Harde fakta og myke endepunkter

Vitis amurensis plantet fra frø. Knoppsprett 22.04.

Ute truer frostnettene etter uker med uvanlig varmt vårvær. Etter å ha dekket til alle drueplantene med vekstduk, kan ikke en hobbydyrker annet enn å krysse  fingrene og håpe på varmere dager. Fortsatt vil ingen av mine naboer se meg i hagen bevæpnet med hårføner og vifteovner. Sikkert til det beste for alle parter.

Knoppsprett i Bergen skjedde i år ekstremt tidlig, dvs mellom 22-26.04, utenfor drivhus. Til sammenlikning vises data fra tidligere år.

2009	2010	2011	2012	2013
26.04-03.05	17-24.05	29.04-07.05	18-21.05	20-25.05

Det har altså ikke vært i nærheten av å skje så tidlig siden 2009. Til sammenlikning så spirer druene blant danske druedyrkere i gjennomsnitt mellom 03 og 7 mai. Det kan dessuten se ut som om det er større variasjon i Bergen enn vår naboer i sør.

Hva betyr tidlig knoppsprett utover at jeg blir nervøs for at frosten skal ta årets drueavling?

Som tidligere nevnt tror jeg det er kritisk for modning av druene at blomstringen skjer i slutten av juni begynnelsen av juli. Det er spesielt viktig at druene får vokse gjennom de vanligvis varme månedene juli og august for at dette skal være mulig. Denne påstanden passer godt med tallene fra Danmark hvor blomstringene de siste årene i snitt har skjedd mellom 28.06-05.07.

For at blomstringen skal skje så tidlig må plantene få tilstrekkelig tid til å utvikle seg. som man kan se av tallene fra Danmark tar dette i snitt 8 uker. Det er da lett å forstå at det da er problematisk hvis druene ikke spirer før 20 mai. Dette vil gjøre at blomstringene kommer 2-3 uker for sent og slikt blir det ikke vin av.

Nå er det ikke likegyldig hvilken temperatur druene har ETTER spiring. Kaldt vær er ikke bra og kan gi veksstagnasjon og sannsynligvis dårlig utvikling av blomsterknopper. Jeg dekker derfor med vekstduk ikke bare for å hindre frostskade, men for å holde temperaturen litt høyere rundt drueplantene generelt.

Oppfølging druekuriosa

Det er 26 februar og jeg klippet de første druene i hagen for et par uker siden. Ute er det 10 grader og kraftig sønnavind. Enkelte druesorter har begynt å "blø." Siden jeg ikke kan forvente noe egentlig vekst før om 2 måneder er nok det en smule tidlig. Hassansky sladki blør ikke, merkelig nok.

En drue som blør en hel del og som allerede kan skilte med Q-tip skudd er V. coignetiae.

Dette er ikke bra hvis det kommer frost siden Q-tip skudd er betraktelig mindre kuldeherdige enn lukkede knopper. Heldigvis er den en del knopper basalt på planten som ligger lengre bak i utviklingen.

Druekuriosa

Det er som kjent en rekke forskjellige arter med druer i tillegg til alle de forskjellige variantene som finnes av Vitis vinifera. Vitis coignetiae er en art med sitt naturlige utbredelsesområde i Korea og Japan samt i Sahkalin regionen i Russland som er nord for Japan.

Spesielle karakteristika for Vitis coignetiae er at vekstskuddene er rødgrønne og litt hårete. Således kan de likne litt på Kiwi (Actinidia chinensis) som forøvrig også kommer fra øst-asia, bare litt lenger sør. De egner seg visstnok dårlig til vin da druene inneholder en del bitre smakselementer, men vokser godt i temperert klima og er dekorartive både sommer og høst.

Så hvorfor skulle man bry seg om en slik drue?

Vel, dette er for eksempel en grunn:

Bortsett fra at vinteren i Sahkalin er mye KALDERE enn det vi klarer å by på her vest er sommertemperturene ganske sammenliknbare. OK så er det noe varmere i juli-september i Sakhalin, men mai og juni er varmere i Bergen. 

Dette betyr at det sannsynligvis allerede finnes en drue som skulle klar seg greit her vest og gi avling. Denne burde videre vær velegnet til å bruke i kryssningsforsøk. Det beste av alt er at Vitis coignetiae er lett å fa tak i. Du kan faktisk kjøpe frø på Impecta hvis du vil. På svensk heter den "Rostvin," åpenbart fordi vekstskuddene er rustfargede, ev. er det pga høstfargen.  Det finnes også spesifikke varianter i handel slik som Crimson glory vine og Claret cloak, men jeg har ikke sett disse på noen norsk hagesenter. De kan kanskje importeres fra EU med plantesertifikat hvis du finner en villig selger.

