Litt sent ute med dette innlegget, men det passer siden drueplantene også var rimelig sent ute. Jeg har hatt ferie og vært på reise så de nøyaktige datoene for blomstring har jeg ikke bare anslag. Bare sorter med drueklaser nevnes.
Bergen på friland:
Zilga, Nordica, Beta, Jubilei novgoroda, Spulga og Mika 14-21.07.13. Rondo 21-28.07.13.
Trollhaugen, Alioshenkin, Hassansky sladki, Skandia, Guna, Madeleine sylvaner, Aurore, Queen of Esther, Somerset seedless, ES 5-8-17, Kuzminski og Michurinski kom ikke med blomster. Ei heller Beauty seedless og Frankenthaler i drivhus.
Utne på friland:
På grunn av relativ massedød i druefeltet i hardanger har det ikke vær så mye å rapportere derfra i år. Ved gjennomgang av skadene var det bare ES 5-8-17, Hasansky sladki, Zilga, Jubilei Novgoroda og Marechal joffre som ikke hadde visnet helt tilbake. Siden har blant annet Aurore våknet til liv og enkelte desperate rotskudd har kommet fra noen andre mindre hardføre sorter. Blomstring orker jeg knapt å tenke på, men enkelte klaser ble observert på Hasansky sladki og denne blomstret sannsynlig mellom 14-21.juli.
Det har vært en varm sommer til nå imidlertid og mange av de nevnte plantene har vokst godt gjennom sommeren så det er lov å håpe på bedre blomstring neste sommer.
Hvis noen får deja vu når de leser dette er det fullstendig forståelig...
Som en liten epilog til dette innlegget vil jeg opplyse om at jeg gir opp deler av frilandsprosjektet i Hardanger. Det ene feltet er i en nordøstvendt skråning med svært mye vann i grunnen og var nok i utgangspunktet et dårlig område for et testfelt. Prosjektet ble utført der utelukkende fordi jeg fikk fri tilgang til området. Det betyr IKKE at jeg har mistet troen på Hardanger, men at jeg ikke lenger orker å bruke tid og krefter på et prosjekt som aldri ser ut til kaste av seg for andre druesorter enn de aller mest hardføre. Tiden vil vise om jeg får tilgang til et nytt felt med bedre sol og grunnforhold. Jeg disponere fortsatt hus med hage i Hardanger og forholdene der er betraktelig bedre, men der er ikke plass til noen videre beplantning.
søndag 11. august 2013
tirsdag 9. juli 2013
Blomstring 2
Blir det ikke blomster blir det ikke bær. Dette er kanskje basalkunnskap hvis man dyrker frukt, men de siste par årene har jeg følt litt ekstra på akkurat dette problemet, for selv om jeg har fått fjorårsskuddene til å klare seg helt fint på flere druevarianter har det kommet skuffende lite blomster. Dette skyldes nok en kombinasjon av manglende varme og lys i vekstperioden. Forklaringen som sådan er vel enkel. En plante som står i kaldt og i skyggen bør prioritere vekst slik at den kommer ut av den fuktige, kalde underskogen som den tror at Bergen er. Det er lokgisk, men...
Men det kjennes som en dobbel straff for en dårlig sommer. Først skal en miste årets potensielle avling til en våt sommer og i samme slengen ødelegges neste års avling. Dette spesielle problemet synes ikke så utbredt østpå. Men det kan virke som at vi må i påvente av å finne den perfekte druer, bør finne en litt irrasjonell sort som alltid setter mye blomster uansett hva som skjedde året før og slik at det i alle falle blir avling de få somrene hvor været virkelig slår til.
