Status per 16.06.2015 (En smule forsinket)

 Bare for å sette forsommeren litt i perspektiv får dere se de harde temperaturfakta fra de siste 5 årene.

Antall døgngrader (DDG10 og DDG7) før midten av juni:

                       10 grader  7grader

16.06.2015       24 C        139 C

15.06.2014     187 C        348 C

17.06.2013     138 C        255 C

17.06.2012     105 C        230 C

17.06.2011     150 C        354 C

Det er ganske tydelig at 2015 skiller seg ut fra de andre årene. Dette er jo forsåvidt interessant, men midten av juni er noe tilfeldig valgt ut. Det som kanskje hadde vært mer interessant hadde vært å vite hvor mange DDG10/7 som er nødvendig før blomstring. Dette kan undersøkes både individuelt per drue samt frem til ønsket blomstringsdato. Som tidligere anslått er det ønskelig at druene starter blomstringene innen utgangen av juni for at druene skal modne. 

Ifjor blomstret Skandia (periode under duk) allerede 14.06 med cirka 187 DDG10 utenfor. I år blomstret Skandia (under duk og deretter plast) 04.07 med cirka 119 DDG10 utenfor. Bare under duk blomstret den ikke før 04.08 med 253 DDG10 utenfor. 

Ganske sprikende resultater dette, men kanskje den reelle DDG10 hvor Skandia blomstrer i min hage er rundt 200 DDG10 hvis druene er under duk. Flere målinger er nødvendig for å få sikrere tall og ideelt sett burde man gjøre målinger uten at det er satt inn tiltak i form av vekstduk eller plast så lenge jeg ikke måler temperaturene under dekket selv. Men det er for mye arbeid å registrere dette og uten vekstduk, ingen druer. Jeg tror det er mer fornuftig å legge til et visst antall grader hvis duk brukes og et annet antall grader hvis plast brukes. Usikkerheten vil bli større, men med flere målingerkan jeg kanskje kompensere. Skal prøve å se på tidligere registreringer.

Hvorfor gjøre dette? Hvis man vet hvor mye varme som skal til før druene blomstrer kan man kanskje ev. hente inn en skjev start med passende tiltak.  Hvis man skal rekke å hente inn en skjev start bør sannsynligvis ekstratiltak settes inn tidligere enn midten av juni som i år. Kanskje status 0106 og 2506 er mer nyttig.

Veraison 2015

Vi nærmer oss raskt september. Selv om langtidsvarselet lover relativt godt

og august har vært den beste måneden denne sommeren, er det tydelig at det er begrenset hvor mye tapt voksetid som kan tas igjen på sensommeren. Denne rapporten vil således kunne bli særdeles kort. Jeg får kompensere med å skrive mer om hver sort...

Skandia i potte

Jeg har noen druestokker som står i store potter. Disse kan tjuvstarte i drivhuset før jeg setter dem ut når nattetemperaturen går over 10 grader en gang i mai/juni. Dette har jeg tenkt kunne være praktisk for litt marginale sorter som jeg ønsker å beholde mtp krysninger. Pga de har begrenset med plass vil de selvfølgelig bære mye mindre.
Hvorfor jeg har en Skandia i potte passer kanskje ikke helt inn i denne forklaringen siden de er blant de tidligste druene jeg har, men alt man gjør trenger vel ikke alltid å være like fornuftig.
Skandia i potte blomstret fom 2705 i drivhuset. Jeg trodde blomstringen gikk bra, men som du ser er det ganske mye "hens and chickens" noe som tyder på dårlig pollinering. Det kan jo være at Skandia er en dårlig pollensort.
Tanken var altså å sette ut Skandia når nattetemperaturen kom over 10 grader. Problemer var bare at det aldri skjedde, Til slutt måtte Skandia og en anne pottet drue (Madeleine Sylvaner) ut av drivhuset for å gi plass til Queen of Esther, Schuyler og Kosmonaut som stod mer eller mindre på stede hvil etter knoppsprett. Dette var 12 juni. Begge plantene ble plasser inn mot husveggen for å stå mest mulig lunt, men det hjalp ikke så lenge gjennomssnittstemperaturen uken etter var under 10 grader. Det gikk som det måtte gå. Skandia og Madeleine Sylvaner trodde høsten var på vei, slutte å vokse og begynte å kaste bladene.
Som kan se av bildet er årsskuddet forvedet for lenge siden. Det du ikke kan se er at det bare sitter to små, avblekede blader igjen på tuppen av årskuddet. Druene har 14-15 Brix, men vil nok aldri komme noe høyere.
Grei lærdom det der. Det straffer seg å utsette druer i god vekst for lave temperaturer.

