Poding

Vinteren er ikke en tid man skal sitte å stirre sakte inn i veggen og drømme om varmere og lysere tider. Vinteren er tiden man kan pønske ut nye (urealistiske ?) prosjekter og starte med forberedelse og kanskje til og med gjennomføre dem.

Denne vinteren så er mitt hovedprosjekt å teste ut og lære meg poding av drueplanter.

Hva er poding?

Poding er når man føyer sammen plantedeler fra to ulike planter (ulike varianter eller arter) på en slik måte at de gror sammen til en plante i den hensikt å kombinere egenskapene fra de ulike plantene.

Hvordan?

Når det gjelder druer har man mange muligheter. Man kan ta materiale i vekst eller i hvile og pode det direkte på en ferdig rotet plante. Men man kan også pode to druekvister i hvile. Det er det siste som naturlig å gjøre på vinter og tidlig vår. Mer detaljer følger.

Hvorfor?

Vel det er flere grunner til at jeg vil prøve dette selv.  For det første ønsker jeg å koble en plante som jeg tror har gode rotegenskaper med en som jeg mener har gode fruktegenskaper.  Generelt så er det slik at man ønsker å finne en plante som skal fungere som rot mens den andre skal utgjøre selve druestokken med blader og fruktemner. Det har imidlertid vist seg at det ikke bare er egenskaper som man regner som "rotspesifikke" slik som vann og næringsopptak som overføres. Hvis for eksempel roten er spesielt vinterherdig kan dette gjøre druestokken mer herdig, og en rotstokk kan også fremme tidligere modning av druene og bedre avherding av veden til vinteren.
Det finnes i dag muligheter for å få kjøpt enkelte druesorter podet på spesielt egnete rotplanter. Disse rotstokkene er imidlertid spesielt egnet for druedyrking på kontinentet (hvor de blir produsert) og ikke nødvendigvis for Bergen. For oss her i Norge er dessuten muligheten til å velge hvilken rotstokk man ønsker begrenset. Norske forhandlere selger i hovedsak druer podet på en rotstokk som heter SO4. Denne roten fremmer kraftig vekst og tidlig modning. Dette høres kanskje bra ut, men problemet her vest ser ut til å være at den fremmer kraftig vekst også utover høsten. Dette gir store problemer med vedmodningen slik at vinterherdigheten på druestokken blir dårlig. I tillegg tåler selve rotstokken kraftig frost ganske dårlig. Dette gav seg utslag i at jeg mistet en rekke planter sist vinter.

...Det er i alle fall min teori.

Derfor begynte jeg å lete etter en drue som kunne passe som rotstokk. Det nærmeste er ofte det enkleste og i dag finnes det i hagesentere en amerikansk drue som heter Beta. Denne har flere positive egenskaper som jeg er interessert i. Den er ekstremt vinterherdig, den avmodner veden tidlig og den er svært lett å få til å rote seg. Faktisk satt jeg noen avkappede kvister ute i potter i hagen og selv med en kald forsommer rotet de seg fint og vokste noe. Mye av det genetiske materiale i Beta kommer fra V. riparia som er en drue som kan vokse under mange ulike forhold i USA, men den har også et relativt grunt rotnett som tåler mye fuktighet (Noe Bergen er kjent for.) Ikke bare det. Den har vært prøvd. I Hardin i Kina brukes den kommersielt (Ref: Tom Plocher).

Det var teorien. I senere innlegg får dere se hvordan det blir gjort og hvordan det går.

Novemberlinna?

Hvem skulle tro at november måned skulle gi bedre vekstforhold enn juni? Første del av juni var det knapt over 10 grader. Her lover Yr sol og nattetemperaturer over de man fikk i sommer. Skjønt sol er det vel ikke for mye av. Den titter så vidt over horisonten, ser litt på sørgelig nakne trekroner og forter seg ned til varmere strøk. Åge Aleksandersen hadde rett. Her trengs både mykje lys og mykje varme.

Jeg trøster meg imidlertid med at en av to ikke er så ille, og drueveden ser ut til å modne godt i år.

