Vin 2013

Det blir ikke vin hvis man ikke prøver. Ifjor hadde jeg en håndfull Schuyler og Rondo som jeg presset og gjæret i et forsøk på å lage en Rose. Det ble nok til en minibarflaske med fryktelig vin. Men det ble vin!

I år fikk jeg 1,2 kg modne druer som nevnt under innlegget Høsting. Bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk med et litt bedre utgangspunkt. Planen var å lage en lett rødvin med en blanding av Rondo, Hassansky sladki og Skandia.

Etter pressing hadde mosten en Brix på 21 og en pH på 3,51 (Med forbehold om at pH-meteret er rett kalibrert). Pressingen ble gjort for hånd med en godt rengjort potetmoser. Deretter lot jeg mosten gjære i 7 dager på steiner og skall før jeg presset ut mosten. Mosten ble satt i kjelleren som holder 15 grader for tiden. Ikke ideelt for rødvin kanskje, men jeg ønsket at prosessen skull gå litt roligere. Siden det ikke ble mer enn 4 dl ble gjærlåsen tilpasset et syltetøyglass. 

Nå etter 2 uker var det såpass mye bunnfall av døde gjærceller at jeg valgte å sile disse av. Vinen holdet 11 prosent som forventet og er lett, fruktig og litt syrlig. Tror det er lite tanniner så den må nok drikkes allerede neste høst...

Og de av dere som synes dette var mye arbeid for lite. Vi snakker nå om en produksjonsøkning på 400 %. Fortsetter det slik blir det to hele flasker vin neste år....

Årgang 2013

Høsting

Druehøstingen for en hobbydyrker på vestlandet tar ikke lang tid. Da er det viktig å gjøre litt høytid av det. Bortsett fra et par druer på Jubilei Novgoroda har jeg ikke noe modent i Bergen i år. I Hardanger er de få stokkene jeg har eldre og står mot vegg.

I år fikk de henge i fred for fuglene. Nettet hadde kommet opp i tide og potensielle åpninger behørig lukket med til dels patologisk nøyaktighet. Solen varmet fremdeles litt og temperaturen var behagelig. Jeg løsnet nettet forsiktig, brettet det sammen og pakket det vekk for i år. Deretter klippet jeg av små, men friske fine klasern en etter en. 2 minutters arbeid, men jeg strakk det til et kvarter. Høytid i oktober.

Skandia og Hassansky sladki hadde faktisk hengt litt i overkant lenge og Hassansky sladki hadde 24,6 Brix. Skandia hadde skuffende 17,6 Brix selv om jeg er ganske sikker på at de var modne. Rondo (18,2 Brix) kunne nok hengt lenger, men siden jeg skulle dra tilbake dagen etter og ikke hadde planlagt å komme tilbake i høst måtte de også til pers.

Tilsammen ble det altså 1,2 kg fra tre planter. Cirka like mye på hver plante men dessverre minst på Hassansky sladki selv om dette er den som er kraftigst og modner tidligst.

Hassansky sladki, Skandia og Rondo mot vegg

For å gi en mulighet til naturlig krysning av Hassansky sladki og Skandia hadde jeg latt fruktkvistene overlappe. Disse klasene skilte jeg fra de andre og tok ut frøene som jeg skal plante om tre måneder. Forsøk på manuell krysning mellom Rondo og Skandia resulterte i EN hel drue med en (1) stein..... Jeg har en mistanke om det skorter noe på teknikken.

Døgngrader 2013

Nattefrosten har tidvis vist seg i gresset de siste par ukene, men aldri krøpet over knehøyde. Til helgen er det imidlertid over. Da kommer nok dødsstøtet for sommeren.

Plantene i hagen har vokst fint i sommer og vil nok klare vinteren godt. Enkelte som Hasansky sladki og Skandia, har moden ved helt ut til tuppen av årsskuddene. Det har ikke vært mye å høste og jeg skal ikke snakke om det her, men det har vært en bra sommer. Bare se her:

I Hardanger var det tom litt bedre: SDG10: 721 og SDG 7:  1186.

Hvis vi får en slik sommer annet hvert år er det håp for de tidlige sortene. I hvert fall med litt støtte tidlig i sesongen. Mer om avling og slikt senere.

Blomstring 3

Litt sent ute med dette innlegget, men det passer siden drueplantene også var rimelig sent ute. Jeg har hatt ferie og vært på reise så de nøyaktige datoene for blomstring har jeg ikke bare anslag. Bare sorter med drueklaser nevnes.

Bergen på friland:
Zilga, Nordica, Beta, Jubilei novgoroda, Spulga og Mika 14-21.07.13. Rondo 21-28.07.13.

Trollhaugen, Alioshenkin, Hassansky sladki, Skandia, Guna, Madeleine sylvaner, Aurore, Queen of Esther, Somerset seedless, ES 5-8-17, Kuzminski og Michurinski kom ikke med blomster. Ei heller Beauty seedless og Frankenthaler i drivhus.

