Blomstring 1

Foreløpig har jeg ikke vært nevneverdig plaget med for mange druer eller overraskende tidlig blomstring her vest. Da kan det greit å trekke frem en av de få lyspunktene som man faktisk har her. For selv om det har vært en relativt kald vår her, man man med relativt enkle midler holde et lite drivhus oppvarmet og benytte seg av alt det fine lyset man har på forsommeren.

Jeg har tre druer i drivhuset mitt: Frankenthaler, Schuyler og Beauty seedless. På grunn av en noe tung start etter flytting har ikke Frankenthaler og Beauty seedless kommet med blomster forløpig, men Schuyler har tålt flyttingen bedre og gav meg litt druer allerede ifjor.

Med tilleggsvarme kom knoppsprett før 1. april for Schuyler. Ekstralaget med vekstduk gjorde det litt for mørkt i drivhuset imidlertid og denne ble derfor fjernet rundt 20 april. Etter dette har vekstforholdene vært ganske ideelle i drivhuset og dette resulterte i blomstring allerede 21. mai.

Schuyler i blomst

Det vil si at Schuyler blomstret 1 måned tidligere enn ifjor og at den brukte cirka 7 uker fra knoppsprett til blomstring. Den blomstret altså 2 måneder før det er vanlig på friland her i Bergen. Det kan neppe være noen ulempe at druene får vokse i årets to lyseste måneder. Med tanke på at drivhuset mitt får lite lys fra september er dette viktig for at druene skal modnes skikkelig.

Det sies at det tar cirka 8 uker fra knoppsprett til blomstring. Som forventet er dette bare et anslag og denne tiden kan nok presses noe ned ved gode forhold. Jeg kan tenke meg at denne tiden kan kuttes ned på ytterligere en uke med noe bedre lysforhold. Jeg ser for eksempel at Hassansky sladki og Skandia mot vegg brukte 7 uker fra knoppsprett til blomstring ifjor. Hvis duken klarer å bedre klimaet tilsvarende kan man kanskje forvente seg noe tilsvarende med Jubilei novgoroda, Hassansky sladki, Michurinski, Mika og Spulga i år. (Skandia har ikke blomsterknopper og Somerset seedless tror jeg er mer varmekrevende.) Det vil i så fall gi en teoretisk mulighet for at de få druene som kommer i år faktisk modner.

Status per 17.06 2013

Nå er det vel strengt tatt 23.06 idag, men jeg ser av tidligere innlegg at jeg har gitt en oppdatering 17.06 og det må jo være et poeng å være gjennomført. Som sedvanlig så regner det på St. Hans så det gir gode muligheter til inneaktiviteter som å regne ut døgngrader i excelark. Da kan må ut fine tallrekker slik som den du ser under.

                    10 grader   7grader

17.06.2013	138 C	266 C
17.06.2012	105 C	230 C
17.06.2011	150 C	354 C

Hva er meningen med disse tallene? Som tidligere nevnt handler det om varmeakkumulasjon som igjen sies å være en indikator på hvor godt druene modner et gitt år. I mitt tilfelle handler det vel mest om druene modner eller ikke, men prinsippet er det samme. Siden noen av druene vokser allerede ved 7 grader i motsetning til den vanlige rene, europeiske vindruen opererer jeg med to indikatorer DG10 og DG7 som altså er summen av gjennomsnittet døgngrader over 7 eller 10.

Som du kan se så var det varmest i 2011, men det skal sies at dette er på grunn av en relativ varm vår som gav tidlig vekststart, men ikke nødvendigvis bedre vekst. Døgngrader er nok ikke den perfekte indikator i så måte. Snittemperaturer mellom 10 og 15 grader fra slutten av april gir i sum bedre resultater men det betyr ikke at druene liker det. Vekstmessig ser de absolutt ut som om de "foretrekker" å komme noe senere igang og at temperaturen deretter bør ligge mellom 15 og 20 grader (høyere for de mest varmekjære, de som man ikke bør prøve seg på her i Norge...)

Aurore og Madeleine sylvaner (bak)  uten duk

Det gir derfor god mening å prøve og heve temperaturen et par grader slik at veksten ikke stopper opp når den først kommer igang. I år har jeg gjort et nytt forsøk med vekstduk

Hassansky sladki under duk

Druene på friland hvor primærknoppene har overlevd ser ut som om de har kommet like langt som i 2012. Under veksttduk er imidlertid  resultatene betraktelig bedre. Mika, Jubilei novgoroda og Hassansky sladki når øyeblikkelig den øverste strengen og til og med Somerset seedles har den fine "knekken" i tuppen av skuddene som tyder på at den er i god vekst.

Det er imidlertid litt vanskelig å vite hvor mye duken hever temperaturen i snitt. Ved mye sol midt på dagen blir temperaturen nesten opp mot 10 grader høyere, men dette gjelder bare over noen timer midt på dagen. Hvis det regner derimot, er effekten minimal. Hvis man antar en gjennomsnittlig effekt på 1 grad per døgn blir DG10 181 under duken. En alternativ måte å regne på kan være å anta en gjennomsnittlig økt temperatur på 2 grader hvis det ikke regner. I sommer blir det så fall DG10 188 og DG7 311 under duken.

