jeg et redskap som laget små puslespillbrikker av kvisten slik at de lett kunne føyes sammen (Omega grafting tool.)

 

 

Til slutt surret jeg det inn med podeteip og for sikkerhets skyld vokset jeg det i enden og over teipen med podevoks slik at det ikke skulle tørke inn. Kanskje det siste ikke var nødvendig, men siden jeg hadde begge deler tenkte jeg at det var bare å ta godt i.

 

Dette ble gjort i april, og skulle vel helst ha vært gjort mens det var varmere, men podekvistene mine hadde begynt å spire inne i kjøleskapet så jeg så ikke annen råd enn å sette i gang.

 

Slik ble det til slutt:

Hasansky sladki på Beta

 

Kuzminski sini podet på Aurore

 



Foreløpig ser det lovende ut. Knoppene er i samme utviklingsstadium som sine naboer. Ingen krise om det ikke går. Da setter jeg bare ned nye planter.

 



 



Rosevin

2014 var et godt år. Det totale antall døgngrader var svimlende 907,9 DDG(10) og 1399,5 DDG(7). Bedre enn det kan man ikke få det i Bergen. Skjønt, dette er vel strengt tatt ikke et tegn på noe bedre, snarere ett tegn på noe verre.

Bare for å illustrere mitt poeng. Her er data fra foregående år:

Ikke siden 2006 har det vært en liknende sommer.

Selvfølgelig ble det laget litt vin. Produksjonen steg markant fra 2013. De som husker det året vet at jeg stipulerte med at det skulle bli laget hele to helflasker vin i 2014. Hold på hatten...jeg laget tilsvarende 4 flasker! Det er såpass mange prosent stigning at man kan bli rent ør av det.

I tillegg til en blandingsrødvin på Skandi, Hasansky sladki og Rondo satte jeg vin på en blanding av Nordica og Mika. Disse har mye smak av "kunstig jordbær" som labruscadruene blir kritisert for og som vinkjennere rynker på nesen over. Kast druene og klipp ned rankene sa de. Men jeg har klokketro på at man skal lære av sine egne feil så jeg valgte å sette vin på dem uansett. Planen var å lage en rose og det ble det. En helt OK rose og bare et hint av kunstig jordbær. Ikke sjenerende sammen med grillmaten i alle fall.

Jeg valgte å la være å kutte ned de to rankene druene kom fra. Jeg har fjernet en del andre imidlertid, men det skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg.

Anonyme, ikke-nøytrale vintestere syntes min Foxy-rose smakte nesten som den de hadde med fra polet.

Knoppsprett 2015

Våren kommer sakte her vest i 2015. Bare en av mine planter på friland har kan sies å kvalifisere til nå. Amur-1 som jeg plantet fra frø noen år tilbake kommer tidlig i år også. Cirka 05.05 åpnet knoppene seg, men så ble det kaldere igjen og alt stoppet opp. Litt deprimerende det hele. Men...

Amur-1 sier våkner til liv. En blomsterknopp kan anes.

tilbake til knoppsprett-tabellen for å sjekke fakta. Her kan man tydelig se at det av de 6 siste årene så har knoppsprett skjedd etter 17. mai i tre av dem.
Det er altså ganske så normalt. Langtidsvarselet lover varme fra 14. mai så får vi se om druene venter til etter Nasjonaldagen i år også. En ting er i hvert fall sikkert. Vekstduken må på så snart som mulig.

2009	2010	2011	2012	2013	2014
26.04-03.05	17-24.05	29.04-07.05	18-21.05	20-25.05	22.-26.04

Sugar, baby...

OK, kanskje ikke alle skjønner "Chocolate overdose"-referansen, men det var altså et bergensband og nå skal sukkerverdiene til bergensdruer fremvises. For å ha litt nytte av gjentatte sukkermålinger har jeg plottet dem over tid. Hvis man antar at sukkerstigningen er noenlunde lineær kan man da stipulere seg frem til datoen de har nok sukker. I hvert i teorien. Jeg har lagt inn noen hjelpelinjer for å illustrere dette med Skandia (Tidlig), Jubilei novgoroda, Rondo (Sen) og Beta (altfor sen).