Her har Rondo stukket seg frem som en spesielt irrasjonell drue. Den blomstrer villig vekk selv om planten er liten og fjoråret var kaldt og vått. Beta kommer også med rikelig blomster. Dessverre er det ikke varmt nok på friland hos meg for at noen av disse modner. Zilga har vært en gedingen skuffelse de siste par årene og i år har den blitt helt oppspist av hagesnegl igjen. Alioshenkin klarer knapt å få noen primærknopper gjennom vinteren og klasene fra disse er trasige greier. Nordica, Sukrie og Supaga har også skuffet. I Hardanger har Hassansky sladki og Skandia gitt godt med blomster mot vegg, men i Bergen har de vært beskjedne. Der er plantene en del mindre så det kan være de kommer senere, men jeg begynner å lure...
Det er jo kjekt at plantene vokser og at bladverket blir stort og fint, men det er begrenset hvor godt det er med dolma i lengden.
Et lyspunkt. Druer mot vegg i Hardanger funker utmerket. Hassansky sladki begynte å blomstre allerede 30.06. Så vidt jeg husker er det ny bestenotering og det gir gode muligheter til at druene får utvikle seg gjennom sommeren.
Men det kjennes som en dobbel straff for en dårlig sommer. Først skal en miste årets potensielle avling til en våt sommer og i samme slengen ødelegges neste års avling. Dette spesielle problemet synes ikke så utbredt østpå. Men det kan virke som at vi må i påvente av å finne den perfekte druer, bør finne en litt irrasjonell sort som alltid setter mye blomster uansett hva som skjedde året før og slik at det i alle falle blir avling de få somrene hvor været virkelig slår til.
Her har Rondo stukket seg frem som en spesielt irrasjonell drue. Den blomstrer villig vekk selv om planten er liten og fjoråret var kaldt og vått. Beta kommer også med rikelig blomster. Dessverre er det ikke varmt nok på friland hos meg for at noen av disse modner. Zilga har vært en gedingen skuffelse de siste par årene og i år har den blitt helt oppspist av hagesnegl igjen. Alioshenkin klarer knapt å få noen primærknopper gjennom vinteren og klasene fra disse er trasige greier. Nordica, Sukrie og Supaga har også skuffet. I Hardanger har Hassansky sladki og Skandia gitt godt med blomster mot vegg, men i Bergen har de vært beskjedne. Der er plantene en del mindre så det kan være de kommer senere, men jeg begynner å lure...
Det er jo kjekt at plantene vokser og at bladverket blir stort og fint, men det er begrenset hvor godt det er med dolma i lengden.
Et lyspunkt. Druer mot vegg i Hardanger funker utmerket. Hassansky sladki begynte å blomstre allerede 30.06. Så vidt jeg husker er det ny bestenotering og det gir gode muligheter til at druene får utvikle seg gjennom sommeren.
 |
| Hassansky sladki blomstrer ute i juni! |
søndag 23. juni 2013
Blomstring 1
Foreløpig har jeg ikke vært nevneverdig plaget med for mange druer eller overraskende tidlig blomstring her vest. Da kan det greit å trekke frem en av de få lyspunktene som man faktisk har her. For selv om det har vært en relativt kald vår her, man man med relativt enkle midler holde et lite drivhus oppvarmet og benytte seg av alt det fine lyset man har på forsommeren.
Jeg har tre druer i drivhuset mitt: Frankenthaler, Schuyler og Beauty seedless. På grunn av en noe tung start etter flytting har ikke Frankenthaler og Beauty seedless kommet med blomster forløpig, men Schuyler har tålt flyttingen bedre og gav meg litt druer allerede ifjor.
Med tilleggsvarme kom knoppsprett før 1. april for Schuyler. Ekstralaget med vekstduk gjorde det litt for mørkt i drivhuset imidlertid og denne ble derfor fjernet rundt 20 april. Etter dette har vekstforholdene vært ganske ideelle i drivhuset og dette resulterte i blomstring allerede 21. mai.
Det vil si at Schuyler blomstret 1 måned tidligere enn ifjor og at den brukte cirka 7 uker fra knoppsprett til blomstring. Den blomstret altså 2 måneder før det er vanlig på friland her i Bergen. Det kan neppe være noen ulempe at druene får vokse i årets to lyseste måneder. Med tanke på at drivhuset mitt får lite lys fra september er dette viktig for at druene skal modnes skikkelig.