Utne på friland:
På grunn av relativ massedød i druefeltet i hardanger har det ikke vær så mye å rapportere derfra i år. Ved gjennomgang av skadene var det bare ES 5-8-17, Hasansky sladki, Zilga, Jubilei Novgoroda og Marechal joffre som ikke hadde visnet helt tilbake. Siden har blant annet Aurore våknet til liv og enkelte desperate rotskudd har kommet fra noen andre mindre hardføre sorter. Blomstring orker jeg knapt å tenke på, men enkelte klaser ble observert på Hasansky sladki og denne blomstret sannsynlig mellom 14-21.juli.

Det har vært en varm sommer til nå imidlertid og mange av de nevnte plantene har vokst godt gjennom sommeren så det er lov å håpe på bedre blomstring neste sommer.

Hvis noen får deja vu når de leser dette er det fullstendig forståelig...

Som en liten epilog til dette innlegget vil jeg opplyse om at jeg gir opp deler av frilandsprosjektet i Hardanger. Det ene feltet er i en nordøstvendt skråning med svært mye vann i grunnen og var nok i utgangspunktet et dårlig område for et testfelt. Prosjektet ble utført der utelukkende fordi jeg fikk fri tilgang til området.  Det betyr IKKE at jeg har mistet troen på Hardanger, men at jeg ikke lenger orker å bruke tid og krefter på et prosjekt som aldri ser ut til kaste av seg for andre druesorter enn de aller mest hardføre. Tiden vil vise om jeg får tilgang til et nytt felt med bedre sol og grunnforhold. Jeg disponere fortsatt hus med hage i Hardanger og forholdene der er betraktelig bedre, men der er ikke plass til noen videre beplantning.

Blomstring 2

Blir det ikke blomster blir det ikke bær. Dette er kanskje basalkunnskap hvis man dyrker frukt, men de siste par årene har jeg følt litt ekstra på akkurat dette problemet, for selv om jeg har fått fjorårsskuddene til å klare seg helt fint på flere druevarianter har det kommet skuffende lite blomster. Dette skyldes nok en kombinasjon av manglende varme og lys i vekstperioden. Forklaringen som sådan er vel enkel. En plante som står i kaldt og i skyggen bør prioritere vekst slik at den kommer ut av den fuktige, kalde underskogen som den tror at Bergen er. Det er lokgisk, men...

Men det kjennes som en dobbel straff for en dårlig sommer. Først skal en miste årets potensielle avling til en våt sommer og i samme slengen ødelegges neste års avling. Dette spesielle problemet synes ikke så utbredt østpå. Men det kan virke som at vi må i påvente av å finne den perfekte druer, bør finne en litt irrasjonell sort som alltid setter mye blomster uansett hva som skjedde året før og slik at det i alle falle blir avling de få somrene hvor været virkelig slår til.

Her har Rondo stukket seg frem som en spesielt irrasjonell drue. Den blomstrer villig vekk selv om planten er liten og fjoråret var kaldt og vått. Beta kommer også med rikelig blomster. Dessverre er det ikke varmt nok på friland hos meg for at noen av disse modner. Zilga har vært en gedingen skuffelse de siste par årene og i år har den blitt helt oppspist av hagesnegl igjen. Alioshenkin klarer knapt å få noen primærknopper gjennom vinteren og klasene fra disse er trasige greier. Nordica, Sukrie og Supaga har også skuffet. I Hardanger har Hassansky sladki og Skandia gitt godt med blomster mot vegg, men i Bergen har de vært beskjedne. Der er plantene en del mindre så det kan være de kommer senere, men jeg begynner å lure...

Det er jo kjekt at plantene vokser og at bladverket blir stort og fint, men det er begrenset hvor godt det er med dolma i lengden.

Et lyspunkt. Druer mot vegg i Hardanger funker utmerket. Hassansky sladki begynte å blomstre allerede 30.06. Så vidt jeg husker er det ny bestenotering og det gir gode muligheter til at druene får utvikle seg gjennom sommeren.

Hassansky sladki blomstrer ute i juni!

Blomstring 1

Foreløpig har jeg ikke vært nevneverdig plaget med for mange druer eller overraskende tidlig blomstring her vest. Da kan det greit å trekke frem en av de få lyspunktene som man faktisk har her. For selv om det har vært en relativt kald vår her, man man med relativt enkle midler holde et lite drivhus oppvarmet og benytte seg av alt det fine lyset man har på forsommeren.

Jeg har tre druer i drivhuset mitt: Frankenthaler, Schuyler og Beauty seedless. På grunn av en noe tung start etter flytting har ikke Frankenthaler og Beauty seedless kommet med blomster forløpig, men Schuyler har tålt flyttingen bedre og gav meg litt druer allerede ifjor.