Selvfølgelig er det sannsynlig at det foreligger "sampling error" i dette materialet siden jeg ikke kunne måle i så mange druer hver gang. Dette går tydelig frem av Skandia hvor den siste verdien som ble målt i mosten av alle druene faktisk ble betydelig lavere enn målingen før.

En slik kurve kan hjelpe med andre avgjørelser også. 2014 var den varmeste sommeren i Bergen siden man begynte å måle systematisk i 1880. De druene som ikke kommer seg over 15 Brix en slik sommer er bare å kaste.

Et unntak. Jeg lot det henge altfor store klaser på Frankenthaler i drivhuset (Jeg røsket til sutt vekk alle bortsett fra en klase som faktisk henger fortsatt) I tillegg fikk den mye meldugg som jeg ikke fikk sprayet tidsnok. Med det resultat at sukkeret steg ueeeendelig sakte. Nå har jeg lært at det ikke var så lurt.

Tid for blomster

I år er det en glede å skrive dette innlegget selv om det bøtter ned med regn over Guna-blomstene i dette øyeblikket. Blomstringene har begynt i tide, det har ikke regnet, vært passe varmt og flere av druene som jeg før ikke har fått blomster på har nå endelig fått noen små klaser.

Det som overrasker meg litt er at det er så stor spredning på blomstringen. Over en måned mellom de tidligste og de seineste. Nå skal de sies at ikke alle står like ideelt, men likevel er det en stor variasjon. På den annen side kan jo denne store variasjonen gi gjenstand for håp med tanke på produksjon av nye sorter siden dette betyr at det kan være en del å hente også her.

Her er lista:
Sort                      Knoppsprett     Blomstring             Sted

Frankenthaler	25.3.	19.5.	Drivhus	Bergen
Beauty seedless	25.3.	30.5.	Drivhus	Bergen
Amur-1	22.1.	1.6.	Mur	Bergen
Hassansky sladki		6.6.	Vegg	Hardanger
Skandia		24.6.	Vegg	Hardanger
Rondo		9.6.	Vegg	Hardanger
Skandia	28.4.	14.6.	Duk	Bergen
Mika	24.4.	14.6.	Duk	Bergen
Rondo	26.4.	16.6.	Duk	Bergen
Jubilei novgoroda	22.4.	26.6.	Duk	Bergen
Somerset seedless	24.4.	26.6.	Duk	Bergen
Madeleine sylvaner	22.4.	26.6.	Mur	Bergen
Beta	24.4.	26.6.	Friland	Bergen
Guna	24.4.	27.6.	Duk	Bergen

Det kan synes som om plantene som er er mer etablert blomstrer tidligere enn de som får sine første små klaser. Derfor tror jeg det fortsatt er håp for Guna, Jubilei Novgoroda og Somerset Seedless under duk. Det som er litt rart er at Aurore og Kuzminski enda ikke har blomstret. Der dreier det seg som sagt bare om en klase eller to så det kan være det tar seg opp.

Nå er forøvrig duken tatt vekk for i år så nå må de klare seg med vanlig bergensklima.

Madeleine sylvaner mot mur 2606

Skandia under duk 1406

Hassansky sladki mot vegg i Hardanger 0607. Løse klaser, men kommet godt igang.

Status per 15.06.14

De to siste årene har jegtelt døgngrader frem til 17.06. I år passer det seg å gjøre det 2 dager før fordi det er søndag og jeg dermed har litt tid. I tillegg så har været vært så bra i år at det er en glede å rapportere. Under har jeg angitt antall akkumulerte døgngrader for Bergen på denne tiden av året. Disse temperaturene er ikke målt i druehagen men hentet fra Yr sine sider etter målinger gjort på Florida i Bergen. Generelt kan man si at værmeldingen for Florida alltid ligger 1 grad over det som meldes for der jeg bor. På den annen side så har jeg gjort en del tiltak som nok hever temperaturen lokalt rundt druene. Forhåpentligvis betyr det at faktiske døgngrader ligger noe over målingene fra Florida

                        10 grader 7grader
                         DG10      DG7
15.06.2014      187 C      348 C

17.06.2013	138 C	266 C
17.06.2012	105 C	230 C
17.06.2011	150 C	354 C

Som du kan se stikker 2014 seg ut som svært positiv. Så bra faktisk at en del av druene har begynt å blomstre. Som en kommentar til tallene kan det være interessant å se på 2011. Der er det ganske liten forskjell på DG , men betydelig for DG10. Tilveksten i år har også vært betydelig bedre enn i 2011. Dette kan nok skyldes at det regnet mye mer i 2011 slik at man ikke fikk så høye dagtemperaturer.

