Status per 170612

Det har vært en vår på det jevne. Ikke spesielt varmt med mye sur nordavind i hagen, men mye fin sol Regnet nå er tilbake så da er tiden for gjøre opp foreløpig status innendørs. Ifjor regnet det mer eller mindre kontinuerlig i den samme perioden. Lokalklimatiske tiltak med varmemagasinering har sannsynligvis liten effekt i regnvær.

Antall døgngrader eller degree days er en vanlig måte å summere varme og er regnet som en god indikator på hvor godt drueplantene utvikler seg en sesong. Vanligvis summerer man snittemperaturen per døgn-10 for druer fordi de fleste druevarianter ikke vokser under 10 grader celsius (DDG-10). En del varianter med amurensis i seg vokser imidlertid også ved lavere temperaturer, anslagsvis over 7 grader celsius. Jeg regner også ut indikatoren DDG-7 for å se om den passer bedre for disse sortene.

I Bergen (Florida) til nå er 105 DDG-10 og 230 DDG-7. Til sammenlikning var DDG-10=150 og DDG-7= 354 på samme tid ifjor. Selv om indikatoren tilsier at det druene skulle ha kommet mye lenger i utviklingen ifjor enn i år. Ser ikke det ut til å stemme.

En annen indikasjon på at døgngrader fra den lokale meterologiske stasjonen alene ikke er godt nok er dato for spiring. Vanligvis skal ikke knoppene på drueplantene spire før etter 20 til 25 DDG-10. I år spirte mange varianter både rene vinifera og hybrider FØR døgngjennomsnittet i det hele tatt nådde 10 grader. Dette skyldes nok høyere lokale temperaturer på grunn av lokalklimatiske tiltak i kombinasjon med sol. Ifjor var det motsatt.

Rondo og Alioshenkin 30.06.2011

Queen of Esther 12.06.2012

Både gamle og nye planter ser ut til å ha utviklet seg ganske bra. De fleste har nådd streng to hvilket betyr at de i hvertfall har vokst 30 cm. Noen sorter slik som Hassansky sladki og Zilga ligger imidlertid klart foran.

I sum for en vel si at en ikke skal se seg blind på døgngrader. Mye sol kan kompensere for relativ lav luftemperatur. Det hjelper i alle fall på humøret...

Det skal bli spennende å se når blomstringen kommer igang. Tror nok den ligger en måned frem i tid på friland, men i drivhuset ligger det an til snarlig blomstring av Schuyler.

Druesorter 2012

Her følger en oppdatert liste over hvilke druesorter jeg nå er i besittelse av. Mange av dem har ikke kommet i bæring. Der hvor plantene er plantet flere plasser og har ulike lokalklimatiske tilpasninger er dette angitt.

Opprinnelse krysning	Sortsnavn	Plantelokalitet	Lokalklima
Europa	Solaris	Hardanger/Bergen	Friland
	Rondo	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Cabernet cortis	Hardanger/Bergen	Friland
	Queen of Esther	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Madeleine Celine	Hardanger/Bergen	Friland
	Madeleine Sylvaner	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Marechal Joffre	Hardanger/Bergen	Friland
	Aurore	Hardanger/Bergen	Friland
	Precoce malingre	Bergen	Friland
	Frankenthaler	Bergen	Drivhus
	Huxelrebe	Bergen	I potte
USA	Skandia	Hardanger/Bergen	Friland
	Beta	Bergen	Friland
	Somerset seedless	Hardanger/Bergen	Friland
	Mika	Bergen	Friland
	ES 5-8-17	Hardanger/Bergen	Friland
	Ontario	Hardanger/Bergen	Friland
	Beauty seedless	Bergen	Drivhus
	Himrod	Bergen	Mot vegg
	Trollhaugen	Hardanger/Bergen	Friland/Mot  vegg
	Schuyler	Bergen	Drivhus
Baltikum og Russland	Don Muskat	Bergen	Friland
	Zilga	Hardanger/Bergen	Friland
	Hassansky sladki	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Spulga	Hardanger/Bergen	Friland
	Supaga	Bergen	Friland
	Sukribe	Bergen	Friland
	Nordica	Bergen	Friland
	Kosmonaut	Bergen	Friland
	Moskovski	Bergen	Friland
	Alioshenkin	Hardanger/Bergen	Friland/Mot vegg
	Kuzminski sini	Bergen	Friland
	Korinka russkaja	Bergen	Friland
	Guna	Bergen	Friland
	Jubilei novgoroda	Bergen	Friland
	Kristaly	Bergen	Mot vegg
	Michurinski	Hardanger/Bergen	Friland
USA	Vitis riparia (frøplanter)	Bergen	Friland
	Vitis amurensis (frøplanter)	Bergen	Friland

Druer fra frø

Jeg har en plan. En svært langsiktig plan. Egentlig har jeg vel mange svært langsiktige planer. Dette er en av dem.