Med tilleggsvarme kom knoppsprett før 1. april for Schuyler. Ekstralaget med vekstduk gjorde det litt for mørkt i drivhuset imidlertid og denne ble derfor fjernet rundt 20 april. Etter dette har vekstforholdene vært ganske ideelle i drivhuset og dette resulterte i blomstring allerede 21. mai.

Schuyler i blomst

Det vil si at Schuyler blomstret 1 måned tidligere enn ifjor og at den brukte cirka 7 uker fra knoppsprett til blomstring. Den blomstret altså 2 måneder før det er vanlig på friland her i Bergen. Det kan neppe være noen ulempe at druene får vokse i årets to lyseste måneder. Med tanke på at drivhuset mitt får lite lys fra september er dette viktig for at druene skal modnes skikkelig.

Det sies at det tar cirka 8 uker fra knoppsprett til blomstring. Som forventet er dette bare et anslag og denne tiden kan nok presses noe ned ved gode forhold. Jeg kan tenke meg at denne tiden kan kuttes ned på ytterligere en uke med noe bedre lysforhold. Jeg ser for eksempel at Hassansky sladki og Skandia mot vegg brukte 7 uker fra knoppsprett til blomstring ifjor. Hvis duken klarer å bedre klimaet tilsvarende kan man kanskje forvente seg noe tilsvarende med Jubilei novgoroda, Hassansky sladki, Michurinski, Mika og Spulga i år. (Skandia har ikke blomsterknopper og Somerset seedless tror jeg er mer varmekrevende.) Det vil i så fall gi en teoretisk mulighet for at de få druene som kommer i år faktisk modner.

Status per 17.06 2013

Nå er det vel strengt tatt 23.06 idag, men jeg ser av tidligere innlegg at jeg har gitt en oppdatering 17.06 og det må jo være et poeng å være gjennomført. Som sedvanlig så regner det på St. Hans så det gir gode muligheter til inneaktiviteter som å regne ut døgngrader i excelark. Da kan må ut fine tallrekker slik som den du ser under.

                    10 grader   7grader

17.06.2013	138 C	266 C
17.06.2012	105 C	230 C
17.06.2011	150 C	354 C

Hva er meningen med disse tallene? Som tidligere nevnt handler det om varmeakkumulasjon som igjen sies å være en indikator på hvor godt druene modner et gitt år. I mitt tilfelle handler det vel mest om druene modner eller ikke, men prinsippet er det samme. Siden noen av druene vokser allerede ved 7 grader i motsetning til den vanlige rene, europeiske vindruen opererer jeg med to indikatorer DG10 og DG7 som altså er summen av gjennomsnittet døgngrader over 7 eller 10.

Som du kan se så var det varmest i 2011, men det skal sies at dette er på grunn av en relativ varm vår som gav tidlig vekststart, men ikke nødvendigvis bedre vekst. Døgngrader er nok ikke den perfekte indikator i så måte. Snittemperaturer mellom 10 og 15 grader fra slutten av april gir i sum bedre resultater men det betyr ikke at druene liker det. Vekstmessig ser de absolutt ut som om de "foretrekker" å komme noe senere igang og at temperaturen deretter bør ligge mellom 15 og 20 grader (høyere for de mest varmekjære, de som man ikke bør prøve seg på her i Norge...)

Aurore og Madeleine sylvaner (bak)  uten duk

Det gir derfor god mening å prøve og heve temperaturen et par grader slik at veksten ikke stopper opp når den først kommer igang. I år har jeg gjort et nytt forsøk med vekstduk

Hassansky sladki under duk

Druene på friland hvor primærknoppene har overlevd ser ut som om de har kommet like langt som i 2012. Under veksttduk er imidlertid  resultatene betraktelig bedre. Mika, Jubilei novgoroda og Hassansky sladki når øyeblikkelig den øverste strengen og til og med Somerset seedles har den fine "knekken" i tuppen av skuddene som tyder på at den er i god vekst.

Det er imidlertid litt vanskelig å vite hvor mye duken hever temperaturen i snitt. Ved mye sol midt på dagen blir temperaturen nesten opp mot 10 grader høyere, men dette gjelder bare over noen timer midt på dagen. Hvis det regner derimot, er effekten minimal. Hvis man antar en gjennomsnittlig effekt på 1 grad per døgn blir DG10 181 under duken. En alternativ måte å regne på kan være å anta en gjennomsnittlig økt temperatur på 2 grader hvis det ikke regner. I sommer blir det så fall DG10 188 og DG7 311 under duken.

Mange spekulasjoner, men i sum kan man vel si at selv om våren har vært svært kald i vår ser det ut som om drueplantene raskt tar igjen det tapte hvis de får godt med varme etter at det kommer igang med veksten. Dette kan kanskje oppnås ved å dekke dem med duk den første halvdelen av sesongen. Nå gjenstår det å se om vi kan fremskynde blomstringen. Den bør være igang den første halvdelen av juli for at vi skal få mest mulig ut av vår korte sommer.