Skandia i blomst 140614. Håpet om modne druer er lysegrønt.

Amurensis fra frø

I år har det gått dårlig med spiring av druefrø. Det verste med det er at jeg ikke er helt sikker på hvorfor. Det beste er at det ser ut som om det rammer alle frøeksperimentene, både de som jeg har kjøpt inn som "rene" sorter og frø fra egne druer.

Mistenker at det er stratifisering som har gått galt. Jeg har gjort det i kjøleskap. Kanskje frøene ikke hadde det kaldt nok. Kanskje de hadde de for fuktig. Eller for tørt.

Et annet alternativ er at såjorden har vært for næringsrik eller for fuktig slik at det frøene har råtnet.

Men som sagt, jeg skjønner ikke helt hva som har galt. Jeg har jo gjort det samme i noen år og det har godt bra før. Kanskje det er tilfeldigheter.

Uansett kommer jeg til å ta konsekvensen av dårlig tilslag og plante ut frøene direkte i sand og la de overvintre i drivhuset. Da vil fuktigheten holde seg passe og frøene vil få en naturlig stratifisering.

Så til et par mulige suksesshistorier. Mens mange av de små frøplantene har gått dukken er det to amurensisfrø som trives og vokser svært godt. Pga manglende fantasi heter de Amur-1 og Amur-3 foreløpig. (Amur-2 har ikke helt stukket seg frem enda).

Amur-1 har gode forhold mot garasjeveggen og kommer i år med sin første lille blomsterklase. Idag kunne jeg til og med se at et par av blomstrene har åpnet seg. Blomstene hadde arr, men støvbærerne var "hengende" som tyder på at de ikke var funksjonelle. Det vil si at planten i praksis bare har hunnblomster og trenger en annen plante for pollinering. Forsåvidt ikke så ille hvis den skal brukes i kryssinger med andre planter. Men hvis den blomstrer like tidlig hvert år bør man samle pollen fra planten man ønsker å krysse den med året før og så fryse det ned. Krever en smule planlegging.

Amur-3 er kanskje ikke så spesiell på annet vis enn at den også ser ut til å trives bra ute. Den har allerede strukket seg 30 cm selv om jeg flyttet den fra parsellen tidligere i vår. Den er også veldig lett å ta nye stiklinger av. Det gjør jo ingenting. Det artigste er imidlertid bladverket. I motsetning til Amur-1 som nesten ikke har noen fliker har Amur-3 svært dype fliker. Hvis den ikke kan brukes til noe er den i hvertfall dekorativ.

Harde fakta og myke endepunkter

Vitis amurensis plantet fra frø. Knoppsprett 22.04.

Ute truer frostnettene etter uker med uvanlig varmt vårvær. Etter å ha dekket til alle drueplantene med vekstduk, kan ikke en hobbydyrker annet enn å krysse  fingrene og håpe på varmere dager. Fortsatt vil ingen av mine naboer se meg i hagen bevæpnet med hårføner og vifteovner. Sikkert til det beste for alle parter.

Knoppsprett i Bergen skjedde i år ekstremt tidlig, dvs mellom 22-26.04, utenfor drivhus. Til sammenlikning vises data fra tidligere år.

2009	2010	2011	2012	2013
26.04-03.05	17-24.05	29.04-07.05	18-21.05	20-25.05

Det har altså ikke vært i nærheten av å skje så tidlig siden 2009. Til sammenlikning så spirer druene blant danske druedyrkere i gjennomsnitt mellom 03 og 7 mai. Det kan dessuten se ut som om det er større variasjon i Bergen enn vår naboer i sør.

Hva betyr tidlig knoppsprett utover at jeg blir nervøs for at frosten skal ta årets drueavling?

Som tidligere nevnt tror jeg det er kritisk for modning av druene at blomstringen skjer i slutten av juni begynnelsen av juli. Det er spesielt viktig at druene får vokse gjennom de vanligvis varme månedene juli og august for at dette skal være mulig. Denne påstanden passer godt med tallene fra Danmark hvor blomstringene de siste årene i snitt har skjedd mellom 28.06-05.07.