Planen består i å finne drueplanter som trives i det noe utfordrende bergensklimaet. Dette kan gjøres enten ved å undersøke hvilke druevarianter som eksisterer som passer her og teste dem ut. Eller ved å dyrke frem sine egne fra frø. Her er det igjen to ulike strategier. Enten kan man krysse kandidater med lovende egenskaper, eller så kan man leke evolusjonsbiolog og plante store mengder planter av rene varianter, se hvilke av dem som klarer seg best og deretter velge de(n) med best drueegenskaper. Denne planen baserer seg på den siste fremgangsmåten. I år prøver jeg meg på en "evolusjon light." Den involverer en del hjelpetiltak fra min side. Mest fordi det hadde vært så kjedelig å sitte igjen uten noen planter...

I vinter kjøpte jeg 200 frø av Vitis riparia og 200 frø av Vitis amurensis. Disse fikk ligge i bløt et døgn før jeg la dem i lynlåsposer sammen med oppbløtt perlitt som jeg så la inn i kjøleskapet til stratifisering. Jeg delte frøene inn i to puljer. En gruppe skulle sås ut midt på vinteren mens en annen skulle få komme opp om våren.

Kjøleskap gir en ideell stabil "vintertemperatur" som er perfekt for frø som trenger seg en litt vinter for å spire. Hvor lenge et frø må stratifiseres for å spire varierer. Druefrø trenger 6 til 18 uker ifølge forståsegpåere. Jeg lot mine ligge i 3 måneder, for sikkerhets skyld.

Problemet med å stratifisere i plastposer er soppvekst. Det kan motvirkes med desinfisering før stratifisiering. Jeg gjorde ikke det og det straffet seg nok med at del av frøene råtnet før utplanting.

Pulje en som ble sådd ut i januar spirte svært dårlig. Enten skyldtes dette at disse frøene ble tilfeldigvis mer rammet av sopp enn de andre eller så har lyseksponering og daglengde faktisk en betyding. (Dette er en påstand eg har vært litt skeptisk til siden jeg vanskelig kan forstå hvordan et frø 2 cm under overflaten kan registrere lys). Et titalls planter ble det imidlertid og amurensis viste seg klart mest spire og vekstvillig og en av dem har nå nådd to meter ute i drivhuset.

Pulje to ble plantet i april. Jeg satte halvparten av frøene i vinduet inne og halvparten i kaldveksthuset. Tilslaget inne var mye bedre enne i januar, men tilslaget ute var eksepsjonelt. Ute var det ripariafrøene som viste seg mest spiredyktige, mens inne var fremdeles amurensis vinneren. Det virker som om ALLE ripariefrøene spirte ute. Det var svært overraskende.

Denne uken ble alle ripariaplantene plantet ut i det samme feltet. De har fått god jord iblandet sand og skjellsand. (Skjellsanden strødd rundt plantene er for å holde sneglene unna.) Nå må de klar seg selv. (Bortsett fra litt vanning og klatrestøtte, selvfølgelig.) Heia, den som vinner.

Amurensisplantene er også i ferd med å bli plantet ut. Den på to meter skal få en plass helt for seg selv.

Forhåpentligvis vil noen planter forvsinne i sommer og enda flere i vinter. Neste vår vil således bli interessant, men sannhetens øyeblikk blir ikke før om 5-10 år når det første druene kommer....

Neste års langsiktige plan er å gi frøene enda hardere kår. Skal igjen kjøpe inne noen hundre frø av amurensis og riparia, men denne gangen skal jeg inkludere vår alles kjære vinifera. De skal stratifiseres ute i sandfyllte potter og deles i to grupper som enten skal spire i drivhuset eller ute i det fri. Så får vi se om frøenes egenskaper til å spire i et suboptimalt miljø gjenspeiler seg i deres evne til å vokse der.