Det sies at det tar cirka 8 uker fra knoppsprett til blomstring. Som forventet er dette bare et anslag og denne tiden kan nok presses noe ned ved gode forhold. Jeg kan tenke meg at denne tiden kan kuttes ned på ytterligere en uke med noe bedre lysforhold. Jeg ser for eksempel at Hassansky sladki og Skandia mot vegg brukte 7 uker fra knoppsprett til blomstring ifjor. Hvis duken klarer å bedre klimaet tilsvarende kan man kanskje forvente seg noe tilsvarende med Jubilei novgoroda, Hassansky sladki, Michurinski, Mika og Spulga i år. (Skandia har ikke blomsterknopper og Somerset seedless tror jeg er mer varmekrevende.) Det vil i så fall gi en teoretisk mulighet for at de få druene som kommer i år faktisk modner.
Jeg har tre druer i drivhuset mitt: Frankenthaler, Schuyler og Beauty seedless. På grunn av en noe tung start etter flytting har ikke Frankenthaler og Beauty seedless kommet med blomster forløpig, men Schuyler har tålt flyttingen bedre og gav meg litt druer allerede ifjor.
Med tilleggsvarme kom knoppsprett før 1. april for Schuyler. Ekstralaget med vekstduk gjorde det litt for mørkt i drivhuset imidlertid og denne ble derfor fjernet rundt 20 april. Etter dette har vekstforholdene vært ganske ideelle i drivhuset og dette resulterte i blomstring allerede 21. mai.
 |
| Schuyler i blomst |
Det sies at det tar cirka 8 uker fra knoppsprett til blomstring. Som forventet er dette bare et anslag og denne tiden kan nok presses noe ned ved gode forhold. Jeg kan tenke meg at denne tiden kan kuttes ned på ytterligere en uke med noe bedre lysforhold. Jeg ser for eksempel at Hassansky sladki og Skandia mot vegg brukte 7 uker fra knoppsprett til blomstring ifjor. Hvis duken klarer å bedre klimaet tilsvarende kan man kanskje forvente seg noe tilsvarende med Jubilei novgoroda, Hassansky sladki, Michurinski, Mika og Spulga i år. (Skandia har ikke blomsterknopper og Somerset seedless tror jeg er mer varmekrevende.) Det vil i så fall gi en teoretisk mulighet for at de få druene som kommer i år faktisk modner.
Status per 17.06 2013
Nå er det vel strengt tatt 23.06 idag, men jeg ser av tidligere innlegg at jeg har gitt en oppdatering 17.06 og det må jo være et poeng å være gjennomført. Som sedvanlig så regner det på St. Hans så det gir gode muligheter til inneaktiviteter som å regne ut døgngrader i excelark. Da kan må ut fine tallrekker slik som den du ser under.
10 grader 7grader
Hva er meningen med disse tallene? Som tidligere nevnt handler det om varmeakkumulasjon som igjen sies å være en indikator på hvor godt druene modner et gitt år. I mitt tilfelle handler det vel mest om druene modner eller ikke, men prinsippet er det samme. Siden noen av druene vokser allerede ved 7 grader i motsetning til den vanlige rene, europeiske vindruen opererer jeg med to indikatorer DG10 og DG7 som altså er summen av gjennomsnittet døgngrader over 7 eller 10.
Som du kan se så var det varmest i 2011, men det skal sies at dette er på grunn av en relativ varm vår som gav tidlig vekststart, men ikke nødvendigvis bedre vekst. Døgngrader er nok ikke den perfekte indikator i så måte. Snittemperaturer mellom 10 og 15 grader fra slutten av april gir i sum bedre resultater men det betyr ikke at druene liker det. Vekstmessig ser de absolutt ut som om de "foretrekker" å komme noe senere igang og at temperaturen deretter bør ligge mellom 15 og 20 grader (høyere for de mest varmekjære, de som man ikke bør prøve seg på her i Norge...)
