Hvordan klippes drueplanten de første årene?

Det første jeg så for meg når jeg kjøpte min første druplante var drueklasene jeg skulle plukke til høsten. Jeg hadde imidlertid lest at man måtte vente før man lot plantene bære. Alle blomsterklasene skulle knipes av de første par årene for at planten skulle få etablere seg. Kjedelige greier, men et av de mer fornuftige hageråd jeg har lest meg til.

Hvis du har kjøpt deg en drueplante og lurer på hva du skal gjøre med den er den mest sannsynlig fra et hagesenter og består av en stikling med et frukskudd cirka 50 cm langt. Alternativt har du fått tak i en barrotsplante som vanligvis består av en bestemt druetype podet på en annen type som gir gode, sykdomsfrie røtter. Har du kjøpt den siste variantene er det ingenting å klippe vekk. Har du kjøpt den pottede sorten, kan du klippe skuddet ned slik at du beholder 2-3 knopper av fruktskuddet.

Uansett hvilke plante du starter med bør du la bare ett av skuddene vokse utover sommeren. Du kan la flere vokse i starten til du ser hvilket som dominerer. Dette lar du vokse videre. De andre kniper du av i tuppen. Du kan godt la det være et par blader på disse slik at de kan fungere som reserve i tilfelle hovedskuddet blir ødelagt.

Det er viktig at du lar dette hovedskuddet vokse mest mulig rett oppover, og det lønner seg derfor å binde det opp mot en støttepinne, feks en bambuspinne. Dette skuddet skal bli din druestokk, og hvis du får den rett og fin får du mindre problemer senere med villskudd. Hvis skuddet vokser godt gjennom sommeren kan det fint nå en høyde på to meter. Hvis det gjør det, kan du godt toppe det slik at resten av sommerens vekst går i gjøre dette hovedskuddet så kraftig så mulig. Hovedskuddet bør være blyantykt med godt moden ved og helst over 1,5 meter. Hvis du ikke får så kraftig vekst er det anbefalt å begynne på nytt ved å klippe ned til 2-3 knopper neste sesong.

Førsteårs druestokker i god vekst

Hvis du er fornøyd med veksten klipper du imidlertid tilbake til den høyden du ønsker å ha druene dine i. Hvis du skal klippe en lav Guyot, som jeg tidligere har beskrevet, kutter du tilbake til 30 cm om våren det andre året. Det året lar du to av knoppene vokse. Er det kraftig vekst, kan du la flere vokse for å hindre at fruktskuddene blir svært lange og det blir langt mellom bladene. Dette året bør du også knipe vekk alle blomsterklaser. Det kan godt hende at det står at du kan beholde en klase eller to i bøker du leser, men du må huske at de fleste bøker skrevet om druedyrking er skrevet for helt andre forhold enn i Norge. Her bør du la plantene bruke mest mulig energi på å utvikle en en god stokk og et godt rotnett de første to årene.

2. års druestokker i august

Det tredje året kan du endelig la plantene bære en redusert avling, feks en klase på annenhver knopp du lar være igjen etter klipping. Mer om klipping finner du under avsnittet om lav Guyot.

Bergen vs Bordeaux

Hvis det var noen som tvilte, så er det er faktisk en forskjell på Bergen og Bordeaux som går utover antall vokaler. Her setter vi jo uendelig pris på det når solen kommer på besøk, men tenker vi egentlig over det faktum at solen vi ser (de få gangene vi ser den) er noe lenger unna enn den er i Bordeaux. Selve avstanden betyr vel kanskje ikke så mye siden lyset har reist ganske mye lenger før det kom til noen av oss. Men uansett hvilken tid på året vi snakker om står alltid solen lavere på himmelen hos oss, noe som reduserer solinnstrålingen per flateenhet. Dessuten må solstråler som kommer inn på skrått reise lenger gjennom atmosfæren før de treffer bakken og således blir mer energi reflektert av atmosfæren. Den første effekten kan man kompensere ved å plante i sørhelling, men det løser ikke problemet atmosfærisk absorbasjon. Så hvis du lurte på hvorfor det er kaldere i Bergen enn i Bordeaux. Her er svaret:


Solinnstråling til Bordeaux gjennom året




Solinnstråling til Bergen gjennom året



Vi skulle klippe druer i Hardanger...

