Mens vi venter på vinen 3

Det er ikke bare druesaft som inneholder sukker. Faktisk kan man høste sukkerholdig væske allerede tidlig på våren allerede mens krokusen så vidt titter opp av bakken. Vi snakker om lønnesirup, eller lønnesevje, for å være mer presis.
I vår har det vært relativt perfekte forhold for et slikt prosjekt med kalde netter og relativt varme, solrike dager. Det gir mye sevjestrøm på dagtid samtidig som at knoppene ikke åpner seg.
Jeg boret et 8 mm stort hull i treet og passet på å la det skråne litt oppover. 8mm fordi det var dimensjonen på en plugg med en slange som jeg dyttet godt inn i hullet. Det lakk noe rundt, men cirka 5 dl kunne hentes ut hver dag. Siden sukkerinnholdet bare er 2 gram /100ml må det kokes inn betraktelig før det kan kalles sirup. Jeg samlet derfor inn over noen dager før jeg gikk igang med å koke sirup. Saften ble puttet i frysen etterhvert som den ble høstet.

Når man koker sirup av noen med så lavt sukkerinnhold må som sagt reduseres svært mye. Sirupen skal visstnok helst ha rundt 66% sukker. Mitt rekfraktometer går bare til 40%, men jeg skjønte snart at slike målinger er det ikke poeng i å gjøre før helt mot slutten. (Og strengt tatt ville nok litt enkel hoderegning kunne ha fortalt meg akkurat det samme.) Mot slutten skjer imidlertid alt svært fort, og det er da man må passe på. Hva sukkerinnholdet ble til slutt vet jeg ikke, men det både så bra ut og smakte forbausende godt. Den helgen ble det pannekaker med egenprodusert lønnesirup. Hele 40 ml ble det...

Kanskje ikke en fremtidig levevei dette heller.

Bergensk lønnesirup

Knoppsprett kapittel 1

For å bøte på sommerens manglende varme har jeg fått meg et lite drivhus. Huset er lite og på vår og høst blir det mye kondens på blader som igjen gjøre de lett mottagelige for sopp. Ifjor satte jeg ut en ovn på høsten som ikke bare hevet temperaturen noe, men også tørket opp luften slik at sopp ikke lenger var et problem. I år har jeg dratt det litt lenger. Drivhuset er litt undersolt på høsten så derfor ønsker jeg å bruke mest mulig av lyset på våren. Jeg startet derfor opp med ovn i drivhuset 1. mars. Selvfølgelig skulle det bli den kaldeste mars i manns minne. Men man ved da råd. Jeg kledde innsiden av drivhuset med vekstduk og plutselig var det 10 graders forskjell mellom inne og utetemperatur uten at det krevde for mye strøm, en liten grønn oase midt i frostrøyken.

Det tok likevel litt tid før druene i bakken våknet til liv. Telen var lei å drive vekk siden jeg ikke har isolert grunnen rundt drivhuset. Men jeg fikk Schuyler til å sprette før 1. april. Det er tre uker tidligere enn ifjor og det vil nok gi denne druen tre etterlengtede uker med solskinn om sommeren som forhåpentligvis fører til at den modner i september før mørket senker seg over drivhuset igjen.

Schuyler 1. april (Vekstduk festet på innsiden av drivhusveggen  gir ekstra isolerende  luftlag.)

Nå er ikke prosjektet med duk på innsiden av drivhuset helt problemfritt. Det var forsåvidt forbausende lett å legge, men det ser ut som kombinasjonen av duk og plater reduserer lysmengden for mye. Jordbærene jeg ønsket å drive frem var pistrete og tomatene som jeg kunne sette ut allerede 15. april ble det heller ikke så mye fart i.
Når kulda gav seg  et stykke ut i april valgte jeg derfor å fjerne duken og nå ser det ut som om veksten kommer seg. Tomater på enkelte av plantene har allerede knytt seg og et vakkert rødt jordbær åpenbarte seg forleden. Verdt arbeidet? Selvfølgelig. Forhåpentligvis vil det mer resultat utover sommer og høst.

Schuyler med to blomsterklaser.

Utenfor drivhusets beskyttende kokong er det imidlertid lite som har skjedd. Druene ble klippet i desember for å se om dette kunne gi noe tidligere modning. Det virker som om blødningen er mye mer uttalt i variantene med mye vinifera i seg. Har ikke lagt merke til dette tidligere. Hasansky Sladki og Skandia blør nesten ikke (Og jeg tror IKKE det er fordi de har dødd i vinter). 

Frøplantene fra riparia og amurensis jeg plantet ut på friland ifjor ser døde ut alle sammen. Kanskje en effekt av svært lite snødekke i vinter, men jeg får vel gi dem noe mer tid. Men en amurensis som vokste svært mye ifjor og som ble satt mot garasjeveggen ser ut til å være førstemann ut i år. En lite grønnbrun Q-tips trosser 4 grader og regn.

V. amurensis og mosegrodd garasjevegg