Det gir derfor god mening å prøve og heve temperaturen et par grader slik at veksten ikke stopper opp når den først kommer igang. I år har jeg gjort et nytt forsøk med vekstduk
Druene på friland hvor primærknoppene har overlevd ser ut som om de har kommet like langt som i 2012. Under veksttduk er imidlertid resultatene betraktelig bedre. Mika, Jubilei novgoroda og Hassansky sladki når øyeblikkelig den øverste strengen og til og med Somerset seedles har den fine "knekken" i tuppen av skuddene som tyder på at den er i god vekst.
Det er imidlertid litt vanskelig å vite hvor mye duken hever temperaturen i snitt. Ved mye sol midt på dagen blir temperaturen nesten opp mot 10 grader høyere, men dette gjelder bare over noen timer midt på dagen. Hvis det regner derimot, er effekten minimal. Hvis man antar en gjennomsnittlig effekt på 1 grad per døgn blir DG10 181 under duken. En alternativ måte å regne på kan være å anta en gjennomsnittlig økt temperatur på 2 grader hvis det ikke regner. I sommer blir det så fall DG10 188 og DG7 311 under duken.
Mange spekulasjoner, men i sum kan man vel si at selv om våren har vært svært kald i vår ser det ut som om drueplantene raskt tar igjen det tapte hvis de får godt med varme etter at det kommer igang med veksten. Dette kan kanskje oppnås ved å dekke dem med duk den første halvdelen av sesongen. Nå gjenstår det å se om vi kan fremskynde blomstringen. Den bør være igang den første halvdelen av juli for at vi skal få mest mulig ut av vår korte sommer.
10 grader 7grader
| 17.06.2013 | 138 C | 266 C |
| 17.06.2012 | 105 C | 230 C |
| 17.06.2011 | 150 C | 354 C |
Hva er meningen med disse tallene? Som tidligere nevnt handler det om varmeakkumulasjon som igjen sies å være en indikator på hvor godt druene modner et gitt år. I mitt tilfelle handler det vel mest om druene modner eller ikke, men prinsippet er det samme. Siden noen av druene vokser allerede ved 7 grader i motsetning til den vanlige rene, europeiske vindruen opererer jeg med to indikatorer DG10 og DG7 som altså er summen av gjennomsnittet døgngrader over 7 eller 10.
Som du kan se så var det varmest i 2011, men det skal sies at dette er på grunn av en relativ varm vår som gav tidlig vekststart, men ikke nødvendigvis bedre vekst. Døgngrader er nok ikke den perfekte indikator i så måte. Snittemperaturer mellom 10 og 15 grader fra slutten av april gir i sum bedre resultater men det betyr ikke at druene liker det. Vekstmessig ser de absolutt ut som om de "foretrekker" å komme noe senere igang og at temperaturen deretter bør ligge mellom 15 og 20 grader (høyere for de mest varmekjære, de som man ikke bør prøve seg på her i Norge...)
 |
| Aurore og Madeleine sylvaner (bak) uten duk |
 |
| Hassansky sladki under duk |
Det er imidlertid litt vanskelig å vite hvor mye duken hever temperaturen i snitt. Ved mye sol midt på dagen blir temperaturen nesten opp mot 10 grader høyere, men dette gjelder bare over noen timer midt på dagen. Hvis det regner derimot, er effekten minimal. Hvis man antar en gjennomsnittlig effekt på 1 grad per døgn blir DG10 181 under duken. En alternativ måte å regne på kan være å anta en gjennomsnittlig økt temperatur på 2 grader hvis det ikke regner. I sommer blir det så fall DG10 188 og DG7 311 under duken.
