Sugar, baby...

OK, kanskje ikke alle skjønner "Chocolate overdose"-referansen, men det var altså et bergensband og nå skal sukkerverdiene til bergensdruer fremvises. For å ha litt nytte av gjentatte sukkermålinger har jeg plottet dem over tid. Hvis man antar at sukkerstigningen er noenlunde lineær kan man da stipulere seg frem til datoen de har nok sukker. I hvert i teorien. Jeg har lagt inn noen hjelpelinjer for å illustrere dette med Skandia (Tidlig), Jubilei novgoroda, Rondo (Sen) og Beta (altfor sen).

Selvfølgelig er det sannsynlig at det foreligger "sampling error" i dette materialet siden jeg ikke kunne måle i så mange druer hver gang. Dette går tydelig frem av Skandia hvor den siste verdien som ble målt i mosten av alle druene faktisk ble betydelig lavere enn målingen før.

En slik kurve kan hjelpe med andre avgjørelser også. 2014 var den varmeste sommeren i Bergen siden man begynte å måle systematisk i 1880. De druene som ikke kommer seg over 15 Brix en slik sommer er bare å kaste.

Et unntak. Jeg lot det henge altfor store klaser på Frankenthaler i drivhuset (Jeg røsket til sutt vekk alle bortsett fra en klase som faktisk henger fortsatt) I tillegg fikk den mye meldugg som jeg ikke fikk sprayet tidsnok. Med det resultat at sukkeret steg ueeeendelig sakte. Nå har jeg lært at det ikke var så lurt.

Tid for blomster

I år er det en glede å skrive dette innlegget selv om det bøtter ned med regn over Guna-blomstene i dette øyeblikket. Blomstringene har begynt i tide, det har ikke regnet, vært passe varmt og flere av druene som jeg før ikke har fått blomster på har nå endelig fått noen små klaser.

Det som overrasker meg litt er at det er så stor spredning på blomstringen. Over en måned mellom de tidligste og de seineste. Nå skal de sies at ikke alle står like ideelt, men likevel er det en stor variasjon. På den annen side kan jo denne store variasjonen gi gjenstand for håp med tanke på produksjon av nye sorter siden dette betyr at det kan være en del å hente også her.

Her er lista:
Sort                      Knoppsprett     Blomstring             Sted

Frankenthaler	25.3.	19.5.	Drivhus	Bergen
Beauty seedless	25.3.	30.5.	Drivhus	Bergen
Amur-1	22.1.	1.6.	Mur	Bergen
Hassansky sladki		6.6.	Vegg	Hardanger
Skandia		24.6.	Vegg	Hardanger
Rondo		9.6.	Vegg	Hardanger
Skandia	28.4.	14.6.	Duk	Bergen
Mika	24.4.	14.6.	Duk	Bergen
Rondo	26.4.	16.6.	Duk	Bergen
Jubilei novgoroda	22.4.	26.6.	Duk	Bergen
Somerset seedless	24.4.	26.6.	Duk	Bergen
Madeleine sylvaner	22.4.	26.6.	Mur	Bergen
Beta	24.4.	26.6.	Friland	Bergen
Guna	24.4.	27.6.	Duk	Bergen

Det kan synes som om plantene som er er mer etablert blomstrer tidligere enn de som får sine første små klaser. Derfor tror jeg det fortsatt er håp for Guna, Jubilei Novgoroda og Somerset Seedless under duk. Det som er litt rart er at Aurore og Kuzminski enda ikke har blomstret. Der dreier det seg som sagt bare om en klase eller to så det kan være det tar seg opp.

Nå er forøvrig duken tatt vekk for i år så nå må de klare seg med vanlig bergensklima.

Madeleine sylvaner mot mur 2606

Skandia under duk 1406

Hassansky sladki mot vegg i Hardanger 0607. Løse klaser, men kommet godt igang.

Status per 15.06.14

De to siste årene har jegtelt døgngrader frem til 17.06. I år passer det seg å gjøre det 2 dager før fordi det er søndag og jeg dermed har litt tid. I tillegg så har været vært så bra i år at det er en glede å rapportere. Under har jeg angitt antall akkumulerte døgngrader for Bergen på denne tiden av året. Disse temperaturene er ikke målt i druehagen men hentet fra Yr sine sider etter målinger gjort på Florida i Bergen. Generelt kan man si at værmeldingen for Florida alltid ligger 1 grad over det som meldes for der jeg bor. På den annen side så har jeg gjort en del tiltak som nok hever temperaturen lokalt rundt druene. Forhåpentligvis betyr det at faktiske døgngrader ligger noe over målingene fra Florida

                        10 grader 7grader
                         DG10      DG7
15.06.2014      187 C      348 C

17.06.2013	138 C	266 C
17.06.2012	105 C	230 C
17.06.2011	150 C	354 C

Som du kan se stikker 2014 seg ut som svært positiv. Så bra faktisk at en del av druene har begynt å blomstre. Som en kommentar til tallene kan det være interessant å se på 2011. Der er det ganske liten forskjell på DG , men betydelig for DG10. Tilveksten i år har også vært betydelig bedre enn i 2011. Dette kan nok skyldes at det regnet mye mer i 2011 slik at man ikke fikk så høye dagtemperaturer.