Hvorfor gjør jeg ikke bare det, tenker du sikkert?

Vel, jeg har gjort det med frøene og det er bare dette problemet kalt genetisk variasjon og tilslag. Det står ingen steder hvor frøene fra Impecta har blitt høstet. Det kan i teorien ha blitt plukket fra planter som vokser vilt i Sør Korea hvor vinteren fortsatt er kald, men hvor sommeren er betraktelig varmere enn noe vi kan tilby her vest. Og siden Sakhalin er et stykke unna, jeg ikke kjenner noen der og de ikke ser ut til å ha så mange nettbutikker som selger frø der borte er jeg like langt.

Bare to av mine 30 frø spirte og mens den ene døde ung vokste den andre godt gjennom sommeren selv om mye av den ble tilbrakt i drivhus. Dessverre ble den utsatt for tørke i en uke. Og død. Dvs jeg har en liten jvist med en liten rotstubbe på, men det ser ikke ut som om det kommer nye blader. Det rare var at ingen av de to som kom opp liknet på det man skulle forvente seg av Vitis coignetiae. Bladene var grønne og glatte. Liknet mistenkelig på Vitis amurensis. Men kanskje det er så stor variasjon og vi kjenner Vitis coignitea som rødtuppet og hårete fordi det er slik "Crimson glory vine" er. Nok om det.

Historien ender ikke her. Det lykkes meg nemlig å få tak i en stikling (eller tre) fra en Vitis coignetiae som vokser i Bergen. Oh, lykke. Hvilken variant der er, vites ikke, men en av de slo til og vokser fint i hagen. Denne er hårete og rustrød som kiwien som står like ved siden av.

Vil den blomstre? Kanskje ikke i sommer, men neste år er det meget mulig. Det interessante med denne er at  knoppene har begynt å svelle allerede i februar.

 Siden snittemperaturen har ligget rundt 4,3 grader den siste måneden må det bety at denne varianten ser ut til utvikle seg under svært lave temperaturen. Kanskje ingen fordel mtp vårfrost, men uansett interessant. 

Vin 2013

Det blir ikke vin hvis man ikke prøver. Ifjor hadde jeg en håndfull Schuyler og Rondo som jeg presset og gjæret i et forsøk på å lage en Rose. Det ble nok til en minibarflaske med fryktelig vin. Men det ble vin!

I år fikk jeg 1,2 kg modne druer som nevnt under innlegget Høsting. Bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk med et litt bedre utgangspunkt. Planen var å lage en lett rødvin med en blanding av Rondo, Hassansky sladki og Skandia.

Etter pressing hadde mosten en Brix på 21 og en pH på 3,51 (Med forbehold om at pH-meteret er rett kalibrert). Pressingen ble gjort for hånd med en godt rengjort potetmoser. Deretter lot jeg mosten gjære i 7 dager på steiner og skall før jeg presset ut mosten. Mosten ble satt i kjelleren som holder 15 grader for tiden. Ikke ideelt for rødvin kanskje, men jeg ønsket at prosessen skull gå litt roligere. Siden det ikke ble mer enn 4 dl ble gjærlåsen tilpasset et syltetøyglass. 

Nå etter 2 uker var det såpass mye bunnfall av døde gjærceller at jeg valgte å sile disse av. Vinen holdet 11 prosent som forventet og er lett, fruktig og litt syrlig. Tror det er lite tanniner så den må nok drikkes allerede neste høst...

Og de av dere som synes dette var mye arbeid for lite. Vi snakker nå om en produksjonsøkning på 400 %. Fortsetter det slik blir det to hele flasker vin neste år....

Årgang 2013

Høsting

Druehøstingen for en hobbydyrker på vestlandet tar ikke lang tid. Da er det viktig å gjøre litt høytid av det. Bortsett fra et par druer på Jubilei Novgoroda har jeg ikke noe modent i Bergen i år. I Hardanger er de få stokkene jeg har eldre og står mot vegg.

I år fikk de henge i fred for fuglene. Nettet hadde kommet opp i tide og potensielle åpninger behørig lukket med til dels patologisk nøyaktighet. Solen varmet fremdeles litt og temperaturen var behagelig. Jeg løsnet nettet forsiktig, brettet det sammen og pakket det vekk for i år. Deretter klippet jeg av små, men friske fine klasern en etter en. 2 minutters arbeid, men jeg strakk det til et kvarter. Høytid i oktober.