Mange spekulasjoner, men i sum kan man vel si at selv om våren har vært svært kald i vår ser det ut som om drueplantene raskt tar igjen det tapte hvis de får godt med varme etter at det kommer igang med veksten. Dette kan kanskje oppnås ved å dekke dem med duk den første halvdelen av sesongen. Nå gjenstår det å se om vi kan fremskynde blomstringen. Den bør være igang den første halvdelen av juli for at vi skal få mest mulig ut av vår korte sommer.
onsdag 12. juni 2013
Varmesum og plantedekke
Mens vi venter på bedre druesorter og til syvende og sist, på vinen, må det være lov å gjøre forsøk på å bedre de lokale dyrkningsforholdene. Ifjor la jeg godt med svarte stener rundt plantene i egen hage, men utover dette ble det ikke gjort noe forsøk med plantedekke. Etter vanskelighetene i 2011 virker det liksom ikke så fristende.
I år kom tankene om forsøk på lokal klimaforbedring tilbake. Jeg valgte igjen å satse på vekstduk av det billige slaget. For å forhindre problemene fra 2011 valgte jeg å vente med å dekke til plantene før i i begynnelsen av mai. Rasjonalet var å unngå vind som kan være et stort problem om våren samt at duken egentlig ikke har så mye effekt før man begynner å nærme seg 10 grader. Siden vekstduk bare hever temperaturen 2-3 grader ved sol har det lite å si sålenge som temperaturene ute ligger mellom 0 og 5 grader.
For å øke levetiden på duken og holde duken litt unna plantene valgte jeg å legge en list over trestolpene og feste den et stykke fra plantene ved bakken. Steinene rundte plantene fungerte nå som en forankring for duken.
Erfaringene til nå er ganske oppløftene. Selv om jeg nok ikke kommer til å kjøpe den billige duken igjen fordi den går i stykker absolutt hele tiden, så virker den faktisk. Ved siden av rekken med tildekte druer har jeg en rad som er udekket. På nåværende tidspunkt har druene under duken vokst 20-30 cm lenger enn de andre og ved temperaturmålinger luften under duken 2-3 grader høyere ved sol 0g 1-2 grader hvis overskyet.
I år kom tankene om forsøk på lokal klimaforbedring tilbake. Jeg valgte igjen å satse på vekstduk av det billige slaget. For å forhindre problemene fra 2011 valgte jeg å vente med å dekke til plantene før i i begynnelsen av mai. Rasjonalet var å unngå vind som kan være et stort problem om våren samt at duken egentlig ikke har så mye effekt før man begynner å nærme seg 10 grader. Siden vekstduk bare hever temperaturen 2-3 grader ved sol har det lite å si sålenge som temperaturene ute ligger mellom 0 og 5 grader.
For å øke levetiden på duken og holde duken litt unna plantene valgte jeg å legge en list over trestolpene og feste den et stykke fra plantene ved bakken. Steinene rundte plantene fungerte nå som en forankring for duken.
Erfaringene til nå er ganske oppløftene. Selv om jeg nok ikke kommer til å kjøpe den billige duken igjen fordi den går i stykker absolutt hele tiden, så virker den faktisk. Ved siden av rekken med tildekte druer har jeg en rad som er udekket. På nåværende tidspunkt har druene under duken vokst 20-30 cm lenger enn de andre og ved temperaturmålinger luften under duken 2-3 grader høyere ved sol 0g 1-2 grader hvis overskyet.
 |
| Hassansky sladki under duk 120613 |
 |
| Guna på friland 120613 |
Planen videre er at duken skal være på til druene har blomstret for å se om det kan bedre fruktsettingen. Hvis duken holder da...
Neste år? Plast eller flettet vekstduk som tåler litt mer enn laber bris.
Knoppsprett 2
I år var knoppspretten en tilnærmet synkron hendelse. Etter en kald vinter og vår kom endelig varmen til 17. mai. Tre dager senere spratt samtlige druer på friland som vinteren ikke hadde frosset helt tilbake.