Druedata

Skandia -små, blå og best med makro-objektiv

Her følger oversiktstabeller fra de tre siste årene. Jeg har registrert knoppsprett, blomstring, fargeskifte og Brix-verdi ved høsting. Brix-målingene er basert på få druer og innhøstingen representerer den siste Brix-målingen selv om denne som regel er gjort for tidlig. Dette av praktiske formål fordi det ofte har vært så lite druer at plantene ikke har vært tildekket og druene senere har blitt spist av fugler.

2009:

Variant	Knoppsprett	Blomstring	Fargeskifte	Modning/høsting	Brix
Zilga	30.04		<17.08	30.09	13
Nordica	30.04	29.06	12.09	17.10	14
Schuyler	-	29.06	01.09	30.09	14
Trollhaugen	<26.04	28.06	30.08	13.09	13

 2010:  (Trollhaugen ble tildekket pga byggearbeid. Blomstret ikke.)

Variant	Knoppsprett	Blomstring	Fargeskifte	Modning/Høsting	Brix
Zilga	<21.05	08.07	01.09	30.09	12
Don Muskat	<21.05	19.07	14.09	12.10	11
Skandia	13-21.05	-	13.08	25.09	19
Hassansky sladki*	13-21.05	-	13.08	25.09	21
Nordica	21.05	<19.07	-	17.10	17
Rondo	<21.05	19.07	01.09	17.10	14,5
Alioshenkin	<21.05	04.08	-	17.10	10
Schuyler	12.05	30.06	27.09	17.10	12
Beta	<21.05	19.07	27.09	17.10	9
Sukribe	<21.05	>19.07	-	17.10	15
Supaga	<21.05	-	-	17.10	12

*Mot vegg

2011: (En rekke druestokker ble flyttet og eventuelle blomsterklaser ble fjernet. I løpet av vinteren døde 8/10 Solaris, 2/5 Rondo og 7/10 Cabernet cortis. Blomstringsværet var så dårlig at bare enkelte små drueklaser ble dannet.)

Variant	Knoppsprett	Blomstring	Fargeskifte	Modning/Høsting	Brix
Zilga	<29.04	29.06	-	16.09	12
Don Muskat	29.04	-	Sen aug.	16.09	13
Kuzminski sinni	-	10.06 (DH*)	02.08	06.09	15
Skandia	29.04	<09.07	<18.08	25.09	15
Hassansky sladki±	30.04	<<09.07	<18.08	23.09	21
Nordica	29.04	04.07	Tidl. okt	1510	14
Rondo	<08.05	03.08	Sen sept.	0810	13
Alioshenkin	<08.05	03.08	-	0810	12
Schuyler	<29.04	15.07	-	-	-

*DH=drivhus. Planten stod i drivhus tidlig i sesongen.

± Mot vegg

Døgngrader 2011

Den vegetative sesongen drar seg mot slutten og snart er det tid for å sitte inn og vegetere. Siden drueavlingen har vært laber føler jeg sterkt for å oppsummere. Når det er gjort er tiden inne for å se fremover mot 2012. Håpet er som kjent lysegrønt.

Først ute er en døgngradeoversikt.

I Bergen ser det ut som om det har vært et år på det jevne hvis vi sammenlikner det med målinger tilbake til 2005. Et slikt gjennomsnittsår er derimot betraktelig bedre enn snittet som værvarslingen opererer med. For Bergen er SDG(10)=421,5 og SDG(7)=923,7. Som tidligere nevnt får en liten økning i snittemperaturen store følger fordi den ligger så nær 10 grader.

	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	Snitt
Sum døgngrader (10)	544,4	833,3	530,8	715,7	650	526,6	635,7	633
Sum døgngrader (7)	1055,4	1349,6	1037,7	1234,4	1207	1003,7	1182,3	1152

Når det gjelder "vingården" i Hardanger har ikke temperaturen vært like bra der med SDG(10)= 593,8 og SDG(7)=1092,1, men forskjellene er ikke store. Jeg har ikke like detaljerte data fra de foregående årene men med snittemperaturen fra årene 1960-90 var SDG(10)=440,2 og SDG(7)=893.