Skandia og Hassansky sladki hadde faktisk hengt litt i overkant lenge og Hassansky sladki hadde 24,6 Brix. Skandia hadde skuffende 17,6 Brix selv om jeg er ganske sikker på at de var modne. Rondo (18,2 Brix) kunne nok hengt lenger, men siden jeg skulle dra tilbake dagen etter og ikke hadde planlagt å komme tilbake i høst måtte de også til pers.

Tilsammen ble det altså 1,2 kg fra tre planter. Cirka like mye på hver plante men dessverre minst på Hassansky sladki selv om dette er den som er kraftigst og modner tidligst.

Hassansky sladki, Skandia og Rondo mot vegg

For å gi en mulighet til naturlig krysning av Hassansky sladki og Skandia hadde jeg latt fruktkvistene overlappe. Disse klasene skilte jeg fra de andre og tok ut frøene som jeg skal plante om tre måneder. Forsøk på manuell krysning mellom Rondo og Skandia resulterte i EN hel drue med en (1) stein..... Jeg har en mistanke om det skorter noe på teknikken.

Døgngrader 2013

Nattefrosten har tidvis vist seg i gresset de siste par ukene, men aldri krøpet over knehøyde. Til helgen er det imidlertid over. Da kommer nok dødsstøtet for sommeren.

Plantene i hagen har vokst fint i sommer og vil nok klare vinteren godt. Enkelte som Hasansky sladki og Skandia, har moden ved helt ut til tuppen av årsskuddene. Det har ikke vært mye å høste og jeg skal ikke snakke om det her, men det har vært en bra sommer. Bare se her:

I Hardanger var det tom litt bedre: SDG10: 721 og SDG 7:  1186.

Hvis vi får en slik sommer annet hvert år er det håp for de tidlige sortene. I hvert fall med litt støtte tidlig i sesongen. Mer om avling og slikt senere.

Blomstring 3

Litt sent ute med dette innlegget, men det passer siden drueplantene også var rimelig sent ute. Jeg har hatt ferie og vært på reise så de nøyaktige datoene for blomstring har jeg ikke bare anslag. Bare sorter med drueklaser nevnes.

Bergen på friland:
Zilga, Nordica, Beta, Jubilei novgoroda, Spulga og Mika 14-21.07.13. Rondo 21-28.07.13.

Trollhaugen, Alioshenkin, Hassansky sladki, Skandia, Guna, Madeleine sylvaner, Aurore, Queen of Esther, Somerset seedless, ES 5-8-17, Kuzminski og Michurinski kom ikke med blomster. Ei heller Beauty seedless og Frankenthaler i drivhus.

Utne på friland:
På grunn av relativ massedød i druefeltet i hardanger har det ikke vær så mye å rapportere derfra i år. Ved gjennomgang av skadene var det bare ES 5-8-17, Hasansky sladki, Zilga, Jubilei Novgoroda og Marechal joffre som ikke hadde visnet helt tilbake. Siden har blant annet Aurore våknet til liv og enkelte desperate rotskudd har kommet fra noen andre mindre hardføre sorter. Blomstring orker jeg knapt å tenke på, men enkelte klaser ble observert på Hasansky sladki og denne blomstret sannsynlig mellom 14-21.juli.

Det har vært en varm sommer til nå imidlertid og mange av de nevnte plantene har vokst godt gjennom sommeren så det er lov å håpe på bedre blomstring neste sommer.

Hvis noen får deja vu når de leser dette er det fullstendig forståelig...

Som en liten epilog til dette innlegget vil jeg opplyse om at jeg gir opp deler av frilandsprosjektet i Hardanger. Det ene feltet er i en nordøstvendt skråning med svært mye vann i grunnen og var nok i utgangspunktet et dårlig område for et testfelt. Prosjektet ble utført der utelukkende fordi jeg fikk fri tilgang til området.  Det betyr IKKE at jeg har mistet troen på Hardanger, men at jeg ikke lenger orker å bruke tid og krefter på et prosjekt som aldri ser ut til kaste av seg for andre druesorter enn de aller mest hardføre. Tiden vil vise om jeg får tilgang til et nytt felt med bedre sol og grunnforhold. Jeg disponere fortsatt hus med hage i Hardanger og forholdene der er betraktelig bedre, men der er ikke plass til noen videre beplantning.