For at blomstringen skal skje så tidlig må plantene få tilstrekkelig tid til å utvikle seg. som man kan se av tallene fra Danmark tar dette i snitt 8 uker. Det er da lett å forstå at det da er problematisk hvis druene ikke spirer før 20 mai. Dette vil gjøre at blomstringene kommer 2-3 uker for sent og slikt blir det ikke vin av.

Nå er det ikke likegyldig hvilken temperatur druene har ETTER spiring. Kaldt vær er ikke bra og kan gi veksstagnasjon og sannsynligvis dårlig utvikling av blomsterknopper. Jeg dekker derfor med vekstduk ikke bare for å hindre frostskade, men for å holde temperaturen litt høyere rundt drueplantene generelt.

Oppfølging druekuriosa

Det er 26 februar og jeg klippet de første druene i hagen for et par uker siden. Ute er det 10 grader og kraftig sønnavind. Enkelte druesorter har begynt å "blø." Siden jeg ikke kan forvente noe egentlig vekst før om 2 måneder er nok det en smule tidlig. Hassansky sladki blør ikke, merkelig nok.

En drue som blør en hel del og som allerede kan skilte med Q-tip skudd er V. coignetiae.

Dette er ikke bra hvis det kommer frost siden Q-tip skudd er betraktelig mindre kuldeherdige enn lukkede knopper. Heldigvis er den en del knopper basalt på planten som ligger lengre bak i utviklingen.

Druekuriosa

Det er som kjent en rekke forskjellige arter med druer i tillegg til alle de forskjellige variantene som finnes av Vitis vinifera. Vitis coignetiae er en art med sitt naturlige utbredelsesområde i Korea og Japan samt i Sahkalin regionen i Russland som er nord for Japan.

Spesielle karakteristika for Vitis coignetiae er at vekstskuddene er rødgrønne og litt hårete. Således kan de likne litt på Kiwi (Actinidia chinensis) som forøvrig også kommer fra øst-asia, bare litt lenger sør. De egner seg visstnok dårlig til vin da druene inneholder en del bitre smakselementer, men vokser godt i temperert klima og er dekorartive både sommer og høst.

Så hvorfor skulle man bry seg om en slik drue?

Vel, dette er for eksempel en grunn:

Bortsett fra at vinteren i Sahkalin er mye KALDERE enn det vi klarer å by på her vest er sommertemperturene ganske sammenliknbare. OK så er det noe varmere i juli-september i Sakhalin, men mai og juni er varmere i Bergen. 

Dette betyr at det sannsynligvis allerede finnes en drue som skulle klar seg greit her vest og gi avling. Denne burde videre vær velegnet til å bruke i kryssningsforsøk. Det beste av alt er at Vitis coignetiae er lett å fa tak i. Du kan faktisk kjøpe frø på Impecta hvis du vil. På svensk heter den "Rostvin," åpenbart fordi vekstskuddene er rustfargede, ev. er det pga høstfargen.  Det finnes også spesifikke varianter i handel slik som Crimson glory vine og Claret cloak, men jeg har ikke sett disse på noen norsk hagesenter. De kan kanskje importeres fra EU med plantesertifikat hvis du finner en villig selger.

Hvorfor gjør jeg ikke bare det, tenker du sikkert?

Vel, jeg har gjort det med frøene og det er bare dette problemet kalt genetisk variasjon og tilslag. Det står ingen steder hvor frøene fra Impecta har blitt høstet. Det kan i teorien ha blitt plukket fra planter som vokser vilt i Sør Korea hvor vinteren fortsatt er kald, men hvor sommeren er betraktelig varmere enn noe vi kan tilby her vest. Og siden Sakhalin er et stykke unna, jeg ikke kjenner noen der og de ikke ser ut til å ha så mange nettbutikker som selger frø der borte er jeg like langt.

Bare to av mine 30 frø spirte og mens den ene døde ung vokste den andre godt gjennom sommeren selv om mye av den ble tilbrakt i drivhus. Dessverre ble den utsatt for tørke i en uke. Og død. Dvs jeg har en liten jvist med en liten rotstubbe på, men det ser ikke ut som om det kommer nye blader. Det rare var at ingen av de to som kom opp liknet på det man skulle forvente seg av Vitis coignetiae. Bladene var grønne og glatte. Liknet mistenkelig på Vitis amurensis. Men kanskje det er så stor variasjon og vi kjenner Vitis coignitea som rødtuppet og hårete fordi det er slik "Crimson glory vine" er. Nok om det.