Hasansky sladki mot vegg i Hardanger 160815

Neste drue med fargeskifte skjedde først forrige helg (1608). Jeg har noen druestokker i Hardanger som nå begynner å nærme seg 10 år gamle, Som du kan se av bildet over er det såvidt antydning til farge Hasansky sladki, Ifjor noterte jeg fargeskifte 2707, men det var jo et eksepsjonelt år og druene ble plukket allerede 3008,

Hasansky sladki 270714

I 2013 ble druene i Hardanger høstet 5. oktober. Når skjedde fargeskiftet den gang?

Hasansky sladki 18.08.13

Jeg ble litt positivt overrasket når jeg så dette, men som du kan se av bildet er nok denne obsarvasjonen gjort noe senere mtp utvikling av bærene. Jeg vil tro at fargeskifte startet reelt sett i hvert fall en uke før. Således ligger nok sannsynligvis druene mot vegg i Hardanger cirka en uke etter 2013-skjema.

Til slutt, tilbake til Skandia i Bergen (Har ikke Hasansky sladki med druer i Bergen i år, men det er en annen historie). I dag våget jeg meg ut i hagen mellom regnbygene (Kort tur) for å inspisere og endelig kommer det indikasjoner på at druene kan komme til å skifte farge i år.
La meg understreke; disse druene har ikke stått på friland uten betydelig hjelp. Rundt samme tid som Skandia i potte trodde det var i ferd med å bli vinter gikk jeg til innkjøp av 0,2 mm fuktsperre på nærmeste byggvare og byttet vekstduken med plast. Plasten forankret jeg til jorda med 30 cm lange biter med stålwire som satte ned i jorda som bøyler. Plasten ble lagt over rekken som et telt og på varme dager åpnet jeg telt-tunnellen i begge ender for å forhindre overoppheting. Effekten av tiltaket var synlig etter bare et par dager. De varmehungrige druene vokste hurtig og Skandia startet blomstringen tre uker senere rett før jeg dro på sommerferie. Jeg måtte åpne tunnellen i begge ender fordi jeg da ikke hadde mulighet å justere ved plutselig høye temperaturer. Dessverre ble dette etterfulgt av nye tre uker  med kaldvær og regn.
Med idag er altså fargeskifte igang.

Skandia 300815

Skandia og Hasansky sladki følger hverandre noenlunde i modning selv om Hasansky sladki som regel ligger et lite steg foran. Sånn sett kan det virke som om druene i Bergen år ligger 3 uker etter et "normalår" som 2013. Neste år bør nok plasten på allerede 0106 hvis mai svikter for å kunne ta igjen tapt tid,

Kan det bli værre? (En stemningsrapport fra starten av juni 2015. Publisert i august pga værdepresjon...og ja, det ble værre.)

Det er dager man synes at druedyrking på Vestlandet er omtrent like festlig som å ta løpefart og stange hodet i veggen. Den siste måneden har jeg kjent på denne følelsen jevnlig.

 

Som du kan se har gjennomsnittstemperaturen holdt seg helt stabil den siste måneden og den er langt under 10 grader. Jeg hadde ikke trodd det var mulig.



