Junidøden

Som tidligere nevnt har jeg et lite felt med druer i Hardanger også. Jeg får låne jorda gratis, men siden man driver med seriøs fruktdyrkning der inne, så har ikke jeg fått tilgang til det beste jordstykke. Det er en liten parsell i en fruktgård drevet på hobbybasis i en nordøstvendt skråning. I de tre lyseste månedene er det sol fra kl 06 til 18. Moreller, plommer og epler modner fint på gårdene rundt, men de seneste plommene er ikke så bra i denne parsellen. Nedbøren er 1350 mm i snitt (som er cirka halvparten av det vi får i Bergen.) Snittemperaturen er høyere i de tre sommermånedene, men lavere ellers i året. Dato for første og siste nattefrost er noenlunde likt med Bergen. Man kan i hovedsak regne med at det ikke er nattefrost etter 20 april eller før 15. oktober. Det gir cirka 170 frostfrie døgn, men som kjent er på vestlandet så er langt fra alle disse vekstdøgn.

Vi har et sommerhus i det samme området og er der relativt hyppig gjennom sommermånedene. Det er jo som regel da det er mest å gjøre med drueplantene så det lar seg gjøre å passe på dem selv om de ikke får like godt stell som hjemme.

Forrige helg var vi inne på tur og jeg gledet meg til å se hvordan det så ut på "druefarmen." Jeg hadde ikke store forhåpninger om mye vekst, men under klippingen tidligere på våren hadde det vært mange døde knopper og jeg hadde det latt være igjein mange korte fruktskudd i håp om at de basale knoppene var i bedre forfatning. Blødningen hadde i alle fall vært rikelig under klippingen så det hadde gitt håp om at planten var i live.

Den gang ei.

Plantene var like brune og triste som da jeg var inne og klippet dem i April. Ingen av knoppene som så friske ut på Solaris og Cabernet Cortis hadde sprunget ut. Selv Rondo så ut til å ha blitt skadet mer en forventet. På noen planter hadde det kommet frem noen sovende skudd, men disse så ut til å ha stoppet opp i veksten og tørket inn. Det samme hadde skjedd på enkelte primærknopper på Rondo.  I alt var 8/9 Cabernet cortis, 7/8 Solaris og 2/5 Michurinski døde. Og gjenværende så heller ikke spreke ut. Bare Skandiaplantene og 3 Michurinskiplanter så ut til å ha klart seg sånn noenlunde. Det er foreløpig for tidlig å si om det er flere planter som kommer til å gå ut, men en tinger er sikkert. Det var en trist dag.

I fjor høst var det barfrost på vestlandet i en måned før frosten kom og telen stakk dypt. Drueplantene hadde en dårlig sommer bak seg og var fremdeles i vekst og var dårlig avherdet når frosten kom. Dette har nok resultert i at planten har dødd ned til podepunktet ved noen tilfeller. Men siden det har kommet knopper på noen som senere har tørket inn er sannsynligvis rota også skadet. Når jeg skrapet vekk barken var det brunt og dødt i vekstsonen. Alle plantene som døde var podet på rotstokken SO4 som visstnok ikke skal være så kuldeherdig. Sannsynligvis har en fuktig mild høst avløst av barfrost vært den siste spikeren i kista etter fjorårets miserable sommer.
Feltet består av to områder hvorav det ene har dyp, muldrik og relativ fuktig jord(felt 1) mens det andre har stenete, skrinn og noe grunnere jord (felt 2). I Felt 1 er 11/15 podete planter døde mens i Felt 2 6/10 planter døde. Kanskje ingen overbevisende forskjell, men det skal legges til at mens plantene i Felt 1 var vel etablerte mens de i Felt 2 enda ikke er kommet i bæring og således burde hatt et mindre rotnett. Det kan nå i alle fall se ut som om god vanntilgang om høsten ikke er av det gode. Forsåvidt som forventet.