Mange spekulasjoner, men i sum kan man vel si at selv om våren har vært svært kald i vår ser det ut som om drueplantene raskt tar igjen det tapte hvis de får godt med varme etter at det kommer igang med veksten. Dette kan kanskje oppnås ved å dekke dem med duk den første halvdelen av sesongen. Nå gjenstår det å se om vi kan fremskynde blomstringen. Den bør være igang den første halvdelen av juli for at vi skal få mest mulig ut av vår korte sommer.

Varmesum og plantedekke

Mens vi venter på bedre druesorter og til syvende og sist, på vinen, må det være lov å gjøre forsøk på å bedre de lokale dyrkningsforholdene. Ifjor la jeg godt med svarte stener rundt plantene i egen hage, men utover dette ble det ikke gjort noe forsøk med plantedekke. Etter vanskelighetene i 2011 virker det liksom ikke så fristende.

I år kom tankene om forsøk på lokal klimaforbedring tilbake. Jeg valgte igjen å satse på vekstduk av det billige slaget. For å forhindre problemene fra 2011 valgte jeg å vente med å dekke til plantene før i i begynnelsen av mai. Rasjonalet var å unngå vind som kan være et stort problem om våren samt at duken egentlig ikke har så mye effekt før man begynner å nærme seg 10 grader. Siden vekstduk bare hever temperaturen 2-3 grader ved sol har det lite å si sålenge som temperaturene ute ligger mellom 0 og 5 grader.

For å øke levetiden på duken og holde duken litt unna plantene valgte jeg å legge en list over trestolpene og feste den et stykke fra plantene ved bakken. Steinene rundte plantene fungerte nå som en forankring for duken.

Erfaringene til nå er ganske oppløftene. Selv om jeg nok ikke kommer til å kjøpe den billige duken igjen fordi den går i stykker absolutt hele tiden, så virker den faktisk. Ved siden av rekken med tildekte druer har jeg en rad som er udekket. På nåværende tidspunkt har druene under duken vokst 20-30 cm lenger enn de andre og ved temperaturmålinger luften under duken 2-3 grader høyere ved sol 0g 1-2 grader hvis overskyet.


Hassansky sladki under duk
120613





Guna på friland 120613



 

Planen videre er at duken skal være på til druene har blomstret for å se om det kan bedre fruktsettingen. Hvis duken holder da...

 

Neste år? Plast eller flettet vekstduk som tåler litt mer enn laber bris.

Knoppsprett 2

I år var knoppspretten en tilnærmet synkron hendelse. Etter en kald vinter og vår kom endelig varmen til 17. mai. Tre dager senere spratt samtlige druer på friland som vinteren ikke hadde frosset helt tilbake.
De som det gikk bra med i Bergen var Spulga, Jubilei Novgoroda, Mcihurinski, Hassansky sladki, Skandia, Mika, Somerset seedless, Guna, Trollhaugen, Kuzminski sini, Alioshenkin og ES 5-8-17. Ikke så overraskende gikk det dårlig med en del planter i vinter. Ontario død helt. Overraskende så skjedde dette også med Kristaly og Korinka russkaja. Disse ble imidlertid kjøpt inn ifjor og var i dårlig forfatning i utgangspunktet. Videre visnet Marchel joffre helt tilbake til rota mens Madeleine sylvaner, Madeleine celine, Queen of Esther, Malingre precoce, Aurore og Moskovski tilbake til stokken.
En større overraskelse var det at Beta (som jeg trodde tålte alt!) og Sukribe visnet mye tilbake. Disse to har jeg stammet noe opp mtp å ha de en pergola. Jeg vet ikke om dette er grunnet eller om de stå mer utsatt til. I høst var imidlertid veden godt avmodnet så det er et lite mysterium.

På friland i Hardanger har tilbakeslaget vært enda verre. 4/5 er mer eller mindre døde. De som ser ut til å klare seg var ikke overraskende Hasansky sladki, Trollhaugen, ES 5-8-17, Jubilei novgoroda.  Marchal joffre klarte seg overraskende gjennom massedøden, men jeg fikk litt hakeslepp når tre vel etablert Skandiaplanter ser ut som om de har kastet inn håndkledet. I tillegg har gjenværende Solaris og Michurinski planter på podet rot takket for seg. Nå skal det sies at plassen er langt fra aktuell da den er vendt mot nordøst, undersolt om høsten og med mye vannsig i grunnen. Det blir nok ikke plantet annet enn de tøffeste sortene der i fremtiden. Hvis jeg får tak i et bedre plassert felt ryker nok hele druehagen

På en måte er det greit med slike tilbakeslag. Videre strategi blir at sorter som går helt ut tas ikke inn igjen (Bortsett fra Solaris som skal få en sjanse til) og sorter som strever, reduseres i antall og flyttes til bedre lokaliteter. Som erstatning skal jeg plante utelukkende de mest hardføre sortene slik at det med tiden kan bli en brukbar avling.

Så fikk jeg brukt Hassansky sladki-stiklingene i år også...