De som det gikk bra med i Bergen var Spulga, Jubilei Novgoroda, Mcihurinski, Hassansky sladki, Skandia, Mika, Somerset seedless, Guna, Trollhaugen, Kuzminski sini, Alioshenkin og ES 5-8-17. Ikke så overraskende gikk det dårlig med en del planter i vinter. Ontario død helt. Overraskende så skjedde dette også med Kristaly og Korinka russkaja. Disse ble imidlertid kjøpt inn ifjor og var i dårlig forfatning i utgangspunktet. Videre visnet Marchel joffre helt tilbake til rota mens Madeleine sylvaner, Madeleine celine, Queen of Esther, Malingre precoce, Aurore og Moskovski tilbake til stokken.
En større overraskelse var det at Beta (som jeg trodde tålte alt!) og Sukribe visnet mye tilbake. Disse to har jeg stammet noe opp mtp å ha de en pergola. Jeg vet ikke om dette er grunnet eller om de stå mer utsatt til. I høst var imidlertid veden godt avmodnet så det er et lite mysterium.
På friland i Hardanger har tilbakeslaget vært enda verre. 4/5 er mer eller mindre døde. De som ser ut til å klare seg var ikke overraskende Hasansky sladki, Trollhaugen, ES 5-8-17, Jubilei novgoroda. Marchal joffre klarte seg overraskende gjennom massedøden, men jeg fikk litt hakeslepp når tre vel etablert Skandiaplanter ser ut som om de har kastet inn håndkledet. I tillegg har gjenværende Solaris og Michurinski planter på podet rot takket for seg. Nå skal det sies at plassen er langt fra aktuell da den er vendt mot nordøst, undersolt om høsten og med mye vannsig i grunnen. Det blir nok ikke plantet annet enn de tøffeste sortene der i fremtiden. Hvis jeg får tak i et bedre plassert felt ryker nok hele druehagen
På en måte er det greit med slike tilbakeslag. Videre strategi blir at sorter som går helt ut tas ikke inn igjen (Bortsett fra Solaris som skal få en sjanse til) og sorter som strever, reduseres i antall og flyttes til bedre lokaliteter. Som erstatning skal jeg plante utelukkende de mest hardføre sortene slik at det med tiden kan bli en brukbar avling.
Så fikk jeg brukt Hassansky sladki-stiklingene i år også...
De som det gikk bra med i Bergen var Spulga, Jubilei Novgoroda, Mcihurinski, Hassansky sladki, Skandia, Mika, Somerset seedless, Guna, Trollhaugen, Kuzminski sini, Alioshenkin og ES 5-8-17. Ikke så overraskende gikk det dårlig med en del planter i vinter. Ontario død helt. Overraskende så skjedde dette også med Kristaly og Korinka russkaja. Disse ble imidlertid kjøpt inn ifjor og var i dårlig forfatning i utgangspunktet. Videre visnet Marchel joffre helt tilbake til rota mens Madeleine sylvaner, Madeleine celine, Queen of Esther, Malingre precoce, Aurore og Moskovski tilbake til stokken.
En større overraskelse var det at Beta (som jeg trodde tålte alt!) og Sukribe visnet mye tilbake. Disse to har jeg stammet noe opp mtp å ha de en pergola. Jeg vet ikke om dette er grunnet eller om de stå mer utsatt til. I høst var imidlertid veden godt avmodnet så det er et lite mysterium.
På friland i Hardanger har tilbakeslaget vært enda verre. 4/5 er mer eller mindre døde. De som ser ut til å klare seg var ikke overraskende Hasansky sladki, Trollhaugen, ES 5-8-17, Jubilei novgoroda. Marchal joffre klarte seg overraskende gjennom massedøden, men jeg fikk litt hakeslepp når tre vel etablert Skandiaplanter ser ut som om de har kastet inn håndkledet. I tillegg har gjenværende Solaris og Michurinski planter på podet rot takket for seg. Nå skal det sies at plassen er langt fra aktuell da den er vendt mot nordøst, undersolt om høsten og med mye vannsig i grunnen. Det blir nok ikke plantet annet enn de tøffeste sortene der i fremtiden. Hvis jeg får tak i et bedre plassert felt ryker nok hele druehagen
På en måte er det greit med slike tilbakeslag. Videre strategi blir at sorter som går helt ut tas ikke inn igjen (Bortsett fra Solaris som skal få en sjanse til) og sorter som strever, reduseres i antall og flyttes til bedre lokaliteter. Som erstatning skal jeg plante utelukkende de mest hardføre sortene slik at det med tiden kan bli en brukbar avling.