Da var det på sett og vis heldig at jeg hadde med nye planter fra Bergen klar til utplanting. Alle på egne røtter. Jeg har tilgode å miste drueplanter på egen rot som har vært plantet ut. Så får vi se om det er noe poeng i å fortsette dyrkingen på druefarmen i Hardanger eller om jeg må se meg om etter nytt land.

Drivhus

Så har jeg endelig fått meg et lite drivhus. Jeg må innrømme at det har vært et ønske i mange år, men det er først nå jeg har fått en hage jeg bestemmer bare over selv. Hagen vår nå er bratt og smal så det var ikke så mange plasser hvor grunnarbeidet var akseptabelt og det var over 4 meter til naboene i alle retninger. Det førte til at drivhuset ble lite, men jeg tror det er stort nok til mitt bruk.
Jeg gikk til innkjøp av Julianas minste drivhus som bare er 1,5 X 2 meter. Ifølge anbefalingene skulle man støype 80 cm dype pillarer for å feste rammen, men det anså jeg som uforholdsmessigmye arbeid tatt i betraktning at drivhuset er som en lekehytte. Istedenfor skrudde jeg fast 5x10cm tykke stokker på innsiden av rammen som fulgte med og festet disse igjen til trykkimpregnerte halve gjerdestolper som jeg grov cirka 70 cm ned i bakken. Det er sjelden dyp tele i Bergen og huset står beskyttet av hus og trær rundt den. Det har faktisk allerede bestått en slags ilddåp. To dager etter at det ble satt opp var det stiv kuling, og huset rikket seg ikke.
Siden planen er å sette inn drueplanter har jeg beholdt jorda inne i drivhuset, men bare druene skal settes rett i bakken. Planen er å dekke til resten av bunnnen med stein som skal gjøre det lettere å holde rent samtidig som deg kan fungere litt som varmemagasinering. Jeg bør vel også få inn en stor tønne med vann av samme grunn. Dette kan jevne ut forskjellen i temperatur og hindre at temperaturen synker så lavt om natten.

Drivhussokkel

Selve monteringen var et tålmodighetsarbeid siden de eneste instruksjonen som fulgte var skisser av vegger og ulike detaljer, men ingen hint om hvilken rekkefølge som det var lurt å skru delene sammen på. Nå kan jeg det, men nå er jo huset ferdig satt opp, og jeg vet ikke om jeg noensinne gidder å gjøre noe liknende igjen. Hvem skulle tro at jeg ville savne tegningene fra IKEA.

Ferdig arbeid!

Noen vil kanskje si at det er en fallitterklæring at en som prøver å få til druer på friland får seg drivhus, men det er ikke hovedsaklig druedyrking det skal brukes til. Om våren skal det brukes til å drive frem drueplanter slik at jeg slipper å fylle opp stuevinduene og om sommeren til varmekrevende grønnsaker. I hovedssak tomater.
Okei, så skal jeg ha et par drueplanter der inne, men bare for å trøste meg de årene sommeren utenfor går meg imot. Det er uansett så liten plass at de må skamklippes for å ikke ta over hele drivhuset, men jeg har aldri vært redd for å bruke saksen, så det går nok greit. Det kan dessuten være kjekt å ha noen gode spisedruer til å krysse med de tidlige sortene. Jeg har en Frankenthaler som har stått mot huset vårt i Hardanger med store klaser hvert år som jeg aldri har sett modne. Denne har nå kommet tilbake til Bergen og har fått plass i et hjørne. I et annet hjørne har jeg plantet Beauty seedless som ser ut til å være en interessant spisedrue for drivhus ifølge beskrivelsene jeg har funnet. I midten skal jeg sette Schuyler som jeg har hentet fra den parsellen jeg har sagt fra meg. Planen var å la de vokse med en stamme via veggen opp til mønet og kutte tilbake til korte fruktskudd fra den sentrale stammen om våren. Plantene skal stå i nordenden av drivhuset slik at de ikke tar solen til de andre plantene i drivhuset. Så får vi se om Bonsaidruedyrking lar seg gjennomføre.