Skandia i blomst 140614. Håpet om modne druer er lysegrønt.

Amurensis fra frø

I år har det gått dårlig med spiring av druefrø. Det verste med det er at jeg ikke er helt sikker på hvorfor. Det beste er at det ser ut som om det rammer alle frøeksperimentene, både de som jeg har kjøpt inn som "rene" sorter og frø fra egne druer.

Mistenker at det er stratifisering som har gått galt. Jeg har gjort det i kjøleskap. Kanskje frøene ikke hadde det kaldt nok. Kanskje de hadde de for fuktig. Eller for tørt.

Et annet alternativ er at såjorden har vært for næringsrik eller for fuktig slik at det frøene har råtnet.

Men som sagt, jeg skjønner ikke helt hva som har galt. Jeg har jo gjort det samme i noen år og det har godt bra før. Kanskje det er tilfeldigheter.

Uansett kommer jeg til å ta konsekvensen av dårlig tilslag og plante ut frøene direkte i sand og la de overvintre i drivhuset. Da vil fuktigheten holde seg passe og frøene vil få en naturlig stratifisering.

Så til et par mulige suksesshistorier. Mens mange av de små frøplantene har gått dukken er det to amurensisfrø som trives og vokser svært godt. Pga manglende fantasi heter de Amur-1 og Amur-3 foreløpig. (Amur-2 har ikke helt stukket seg frem enda).

Amur-1 har gode forhold mot garasjeveggen og kommer i år med sin første lille blomsterklase. Idag kunne jeg til og med se at et par av blomstrene har åpnet seg. Blomstene hadde arr, men støvbærerne var "hengende" som tyder på at de ikke var funksjonelle. Det vil si at planten i praksis bare har hunnblomster og trenger en annen plante for pollinering. Forsåvidt ikke så ille hvis den skal brukes i kryssinger med andre planter. Men hvis den blomstrer like tidlig hvert år bør man samle pollen fra planten man ønsker å krysse den med året før og så fryse det ned. Krever en smule planlegging.

Amur-3 er kanskje ikke så spesiell på annet vis enn at den også ser ut til å trives bra ute. Den har allerede strukket seg 30 cm selv om jeg flyttet den fra parsellen tidligere i vår. Den er også veldig lett å ta nye stiklinger av. Det gjør jo ingenting. Det artigste er imidlertid bladverket. I motsetning til Amur-1 som nesten ikke har noen fliker har Amur-3 svært dype fliker. Hvis den ikke kan brukes til noe er den i hvertfall dekorativ.

Harde fakta og myke endepunkter

Vitis amurensis plantet fra frø. Knoppsprett 22.04.

Ute truer frostnettene etter uker med uvanlig varmt vårvær. Etter å ha dekket til alle drueplantene med vekstduk, kan ikke en hobbydyrker annet enn å krysse  fingrene og håpe på varmere dager. Fortsatt vil ingen av mine naboer se meg i hagen bevæpnet med hårføner og vifteovner. Sikkert til det beste for alle parter.

Knoppsprett i Bergen skjedde i år ekstremt tidlig, dvs mellom 22-26.04, utenfor drivhus. Til sammenlikning vises data fra tidligere år.

2009	2010	2011	2012	2013
26.04-03.05	17-24.05	29.04-07.05	18-21.05	20-25.05

Det har altså ikke vært i nærheten av å skje så tidlig siden 2009. Til sammenlikning så spirer druene blant danske druedyrkere i gjennomsnitt mellom 03 og 7 mai. Det kan dessuten se ut som om det er større variasjon i Bergen enn vår naboer i sør.

Hva betyr tidlig knoppsprett utover at jeg blir nervøs for at frosten skal ta årets drueavling?

Som tidligere nevnt tror jeg det er kritisk for modning av druene at blomstringen skjer i slutten av juni begynnelsen av juli. Det er spesielt viktig at druene får vokse gjennom de vanligvis varme månedene juli og august for at dette skal være mulig. Denne påstanden passer godt med tallene fra Danmark hvor blomstringene de siste årene i snitt har skjedd mellom 28.06-05.07.

For at blomstringen skal skje så tidlig må plantene få tilstrekkelig tid til å utvikle seg. som man kan se av tallene fra Danmark tar dette i snitt 8 uker. Det er da lett å forstå at det da er problematisk hvis druene ikke spirer før 20 mai. Dette vil gjøre at blomstringene kommer 2-3 uker for sent og slikt blir det ikke vin av.

