Poding

Vinteren er ikke en tid man skal sitte å stirre sakte inn i veggen og drømme om varmere og lysere tider. Vinteren er tiden man kan pønske ut nye (urealistiske ?) prosjekter og starte med forberedelse og kanskje til og med gjennomføre dem.

Denne vinteren så er mitt hovedprosjekt å teste ut og lære meg poding av drueplanter.

Hva er poding?

Poding er når man føyer sammen plantedeler fra to ulike planter (ulike varianter eller arter) på en slik måte at de gror sammen til en plante i den hensikt å kombinere egenskapene fra de ulike plantene.

Hvordan?

Når det gjelder druer har man mange muligheter. Man kan ta materiale i vekst eller i hvile og pode det direkte på en ferdig rotet plante. Men man kan også pode to druekvister i hvile. Det er det siste som naturlig å gjøre på vinter og tidlig vår. Mer detaljer følger.

Hvorfor?

Vel det er flere grunner til at jeg vil prøve dette selv.  For det første ønsker jeg å koble en plante som jeg tror har gode rotegenskaper med en som jeg mener har gode fruktegenskaper.  Generelt så er det slik at man ønsker å finne en plante som skal fungere som rot mens den andre skal utgjøre selve druestokken med blader og fruktemner. Det har imidlertid vist seg at det ikke bare er egenskaper som man regner som "rotspesifikke" slik som vann og næringsopptak som overføres. Hvis for eksempel roten er spesielt vinterherdig kan dette gjøre druestokken mer herdig, og en rotstokk kan også fremme tidligere modning av druene og bedre avherding av veden til vinteren.
Det finnes i dag muligheter for å få kjøpt enkelte druesorter podet på spesielt egnete rotplanter. Disse rotstokkene er imidlertid spesielt egnet for druedyrking på kontinentet (hvor de blir produsert) og ikke nødvendigvis for Bergen. For oss her i Norge er dessuten muligheten til å velge hvilken rotstokk man ønsker begrenset. Norske forhandlere selger i hovedsak druer podet på en rotstokk som heter SO4. Denne roten fremmer kraftig vekst og tidlig modning. Dette høres kanskje bra ut, men problemet her vest ser ut til å være at den fremmer kraftig vekst også utover høsten. Dette gir store problemer med vedmodningen slik at vinterherdigheten på druestokken blir dårlig. I tillegg tåler selve rotstokken kraftig frost ganske dårlig. Dette gav seg utslag i at jeg mistet en rekke planter sist vinter.

...Det er i alle fall min teori.

Derfor begynte jeg å lete etter en drue som kunne passe som rotstokk. Det nærmeste er ofte det enkleste og i dag finnes det i hagesentere en amerikansk drue som heter Beta. Denne har flere positive egenskaper som jeg er interessert i. Den er ekstremt vinterherdig, den avmodner veden tidlig og den er svært lett å få til å rote seg. Faktisk satt jeg noen avkappede kvister ute i potter i hagen og selv med en kald forsommer rotet de seg fint og vokste noe. Mye av det genetiske materiale i Beta kommer fra V. riparia som er en drue som kan vokse under mange ulike forhold i USA, men den har også et relativt grunt rotnett som tåler mye fuktighet (Noe Bergen er kjent for.) Ikke bare det. Den har vært prøvd. I Hardin i Kina brukes den kommersielt (Ref: Tom Plocher).

Det var teorien. I senere innlegg får dere se hvordan det blir gjort og hvordan det går.