Spesielle karakteristika for Vitis coignetiae er at vekstskuddene er rødgrønne og litt hårete. Således kan de likne litt på Kiwi (Actinidia chinensis) som forøvrig også kommer fra øst-asia, bare litt lenger sør. De egner seg visstnok dårlig til vin da druene inneholder en del bitre smakselementer, men vokser godt i temperert klima og er dekorartive både sommer og høst.
Så hvorfor skulle man bry seg om en slik drue?
Vel, dette er for eksempel en grunn:
Bortsett fra at vinteren i Sahkalin er mye KALDERE enn det vi klarer å by på her vest er sommertemperturene ganske sammenliknbare. OK så er det noe varmere i juli-september i Sakhalin, men mai og juni er varmere i Bergen.
Dette betyr at det sannsynligvis allerede finnes en drue som skulle klar seg greit her vest og gi avling. Denne burde videre vær velegnet til å bruke i kryssningsforsøk. Det beste av alt er at Vitis coignetiae er lett å fa tak i. Du kan faktisk kjøpe frø på Impecta hvis du vil. På svensk heter den "Rostvin," åpenbart fordi vekstskuddene er rustfargede, ev. er det pga høstfargen. Det finnes også spesifikke varianter i handel slik som Crimson glory vine og Claret cloak, men jeg har ikke sett disse på noen norsk hagesenter. De kan kanskje importeres fra EU med plantesertifikat hvis du finner en villig selger.
Hvorfor gjør jeg ikke bare det, tenker du sikkert?
Vel, jeg har gjort det med frøene og det er bare dette problemet kalt genetisk variasjon og tilslag. Det står ingen steder hvor frøene fra Impecta har blitt høstet. Det kan i teorien ha blitt plukket fra planter som vokser vilt i Sør Korea hvor vinteren fortsatt er kald, men hvor sommeren er betraktelig varmere enn noe vi kan tilby her vest. Og siden Sakhalin er et stykke unna, jeg ikke kjenner noen der og de ikke ser ut til å ha så mange nettbutikker som selger frø der borte er jeg like langt.
Bare to av mine 30 frø spirte og mens den ene døde ung vokste den andre godt gjennom sommeren selv om mye av den ble tilbrakt i drivhus. Dessverre ble den utsatt for tørke i en uke. Og død. Dvs jeg har en liten jvist med en liten rotstubbe på, men det ser ikke ut som om det kommer nye blader. Det rare var at ingen av de to som kom opp liknet på det man skulle forvente seg av Vitis coignetiae. Bladene var grønne og glatte. Liknet mistenkelig på Vitis amurensis. Men kanskje det er så stor variasjon og vi kjenner Vitis coignitea som rødtuppet og hårete fordi det er slik "Crimson glory vine" er. Nok om det.
Historien ender ikke her. Det lykkes meg nemlig å få tak i en stikling (eller tre) fra en Vitis coignetiae som vokser i Bergen. Oh, lykke. Hvilken variant der er, vites ikke, men en av de slo til og vokser fint i hagen. Denne er hårete og rustrød som kiwien som står like ved siden av.
Vil den blomstre? Kanskje ikke i sommer, men neste år er det meget mulig. Det interessante med denne er at knoppene har begynt å svelle allerede i februar.
Siden snittemperaturen har ligget rundt 4,3 grader den siste måneden må det bety at denne varianten ser ut til utvikle seg under svært lave temperaturen. Kanskje ingen fordel mtp vårfrost, men uansett interessant.
V. coignetiae skal visstnok være så lik V. amurensis at de av og til blir tatt for å være samme art. Japanerene har jobbet med å krysse denne med finere druetyper, deriblant Merlot for å få en variant som heter Yama Merlot. (link: http://agriknowledge.affrc.go.jp/RN/2010462326.pdf)
SvarSlettVitis coignetiae specimens in my area of Northern England had ripe fruit by early September last year. You could grow coignetiae from seed and see which ones do best in your climate and select them for breeding, but I'm pretty sure the common variety 'Claret cloak' fruits in England, so it might be worth using it in Norway.
SvarSlettRegarding its range in Sakhalin, I find references to it too, but sadly I doubt if any of the specimens in Europe originate there and it would be very hard to get any.
For our poor summers, I think some old early viniferas offer the best option for breeding - Malingre precoce, Seigerrebe, Perle de Csaba,Muscat Précoce de Saumur, etc.
Malingre Precoce in particular has been very important in breeding early grape varieties. Most of the early amurensis hybrids are based on Zarya severa, Severnyi and Michurinski which are ultimately derived from Malingre precoce crossed with amurensis, so it is probably Malingre precoce that provided a strong line of early ripening grapes and not so much amurensis. So I'd look to using early viniferas like that in breeding if I were you.