Så fikk jeg brukt Hassansky sladki-stiklingene i år også...
lørdag 11. mai 2013
Mens vi venter på vinen 3
Det er ikke bare druesaft som inneholder sukker. Faktisk kan man høste sukkerholdig væske allerede tidlig på våren allerede mens krokusen så vidt titter opp av bakken. Vi snakker om lønnesirup, eller lønnesevje, for å være mer presis.
I vår har det vært relativt perfekte forhold for et slikt prosjekt med kalde netter og relativt varme, solrike dager. Det gir mye sevjestrøm på dagtid samtidig som at knoppene ikke åpner seg.
Jeg boret et 8 mm stort hull i treet og passet på å la det skråne litt oppover. 8mm fordi det var dimensjonen på en plugg med en slange som jeg dyttet godt inn i hullet. Det lakk noe rundt, men cirka 5 dl kunne hentes ut hver dag. Siden sukkerinnholdet bare er 2 gram /100ml må det kokes inn betraktelig før det kan kalles sirup. Jeg samlet derfor inn over noen dager før jeg gikk igang med å koke sirup. Saften ble puttet i frysen etterhvert som den ble høstet.
Når man koker sirup av noen med så lavt sukkerinnhold må som sagt reduseres svært mye. Sirupen skal visstnok helst ha rundt 66% sukker. Mitt rekfraktometer går bare til 40%, men jeg skjønte snart at slike målinger er det ikke poeng i å gjøre før helt mot slutten. (Og strengt tatt ville nok litt enkel hoderegning kunne ha fortalt meg akkurat det samme.) Mot slutten skjer imidlertid alt svært fort, og det er da man må passe på. Hva sukkerinnholdet ble til slutt vet jeg ikke, men det både så bra ut og smakte forbausende godt. Den helgen ble det pannekaker med egenprodusert lønnesirup. Hele 40 ml ble det...
Kanskje ikke en fremtidig levevei dette heller.
I vår har det vært relativt perfekte forhold for et slikt prosjekt med kalde netter og relativt varme, solrike dager. Det gir mye sevjestrøm på dagtid samtidig som at knoppene ikke åpner seg.
Jeg boret et 8 mm stort hull i treet og passet på å la det skråne litt oppover. 8mm fordi det var dimensjonen på en plugg med en slange som jeg dyttet godt inn i hullet. Det lakk noe rundt, men cirka 5 dl kunne hentes ut hver dag. Siden sukkerinnholdet bare er 2 gram /100ml må det kokes inn betraktelig før det kan kalles sirup. Jeg samlet derfor inn over noen dager før jeg gikk igang med å koke sirup. Saften ble puttet i frysen etterhvert som den ble høstet.
Når man koker sirup av noen med så lavt sukkerinnhold må som sagt reduseres svært mye. Sirupen skal visstnok helst ha rundt 66% sukker. Mitt rekfraktometer går bare til 40%, men jeg skjønte snart at slike målinger er det ikke poeng i å gjøre før helt mot slutten. (Og strengt tatt ville nok litt enkel hoderegning kunne ha fortalt meg akkurat det samme.) Mot slutten skjer imidlertid alt svært fort, og det er da man må passe på. Hva sukkerinnholdet ble til slutt vet jeg ikke, men det både så bra ut og smakte forbausende godt. Den helgen ble det pannekaker med egenprodusert lønnesirup. Hele 40 ml ble det...
Kanskje ikke en fremtidig levevei dette heller.
 |
| Bergensk lønnesirup |
Abonner på:
Innlegg (Atom)