Et hint av vår

Når jeg begynte å leke med tanken på druedyrking i Bergen hadde vintrene her vest vært av det milde slaget så langt bak i tid som jeg kunne huske. Dette var ikke bare basert på synsing. Jeg sjekket faktisk meteorologiske fakta. For eksempel er det sjeldent under minus 5 grader i Bergen og de siste 10 årene før jeg startet hadde det knapt vært et hint av nattefrost i april. Så kom tre sesonger hvor man fikk hyppige temperaturfall under minus 10 og i april ifjor fler dager med skikkelig nattefrost. Jeg burde kanskje ha sett 50 år tilbake i tid...

Årets vinter har vært preget av særdeles mye tørt og kaldt vær. Forsåvidt ikke så problematisk hvis det ikke hadde vært så mye barfrost. Jeg må innrømme at jeg er litt bekymret på vegne av de variantene som har mye vinifera i seg, men kanskje dette er en mulighet til å fase ut sorter som likevel ikke er verdt å satse på. Det er jo kjekt å teste ut foreskjellige typer, men litt plass avsatt til avling hadde gjort seg.

I år har jeg prøvd å tjuvstarte drivhuset mitt med litt ekstravarme. Typisk nok har jeg hatt mitt svare strev med å holde temperaturene over 0 om natten selv om jeg har kledd innsiden med fiberduk. Etter at jeg startet 1 mars har det knapt vært en dag uten nattefrost. Det er heller ikke vanlig kost her vest.

Værmeldingen fremover kommer ikke med milde løfter. Selv om temperaturkurvene har et vakkert sinuspreg er ikke det slikt jeg ønsker meg nå. Vind fra vest og rotbløyte for å fjerne telen i jorden er det jeg ønsker meg nå.

Det blir mye klaging om været på denne siden, men slik får det være. Jeg prøver å jobbe med meg selv her. En løsning kunne være å få seg et nytt motto: Forvent det uventede.

Døgngrader 2012

Det er mørkt ute og lett snødrev etter en uke med skikkelig vinterkulde. De fleste av plantene som ikke tåler sånt har blitt satt inn i kjelleren. Denne gangen glemte jeg imidlertid rosmarinen i drivhuset. Tror ikke den tåler minus 9 grader i en uke. Er også usikkert om mandeltreet ute vil klare seg selv om mesteparten er nedsnødd. Neste vår får vi se om det består den store vintertesten.

Men så til saken. Jeg har nå regnet ut antall døgngrader for Bergen for 2012. For enkelhets skyld regner jeg ut for perioden 01.04 tom 31.10. Vanligvis regnes døgngrader som snittemperaturen gjennom et døgn minus 10 ganget med antall dager. Med tanke på at noen druesorter vokser allerede ved 7 grader og oppover regner jeg også ut døgngrader hvor jeg trekker 7 fra snittemperaturen. Når jeg en gang begynner å få avling på plantene får vi se hvilken parameter som beskriver utfallet best.

Sum døgngrader(10) var 566,5 og sum døgngrader(7) 1011,7 som er lavere enn for 2011 da SDG(10) var 635,7 og SDG(7) var 1182,3. For de siste 8 årene gir dette et snitt på SDG(10) 624,7 og SDG(7) 1135,2. Det betyr at de siste to årene har vært kaldere enn snittet og 2012 kaldest. Dette gir imidlertid et noe skjevt bilde. Disse verdiene er sterkt preget av at somrene i 2006 og 2008 var svært varme. De andre årene har målingene ligget mellom 530 og 650.

I år har sommeren vært på det jevne og høsten vært ganske kald så dette er nok hovedårsaken til at tallene ligger mot den lave enden. Som håpefull druedyrker kan jeg ikke annet enn å håpe på at 2013 blir en uteligger i den varme enden av skalaen.

En sesong er over - en ny har begynt

Lett nattefrost ser drueplantene ut til å tåle. I hvert fall hvis det bare blir litt rim i gresset. Vanligvis er ikke det frosten som er problemer i Bergen. Men i år fikk vi den første smaken av frost her i hagen allerede natt til 23. september. Da røk det en squashplante som stod plassert ved bunnen av bakken hvor druene er. Bare for å demonstrere hvor lokalt et slikt fenomen kan være så stod det en annen squashplante cirka 1 meter unna som var like fin.
Likevel trodde jeg at dette bare var et lite skremmeskudd og høsten ellers ville bli som vanlig i Bergen, våt, kald og uten smak av frost.
Men så kom vinteren truende natt til 14. oktober og neste dag så drueplantene slik ut:

Plantene i denne skråningen har nå avsluttet sin andre sommer, og dessverre er det mange som ikke har veldig tydelig forveding bortsett fra de mest basale 3-4 knoppene. Får bare håpe at de ikke visner så mye tilbake som jeg frykter.

På en dag kan man velge å se tilbake på en heller traurig sesong eller man kan se fremover og håpe på bedre tider. Jeg velger det siste.

Drivhuset som de siste tre ukene har fått litt ekstra varme skal nå klargjøres for vinteren. Sitrusfruktene skal ut og drueplanter i potter, fiken og oliven skal inn. Dette markerer også fortsettelsen på mitt frøprosjekt. Idag ble frø fra Rondo, Vitis riparia, Vitis coignitea, Vitis labrusca (Niagara) og Vitis vinifera (Grønn italiensk muskatdrue) plantet i potter og satt i drivhuset. Frøene ble dekket med sand og senere skal jeg dekke med aluminiumsfolie for  hindre fordampning, lys og ev. skadedyr. De skal få en "naturlig" stratifisering.

De resterende frøene fra Skandia, Hassansky sladki og Schuyler skal stratifiseres inne sammen med Vitis arizonica som jeg bare har 10 frø av. Planen er at disse skal plantes inne i en varmekasse med kunstig lys om cirka 3 måneder.