Nei, det er ikke en ny sang fra Vestlandsfanden, men en kort beskrivelse av det jeg gjorde i helgen. Har fått låne et lite jordstykke i en helling i starten av Sørfjorden og plantet druer på friland der. 8 Solaris, 9 Cabernet cortis, 4 Rondo, 3 Skandia  og 5 Michurinski. Jeg har dem på to forskjellige felt. Det ene er i dyp jord og det andre i stenete grunn. Det første feltet med barrotsplanter består av 8 Solaris, 3 Rondo og 4 Cabernet cortis og ble anlagt sommeren 2008. Jeg skulle derfor ha fått mine første druer ifjor, men avlingen var så dårlig at jeg lot den henge ubeskyttet til stor glede for den lokale trosten.
Jeg valgte Solaris og Rondo siden disse hadde blitt anbefalt som vinsorter og prøv med hell i Sverige og Danmark. Cabernet cortis var mer et "wild card," men siden det var en krysning med Cabernet savignon som angivelig skulle ha noenlunde samme vinegenskaper og modne tidligere valgte jeg å prøve den ut.
Etter hvert fikk jeg også til noen Skandiaplanter som ble plantet senere på sommeren. Året etter plantet jeg 5 planter Cabernet cortis, boktstavelig talt, på stengrunn samt 5 planter med Michurinski som var en av de tidligste sortene blå spisedruer jeg fikk fatt i som barrotsplante. I dette feltet har veksten vært dårlig. Sannsynligvis pga dårlig forarbeid av undertegnede, men jeg har et håp om at det tar seg opp etter hvert. I dette feltet har nemlig ingen av plantene dødd, men i feltet med dyp jord døde to Cabernet cortis planter. Jeg tror kanskje dette skyldes for fuktig jord (Selv om de står i en kraftig helling er det flere vannsig i området.)

Nok om det. Jeg skulle fortelle om klipping av druer...

Dessverre ser det ut som om Solaris i år som ifjor ikke avmodnet veden skikkelig før vinteren.
Ifjor frøs nesten alle fruktskuddene tilbake til stokken. Jeg hadde en mistanke om dette under klippingen. Veden var fin og grønn, men jeg fant knapt en levende knopp. Andre fruktskudd hadde sprukket og blødde helt basalt. Jeg klippet vekk det jeg antok var dødt, men tror kanskje at jeg burde ha latt det være igjen flere korte fruktskudd. Selv om jeg ikke fant levende knopper kan det ha vært levende knopper basalt på disse. Det var i alle fall fra de samme knoppene det kom skudd fra på de fruktskuddene jeg lot være igjen. Sannsynligvis overlevde ikke primærknoppene siden spiringen var så sen.
Nå skal det sies at våren ifjor også var sen. Dette resulterte i alle fall i en forsinket spiring fra sovende knopper samt en voldsom vekst på ettersommeren. Mange av skuddene var fingertykke, såkalte monsterskudd. Jeg prøvde å kutte dem tilbake for å få mer næring til mer normale skudd, men har tydligvis ikke lykkes for i år gjentok historien seg. Ingen av fruktskuddene ser ut til å ha avmodnet skikkelig på Solaris plantene. Dessuten ser det ut som om festet mellom stokk og fruktskudde blir dårlig på monsterskuddene. Flere skudd (fremdeles med frisk grønn ved) bare løsnet fra stokken når jeg skulle bøye dem ned mot den laveste vaieren. Da jeg undersøkte festet nærmere så det ut som om vedet var ødelagt i dette området. Dette lover ikke bra for denne sommeren heller.
Jeg har i hvert fall lært noe. Jeg har latt flere korte fruktskudd stå i tillegg til to lange fruktskudd (Som jeg ikke tror det er så mange levende knopper på...). Forhåpentligvis vil det gi plantene flere knopper å fordele voksekraften på slik at det ikke blir så mange monstrøse monsterskudd (Nei, monsterskudd er ikke det samme som monstermaster og dessuten kom de før mastene.) Jeg krysser fingrene.

Nå har jeg ikke glemt at jeg hadde andre druer som ble klippet også. Rondo og Skandia var alle fine med godt avmodnete fruktskudd. Her forventes avling i år! Cabernet cortis var noe vekslende, men generelt bedre enn Solaris. Plantene på stenfeltet trenger fremdeles tid på seg for å etablere en skikkelig stokk. Michurinski hadde dårlig tilvekst, men skuddene hadde likevel godt avmodnet ved. Om en måned får vi se om de våkner til liv igjen...