Elendig blomstring

I sommer har det vært en særdeles dårlig blomstring på drueplantene. Riktignok har jeg flyttet mange planter som jeg har klippet tilbake, men også de plantene som har fått stå fred har vært trist å observere. Fjorårets sommer var elendig og vinteren var hard. Dette har nok gitt lite blomsterknopper.
På mange av plantene stopper utviklingen av de gjenværende knoppene opp og de falt av nesten alle sammen i løpet av juni og juli. Dette skjedde med Zilga, Don Muskat, Solaris og Nordica som var dekket med vekstduk. Det samme skjedde med Skandia og Sumerset Seedless som ikke var tildekket.
Hos andre falt blomstene av etter blomstring. Det siste gjaldt i hovedsak Shuyler hvor det var vellutviklede blomsterklaser. Denne planten sto imidlertid i drivhus og jeg var bortreist under blomstringen slik at manglende bestøving kan være en årsak. Vannstress pga manglende vanning kan være en annen.

Hvorfor blomstene på de andre aldri utviklet seg er et større problem. Særlig siden dette innbefatter tøffe varianter som Skandia og Zilga som alltid har blomstret før. Problemet var allerede tydelig da jeg tok av vekstduken på plantene.

Trist, liten blomsterklase på Zilga som falt av da jeg rørte ved den.

Blomstringen hadde begynt, men mange av knoppene var små og falt av når man rørte ved klasen.

Jeg skyldte på sneglene.

Overalt fant jeg dette på bladene.

Sneglebæsj! Og der det er sneglebæsj er sneglene ikke langt unna.

Snegl tatt på fersken med tentaklene ute.

Ingen røyk uten ild, heter det seg, og snegler som bæsjer, de spiser. Drueplanter, tenkte jeg. Kanskje duken hadde laget et så lunt og fuktig miljø at sneglene likte seg ekstra godt og spiste det de kom over.

Det kan se ut som om sneglene liker seg under duken, men jeg tror nok ikke det er de som er skyld i den dårlige blomstringen.

Men hva kan det være da? Forklaringen tror jeg ligger i en kombinasjon av lav temperatur og mye regn.

Slutten av april var varm og resulterte i tidlig knoppsprett. Deretter gikk snittemperaturen betraktelig ned og kom ikke over 12 grader før vi var kommet 1/3 ut i juni. Siden det regnet mer eller mindre kontinuerlig i den samme perioden hadde vekstduken liten effekt siden temperaturen sjelden kommer høyere enn utenfor ved slikt vær.
En slik langtrukket vår er dessverre normalen for vestlandet, og dette gjør meg litt nedtrykt på drueprosjektets vegne. En trøst er imidlertid at det regnet mye mer en normalt er. Kanskje vekstduken vil være mer til hjelp ved normalt vårvær.

Alt er dessuten ikke like trist. I Hardanger blomstret Skandia rikelig på friland og Hassansky sladki fungerer godt overalt. Nå må jeg bare lære meg hvordan jeg skal få den til å bære så mye som mulig eller krysse den med en drue som kan gi større klaser.

Jeg har forøvrig skjønt at mens man i sydelige strøk har gode og dårlige år på vingården, tror jeg vi Bergen bare har dårlige år og uår. Det er selvfølgelig i uår man finner ut hva som virkelig er brukandes. Men nok er nok. Neste år satser jeg på et dårlig år.