Nå er det ikke likegyldig hvilken temperatur druene har ETTER spiring. Kaldt vær er ikke bra og kan gi veksstagnasjon og sannsynligvis dårlig utvikling av blomsterknopper. Jeg dekker derfor med vekstduk ikke bare for å hindre frostskade, men for å holde temperaturen litt høyere rundt drueplantene generelt.

Oppfølging druekuriosa

Det er 26 februar og jeg klippet de første druene i hagen for et par uker siden. Ute er det 10 grader og kraftig sønnavind. Enkelte druesorter har begynt å "blø." Siden jeg ikke kan forvente noe egentlig vekst før om 2 måneder er nok det en smule tidlig. Hassansky sladki blør ikke, merkelig nok.

En drue som blør en hel del og som allerede kan skilte med Q-tip skudd er V. coignetiae.

Dette er ikke bra hvis det kommer frost siden Q-tip skudd er betraktelig mindre kuldeherdige enn lukkede knopper. Heldigvis er den en del knopper basalt på planten som ligger lengre bak i utviklingen.

Druekuriosa

Det er som kjent en rekke forskjellige arter med druer i tillegg til alle de forskjellige variantene som finnes av Vitis vinifera. Vitis coignetiae er en art med sitt naturlige utbredelsesområde i Korea og Japan samt i Sahkalin regionen i Russland som er nord for Japan.

Spesielle karakteristika for Vitis coignetiae er at vekstskuddene er rødgrønne og litt hårete. Således kan de likne litt på Kiwi (Actinidia chinensis) som forøvrig også kommer fra øst-asia, bare litt lenger sør. De egner seg visstnok dårlig til vin da druene inneholder en del bitre smakselementer, men vokser godt i temperert klima og er dekorartive både sommer og høst.

Så hvorfor skulle man bry seg om en slik drue?

Vel, dette er for eksempel en grunn:

Bortsett fra at vinteren i Sahkalin er mye KALDERE enn det vi klarer å by på her vest er sommertemperturene ganske sammenliknbare. OK så er det noe varmere i juli-september i Sakhalin, men mai og juni er varmere i Bergen. 

Dette betyr at det sannsynligvis allerede finnes en drue som skulle klar seg greit her vest og gi avling. Denne burde videre vær velegnet til å bruke i kryssningsforsøk. Det beste av alt er at Vitis coignetiae er lett å fa tak i. Du kan faktisk kjøpe frø på Impecta hvis du vil. På svensk heter den "Rostvin," åpenbart fordi vekstskuddene er rustfargede, ev. er det pga høstfargen.  Det finnes også spesifikke varianter i handel slik som Crimson glory vine og Claret cloak, men jeg har ikke sett disse på noen norsk hagesenter. De kan kanskje importeres fra EU med plantesertifikat hvis du finner en villig selger.

Hvorfor gjør jeg ikke bare det, tenker du sikkert?

Vel, jeg har gjort det med frøene og det er bare dette problemet kalt genetisk variasjon og tilslag. Det står ingen steder hvor frøene fra Impecta har blitt høstet. Det kan i teorien ha blitt plukket fra planter som vokser vilt i Sør Korea hvor vinteren fortsatt er kald, men hvor sommeren er betraktelig varmere enn noe vi kan tilby her vest. Og siden Sakhalin er et stykke unna, jeg ikke kjenner noen der og de ikke ser ut til å ha så mange nettbutikker som selger frø der borte er jeg like langt.

Bare to av mine 30 frø spirte og mens den ene døde ung vokste den andre godt gjennom sommeren selv om mye av den ble tilbrakt i drivhus. Dessverre ble den utsatt for tørke i en uke. Og død. Dvs jeg har en liten jvist med en liten rotstubbe på, men det ser ikke ut som om det kommer nye blader. Det rare var at ingen av de to som kom opp liknet på det man skulle forvente seg av Vitis coignetiae. Bladene var grønne og glatte. Liknet mistenkelig på Vitis amurensis. Men kanskje det er så stor variasjon og vi kjenner Vitis coignitea som rødtuppet og hårete fordi det er slik "Crimson glory vine" er. Nok om det.

Historien ender ikke her. Det lykkes meg nemlig å få tak i en stikling (eller tre) fra en Vitis coignetiae som vokser i Bergen. Oh, lykke. Hvilken variant der er, vites ikke, men en av de slo til og vokser fint i hagen. Denne er hårete og rustrød som kiwien som står like ved siden av.

Vil den blomstre? Kanskje ikke i sommer, men neste år er det meget mulig. Det interessante med denne er at  knoppene har begynt å svelle allerede i februar.

 Siden snittemperaturen har ligget rundt 4,3 grader den siste måneden må det bety at denne varianten ser ut til utvikle seg under svært lave temperaturen. Kanskje ingen fordel mtp vårfrost, men uansett interessant.