I år var knoppspretten en tilnærmet synkron hendelse. Etter en kald vinter og vår kom endelig varmen til 17. mai. Tre dager senere spratt samtlige druer på friland som vinteren ikke hadde frosset helt tilbake.
De som det gikk bra med i Bergen var Spulga, Jubilei Novgoroda, Mcihurinski, Hassansky sladki, Skandia, Mika, Somerset seedless, Guna, Trollhaugen, Kuzminski sini, Alioshenkin og ES 5-8-17. Ikke så overraskende gikk det dårlig med en del planter i vinter. Ontario død helt. Overraskende så skjedde dette også med Kristaly og Korinka russkaja. Disse ble imidlertid kjøpt inn ifjor og var i dårlig forfatning i utgangspunktet. Videre visnet Marchel joffre helt tilbake til rota mens Madeleine sylvaner, Madeleine celine, Queen of Esther, Malingre precoce, Aurore og Moskovski tilbake til stokken.
En større overraskelse var det at Beta (som jeg trodde tålte alt!) og Sukribe visnet mye tilbake. Disse to har jeg stammet noe opp mtp å ha de en pergola. Jeg vet ikke om dette er grunnet eller om de stå mer utsatt til. I høst var imidlertid veden godt avmodnet så det er et lite mysterium.
På friland i Hardanger har tilbakeslaget vært enda verre. 4/5 er mer eller mindre døde. De som ser ut til å klare seg var ikke overraskende Hasansky sladki, Trollhaugen, ES 5-8-17, Jubilei novgoroda. Marchal joffre klarte seg overraskende gjennom massedøden, men jeg fikk litt hakeslepp når tre vel etablert Skandiaplanter ser ut som om de har kastet inn håndkledet. I tillegg har gjenværende Solaris og Michurinski planter på podet rot takket for seg. Nå skal det sies at plassen er langt fra aktuell da den er vendt mot nordøst, undersolt om høsten og med mye vannsig i grunnen. Det blir nok ikke plantet annet enn de tøffeste sortene der i fremtiden. Hvis jeg får tak i et bedre plassert felt ryker nok hele druehagen
På en måte er det greit med slike tilbakeslag. Videre strategi blir at sorter som går helt ut tas ikke inn igjen (Bortsett fra Solaris som skal få en sjanse til) og sorter som strever, reduseres i antall og flyttes til bedre lokaliteter. Som erstatning skal jeg plante utelukkende de mest hardføre sortene slik at det med tiden kan bli en brukbar avling.
Så fikk jeg brukt Hassansky sladki-stiklingene i år også...
Her har Korinka Ruskaja og Liepajas Dzintars frosset tilbake til stokken, mens resten har klart seg fint (Somerset, Guna, Hasansky, Varduva, Michurinskii, Esther, Trollhaugen, Palantina, Muscat Bleu). Alle planter står lunt inntil mur.
SvarSlettHei
SvarSlettHer inne i Sogn var det ikkje noko mysterium at hardføre sortar fraus tilbake til gammal ved eller gikk heilt ut.Her skjedde det fordi vinteren var hard med djup tele opptil 1,5 meter der vi ikkje dekka til... når so varm vårsol kom samanhengande i 3 veker i mars/april med litt vind i tillegg så tørka stokkane ut fordi røttene stod i tele.
Dei eg hadde gjeve dekke på føttene er i toppform. Sortar som Solaris,Rondo,Sukribe og Zilga. Konklusjon her inne: Vil eg unngå frustrerande tilbakefrysning i harde vintrar med lite snødekke så må eg ta arbeidet med å dekke til.Det er hittil det viktigaste faktum for meg hvis eg vil ha ein vinhage over år.