Historien ender ikke her. Det lykkes meg nemlig å få tak i en stikling (eller tre) fra en Vitis coignetiae som vokser i Bergen. Oh, lykke. Hvilken variant der er, vites ikke, men en av de slo til og vokser fint i hagen. Denne er hårete og rustrød som kiwien som står like ved siden av.

Vil den blomstre? Kanskje ikke i sommer, men neste år er det meget mulig. Det interessante med denne er at  knoppene har begynt å svelle allerede i februar.

 Siden snittemperaturen har ligget rundt 4,3 grader den siste måneden må det bety at denne varianten ser ut til utvikle seg under svært lave temperaturen. Kanskje ingen fordel mtp vårfrost, men uansett interessant. 

Vin 2013

Det blir ikke vin hvis man ikke prøver. Ifjor hadde jeg en håndfull Schuyler og Rondo som jeg presset og gjæret i et forsøk på å lage en Rose. Det ble nok til en minibarflaske med fryktelig vin. Men det ble vin!

I år fikk jeg 1,2 kg modne druer som nevnt under innlegget Høsting. Bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk med et litt bedre utgangspunkt. Planen var å lage en lett rødvin med en blanding av Rondo, Hassansky sladki og Skandia.

Etter pressing hadde mosten en Brix på 21 og en pH på 3,51 (Med forbehold om at pH-meteret er rett kalibrert). Pressingen ble gjort for hånd med en godt rengjort potetmoser. Deretter lot jeg mosten gjære i 7 dager på steiner og skall før jeg presset ut mosten. Mosten ble satt i kjelleren som holder 15 grader for tiden. Ikke ideelt for rødvin kanskje, men jeg ønsket at prosessen skull gå litt roligere. Siden det ikke ble mer enn 4 dl ble gjærlåsen tilpasset et syltetøyglass. 

Nå etter 2 uker var det såpass mye bunnfall av døde gjærceller at jeg valgte å sile disse av. Vinen holdet 11 prosent som forventet og er lett, fruktig og litt syrlig. Tror det er lite tanniner så den må nok drikkes allerede neste høst...

Og de av dere som synes dette var mye arbeid for lite. Vi snakker nå om en produksjonsøkning på 400 %. Fortsetter det slik blir det to hele flasker vin neste år....

Årgang 2013

Høsting

Druehøstingen for en hobbydyrker på vestlandet tar ikke lang tid. Da er det viktig å gjøre litt høytid av det. Bortsett fra et par druer på Jubilei Novgoroda har jeg ikke noe modent i Bergen i år. I Hardanger er de få stokkene jeg har eldre og står mot vegg.

I år fikk de henge i fred for fuglene. Nettet hadde kommet opp i tide og potensielle åpninger behørig lukket med til dels patologisk nøyaktighet. Solen varmet fremdeles litt og temperaturen var behagelig. Jeg løsnet nettet forsiktig, brettet det sammen og pakket det vekk for i år. Deretter klippet jeg av små, men friske fine klasern en etter en. 2 minutters arbeid, men jeg strakk det til et kvarter. Høytid i oktober.

Skandia og Hassansky sladki hadde faktisk hengt litt i overkant lenge og Hassansky sladki hadde 24,6 Brix. Skandia hadde skuffende 17,6 Brix selv om jeg er ganske sikker på at de var modne. Rondo (18,2 Brix) kunne nok hengt lenger, men siden jeg skulle dra tilbake dagen etter og ikke hadde planlagt å komme tilbake i høst måtte de også til pers.

Tilsammen ble det altså 1,2 kg fra tre planter. Cirka like mye på hver plante men dessverre minst på Hassansky sladki selv om dette er den som er kraftigst og modner tidligst.

Hassansky sladki, Skandia og Rondo mot vegg

For å gi en mulighet til naturlig krysning av Hassansky sladki og Skandia hadde jeg latt fruktkvistene overlappe. Disse klasene skilte jeg fra de andre og tok ut frøene som jeg skal plante om tre måneder. Forsøk på manuell krysning mellom Rondo og Skandia resulterte i EN hel drue med en (1) stein..... Jeg har en mistanke om det skorter noe på teknikken.