En interessant observasjon er at selv om SDG(10) ligger likt eller høyere i Hardanger så er SDG(7) betydelig lavere. Dette bunner nok med at det er varmere om sommeren i Hardanger enn i Bergen mens Bergen har varmere vær på vår og høst. Druer som vokser ved lavere temperatur skulle således ha bedre forhold i Bergen.

Men nå har vi ikke diskutert nedbøren...

Skadedyr

Snegleskade

Hagesnegl har i år blitt den store synderen. Den har kanskje latt blomstene være, men skuddene har den tygget på villig vekk. Ikke har den tygget de tvert av. Neida, den har bare gnagd såpass på den ene siden at plantene sluttet å vokse. Pga vedvarende regn har forholdene vært ideelle for de dekorative små krypene og mens jeg har fjernet brunsneglene har de fått herje fritt.

Actionbilde av snegl

Elendig blomstring

I sommer har det vært en særdeles dårlig blomstring på drueplantene. Riktignok har jeg flyttet mange planter som jeg har klippet tilbake, men også de plantene som har fått stå fred har vært trist å observere. Fjorårets sommer var elendig og vinteren var hard. Dette har nok gitt lite blomsterknopper.
På mange av plantene stopper utviklingen av de gjenværende knoppene opp og de falt av nesten alle sammen i løpet av juni og juli. Dette skjedde med Zilga, Don Muskat, Solaris og Nordica som var dekket med vekstduk. Det samme skjedde med Skandia og Sumerset Seedless som ikke var tildekket.
Hos andre falt blomstene av etter blomstring. Det siste gjaldt i hovedsak Shuyler hvor det var vellutviklede blomsterklaser. Denne planten sto imidlertid i drivhus og jeg var bortreist under blomstringen slik at manglende bestøving kan være en årsak. Vannstress pga manglende vanning kan være en annen.

Hvorfor blomstene på de andre aldri utviklet seg er et større problem. Særlig siden dette innbefatter tøffe varianter som Skandia og Zilga som alltid har blomstret før. Problemet var allerede tydelig da jeg tok av vekstduken på plantene.

Trist, liten blomsterklase på Zilga som falt av da jeg rørte ved den.

Blomstringen hadde begynt, men mange av knoppene var små og falt av når man rørte ved klasen.

Jeg skyldte på sneglene.

Overalt fant jeg dette på bladene.

Sneglebæsj! Og der det er sneglebæsj er sneglene ikke langt unna.

Snegl tatt på fersken med tentaklene ute.

Ingen røyk uten ild, heter det seg, og snegler som bæsjer, de spiser. Drueplanter, tenkte jeg. Kanskje duken hadde laget et så lunt og fuktig miljø at sneglene likte seg ekstra godt og spiste det de kom over.

Det kan se ut som om sneglene liker seg under duken, men jeg tror nok ikke det er de som er skyld i den dårlige blomstringen.

Men hva kan det være da? Forklaringen tror jeg ligger i en kombinasjon av lav temperatur og mye regn.

Slutten av april var varm og resulterte i tidlig knoppsprett. Deretter gikk snittemperaturen betraktelig ned og kom ikke over 12 grader før vi var kommet 1/3 ut i juni. Siden det regnet mer eller mindre kontinuerlig i den samme perioden hadde vekstduken liten effekt siden temperaturen sjelden kommer høyere enn utenfor ved slikt vær.
En slik langtrukket vår er dessverre normalen for vestlandet, og dette gjør meg litt nedtrykt på drueprosjektets vegne. En trøst er imidlertid at det regnet mye mer en normalt er. Kanskje vekstduken vil være mer til hjelp ved normalt vårvær.

Alt er dessuten ikke like trist. I Hardanger blomstret Skandia rikelig på friland og Hassansky sladki fungerer godt overalt. Nå må jeg bare lære meg hvordan jeg skal få den til å bære så mye som mulig eller krysse den med en drue som kan gi større klaser.

Jeg har forøvrig skjønt at mens man i sydelige strøk har gode og dårlige år på vingården, tror jeg vi Bergen bare har dårlige år og uår. Det er selvfølgelig i uår man finner ut hva som virkelig er brukandes. Men nok er nok. Neste år satser jeg på et dårlig år.