 

I tillegg har mai vært den våteste maimåneden i Bergen noensinne, altså siden man begynte å måle slikt på 1800-tallet en gang.

Er det mulig? Er det tillatt. Finnes det ikke en lov mot slikt? Tydeligvis ikke.

Dette hadde kanskje ikke vært så ille om det noe håp om bedring, men som du kan se av langtidsvarselet er det også nitrist.

 

 

 

Synes du at jeg syter? Vel, kanskje jeg syter ørlite grann. Men faktum er at ingen av drueplantene har vokst en cm etter at knoppene åpnet seg. De er bokstavelig talt frosset fast i en evig knoppsprett.

 

 

Hva skal jeg gjøre med det? Hva kan jeg gjøre? Jo, nå kom jeg på det. Jeg ser etter en passende vegg og renne i med hodet først. 

 

 

Poding anno 2015-Oppfølging

Podeforsøkene gikk ikke bra selv om utgangspunktet med vel etablerte planter skulle tilsi det. Ingen av podingene slo til. Jeg har ingen god forklaring på dette utover at det fra perioden podingen ble utført og frem til slutten av juli så har det vært uvanlig kaldt. Dette kan ha gitt dårlig vekst i kambium (som i alle andre deler av planten) og til slutt uttørking. Plantene har alle sendt nye skudd fra sovende knopper under podepunktet, men dette var ikke utslagsgivende, tror jeg, fordi jeg hele tiden passet på å ta vekk villskudd frem til jeg gav opp hele podinga, og det var hele tiden god væskestrøm opp til kvisten.

Krysningsforsøk

Endelig ser det ut til at mine bestrebelser med å krysse ulike sorter ser ut til å, vel, kanskje ikke bære frukter, men i alle fall spirer og gror. I fjor krysset jeg Amur-1 (hunnblomster) med den eneste tilgjengelige pollen jeg hadde: Frankentaler som blomstret i drivhuset. Frankentaler modner sent og får store klaser. Amur 1 modnet relativt tidlig (cirka 15 september) og fikk små klaser. Når jeg sier små klaser, mener jeg små. Det var kanskje 10 blomster, men det ble bare 2 druer med til sammen 3 frø. Alle frøene spirte.

 

Håper er selvfølgelig å få en sort som modner relativ tidlig med store klaser. Sannsynligvis skjer det motsatte, men den som intet våger ...

100 % springsevne på frø fra morplanten Amur-1. Krysset i 2014 med Frankenthaler.

De skal få stå i drivhus det første året for å vokse til raskest mulig. Hvis sneglen ikke tar dem får vi se om hvilke druer de gir om en 3-4 år.

I år har jeg spart pollen i frysen slik at jeg kan krysse Amur-1 med andre sorter. Forhåpentligvis gir den større klaser i sitt andre fruktår.

Poding anno 2015

Jeg har prøvd meg på dette tidligere men den gang prøvde jeg å pode to stiklinger med hverandre før rotdannelsen. Det var nok et stmule ambisiøst startprosjekt. I år har jeg jeg lagt på en mer moderat linje. Podekvisten skal nå føyes med en allerede etablert drueplante med en god rot slik som er vanlig med frukttrær.

Hovedårsaken til at jeg gjør det denne gangen er ikke nødvendigvis å få frem en kombinasjon som kan gi bedre avling, men at jeg skal kvitte meg med noe sorter og ønsker å benytte meg av at de allerede har en etablert rot.

I tillegg til at 2014 vår et godt år for mange av de sortene jeg har, var det også et godt år for å luke ut noen av de sortene som aldri vil komme til å fungere i min hage. Rasjonale er at hvis de ikke modnet i 2014, vil de aldri bli modne i Bergen. Sortene som jeg dekapiterer er Malingre precoce ( ikke "precoce" nok, dessverre), Beta og Aurore. Beta ble for så vidt noe som ligner spiseklar, men kom ikke høyere enn 12 i Brix. Selv med fattige 4-5 druer per ranke forble Malingre precoce og Aurore sure og harde.