2013 her kommer jeg.

Høsting

Siden jeg har druer litt forskjellige steder kan jeg dessverre ikke alltid høste på det mest ideelle tidspunktet. I helgen var jeg i Hardanger og høstet druer mot vegg. Hassansky sladki, Skandia og Rondo. HS og skandia var klare. Dessverre hadde trosten kommet seg på innsiden av nettet og spist nesten alle bæra.

Her har trosten rensket klaser med Hassansky sladki.

Siste jeg målte for 3 uker siden, lå HS på 17 Brix. De få bæra som var igjen lå rundt 19 Brix. Ikke spesielt imponerende stigning, men så har da været vært elendig i den samme perioden. Kanskje trosten har tatt alle de søteste bæra. Skandia lå i snitt rundt 16 Brix, men var ikke sure av den grunn og steinene var blitt brune. De var sannsynligvis modne.
Rondo derimot holdt et snittsukker rundt 14 Brix og var fremdeles svært sure. Klasene så imidlertid noe bedre ut da nettet her var skikkelig festet i kantene.

Rondo uten trosteangrep

Årets lærdom: Nettet må festes skikkelig!

Veraison

Et steg på veien mot modne druer er fargeskifte eller veraison, som det heter på fint. Vanligvis når frukt går fra hard til myk og fra grønn til blå betyr det at frukten er moden og spiseklar. I hvert fall etter noen dager. Første gangen dette skjedde med noen Aurora-druer jeg hadde på verandaen, trodde jeg det også gjaldt for druer. Det stemte ikke. Surt smågodt med småstein beskriver godt opplevelsen.

Det var først senere jeg skjønte at det tar 30 dager eller mer fra druene skifter farge til de faktisk er modne. Derfor det sannelig på tide at druene i Bergen begynner å ta litt farge. Jeg krever ikke så mye. Bare litt pigment gir håp.


Zilga

Rondo

Så får vi se i oktober da...

Men det finnes også lyspunkter. Forrige helg var vi Hardanger og plukket plommer. Og druer. Hassansky sladki hadde nådd 17 Brix og klasene har aldri vært så fine før. De var nesten like gode som plommene.

Opal, Edda, Rivers early, Reine Claude D'oulllins
og Hassansky sladki

Frøsorter -tidlige observasjoner

Jeg har plantet en del frø av Vitis riparia of Vitis amurensis som nå har vokst gjennom sommeren. Jeg vet ingenting om hvor frøene er høstet og i og med at variasjonen kan være stor med tanke på utbredelsen til riparia er det høyst usikkert hvordan plantene vil trives i Norge.
Noen frø ble sådd inne allerede i vinter. Her var det svært få frø det ble noe av. Men en amurensisplante har vokst 2 meter! Ellers var det heller begredelig. Frøene som ble sådd i drivhuset i april har det gått bedre med. Det er grei lærdom. Som forventet har det vært stor variasjon i veksthastighet og tilslag. Med tanke på at det var 100 frø av hver sort i utgangspunktet har tilslaget vært cirka 50%. Deretter har en god del av plantene bukket under kort tid etter spiring. De resterende plantene (Cirka 30 riparia og 20 amurensis) ble så plantet ut. Av disse er det igjen 3 til 4 av hver sort som utmerker seg og har strukket seg 30-40 cm. En del har ikke vokst noe siden utplanting og disse har blitt fjernet. Så får vi se hvor mange som blir igjen etter vinteren.

Når det gjelder fjorårets frøplanter, så dreier det seg om to frøplanter fra Skandia. (Jeg har ikke begynt med kontrollert bestøving så mest sannsynlig er bestøvingssorten også Skandia, men planten står like ved Hassansky sladki). Begge overlevde vinteren og har vokst cirka 40 cm i sommer. Dette er ikke spesielt imponerende i seg selv, men den ene planten ser ut til å ha en interessant egenskap. Som den eneste drueplanten i Bergen (som ikke har hatt noen tid innendørs eller i drivhus) har forvedingen begynt og med den forberedelsen til vinter. Dette har skjedd selv om sommeren ikke kan sies å ha vært spesiell varm. Denne skal jeg følge med på videre.

Forøvrig har noen av amurensisplantene fått høstfarge på de eldste bladene. De er intenst røde med gradering fra mørk rød til lys rød frem til de faller av. Så selv om de ikke kunne brukes for druenes del, er de spektakulære som pyntegrønt.

Blomstring 2

Det varierer selvfølgelig mye hvor mange dager druene trenger på å modnes etter start av blomstring. Tidlige druer trenger cirka 100 dager på å modne mens veldig tidlige druer kanskje modner etter bare 80 dager. Det avhenger selvfølgelig hvordan været er i perioden, men jeg tror ikke tar munnen for full når jeg påstår at druer som blomstrer etter 15 juli nok aldri blir moden her i Bergen. Hvis en slik drue skulle behøve 100 dager, ville den ikke modne før 25. oktober. Siden lite modning vil skje etter september pga manglende lys og varme, betyr det altså at de aldri vil bli til noe annet en harde, sure småstein.

Min andre blomstringsrapport inneholder altså alle skuffelsene.

Rondo, Alioshenkin, Don Muskat (Bergen) <24.07
Michurinski, Cabernet cortis 26.07

Til neste år vil forhåpentligvis en hel rekke andre sorter også blomstre.

Og jeg må finne en måte å lure de etternølerne til å blomstre et par uker til.

Hvis jeg skal avslutte med en positiv bemerkning vil jeg anslå at Hassansky sladki i Hardanger er moden i midten av september, og i år ser det ut til å bli litt avling.