Strategien for poding varierte avhengig av tykkelsen på drueranken. Hvis ranken var tykk brukte jeg kniv og skar meg ned langst siden av stokken etter at den var kuttet tilsvarende bildet under.

 

 

Hvis stokken var på størrelse med podekvisten brukte jeg et redskap som laget små puslespillbrikker av kvisten slik at de lett kunne føyes sammen (Omega grafting tool.)

 

 

Til slutt surret jeg det inn med podeteip og for sikkerhets skyld vokset jeg det i enden og over teipen med podevoks slik at det ikke skulle tørke inn. Kanskje det siste ikke var nødvendig, men siden jeg hadde begge deler tenkte jeg at det var bare å ta godt i.

 

Dette ble gjort i april, og skulle vel helst ha vært gjort mens det var varmere, men podekvistene mine hadde begynt å spire inne i kjøleskapet så jeg så ikke annen råd enn å sette i gang.

 

Slik ble det til slutt:

Hasansky sladki på Beta

 

Kuzminski sini podet på Aurore

 



Foreløpig ser det lovende ut. Knoppene er i samme utviklingsstadium som sine naboer. Ingen krise om det ikke går. Da setter jeg bare ned nye planter.

 



 



Rosevin

2014 var et godt år. Det totale antall døgngrader var svimlende 907,9 DDG(10) og 1399,5 DDG(7). Bedre enn det kan man ikke få det i Bergen. Skjønt, dette er vel strengt tatt ikke et tegn på noe bedre, snarere ett tegn på noe verre.

Bare for å illustrere mitt poeng. Her er data fra foregående år:

Ikke siden 2006 har det vært en liknende sommer.

Selvfølgelig ble det laget litt vin. Produksjonen steg markant fra 2013. De som husker det året vet at jeg stipulerte med at det skulle bli laget hele to helflasker vin i 2014. Hold på hatten...jeg laget tilsvarende 4 flasker! Det er såpass mange prosent stigning at man kan bli rent ør av det.

I tillegg til en blandingsrødvin på Skandi, Hasansky sladki og Rondo satte jeg vin på en blanding av Nordica og Mika. Disse har mye smak av "kunstig jordbær" som labruscadruene blir kritisert for og som vinkjennere rynker på nesen over. Kast druene og klipp ned rankene sa de. Men jeg har klokketro på at man skal lære av sine egne feil så jeg valgte å sette vin på dem uansett. Planen var å lage en rose og det ble det. En helt OK rose og bare et hint av kunstig jordbær. Ikke sjenerende sammen med grillmaten i alle fall.

Jeg valgte å la være å kutte ned de to rankene druene kom fra. Jeg har fjernet en del andre imidlertid, men det skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg.

Anonyme, ikke-nøytrale vintestere syntes min Foxy-rose smakte nesten som den de hadde med fra polet.

Knoppsprett 2015

Våren kommer sakte her vest i 2015. Bare en av mine planter på friland har kan sies å kvalifisere til nå. Amur-1 som jeg plantet fra frø noen år tilbake kommer tidlig i år også. Cirka 05.05 åpnet knoppene seg, men så ble det kaldere igjen og alt stoppet opp. Litt deprimerende det hele. Men...

Amur-1 sier våkner til liv. En blomsterknopp kan anes.

tilbake til knoppsprett-tabellen for å sjekke fakta. Her kan man tydelig se at det av de 6 siste årene så har knoppsprett skjedd etter 17. mai i tre av dem.
Det er altså ganske så normalt. Langtidsvarselet lover varme fra 14. mai så får vi se om druene venter til etter Nasjonaldagen i år også. En ting er i hvert fall sikkert. Vekstduken må på så snart som mulig.

2009	2010	2011	2012	2013	2014
26.04-03.05	17-24.05	29.04-07.05	18-21.05	20-25.05	22.-26.04